Flau over å spise?

[Løvetanten]

Hvorfor blir mange av dere flaue over å spise mat?

Ser det ofte her på forumet.

Er dere også flaue over andre basisting som sex, søvn eller dobesøk?

Dere som blir flaue over matinntaket, blir dere samtidig fornøyde med dere selv om dere undertrykker trangen til å spise?

Seriøse spørsmål.

[AnonymBruker]

Jeg kan bli flau om jeg skal spise taco sammen med en ny date. Ønsket om å fremstå som elegant og sexy er ikke helt kompatibelt med å sikle tacoskjell og strø kjøttdeig utover hele bordet.

Anonymous poster hash: 47fb4...7a8

[AnonymBruker]

Tror de som svarer i de mattrådene og så ofte må påpeke at de har spist alt for mye eller dårlig har spiseforstyrrelser og føler de må usi unnskyld til seg selv. Jeg blir faktisk sint når folk sier de har spist alt for mye når alt de har spist i løpet av en dag er ett knekkebrød, en mandarin, en halv kylling med salat og vann.

Anonymous poster hash: a4257...e56

[Løvetanten]

Det jeg lurer på er hvem man egentlig sammenligner seg med.

Slik jeg oppfatter det så lyver/overdriver/underdriver mange (her inne) om både trening, matinntak og kroppsmål. Det er forunderlig hvor mange som har "BMI i nedre grense" eller "naturlig slank midje".

Noen slår seg selv i hodet for at de ikke er ute og "brenner kalorier" i lysløypa, for alle andre er jo så flinke?

Så ser man de som svetter av dårlig samvittighet for å ha tatt seg en brødskive med sjokkopålegg, og andre som vurderer å kutte ut å spise fordi de etter sin egen oppfatning spiste for mye i helga.

Hvor sykt er ikke det?

Endret 11. november 2013 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Hvorfor blir mange av dere flaue over å spise mat?

Ser det ofte her på forumet.

Er dere også flaue over andre basisting som sex, søvn eller dobesøk?

Dere som blir flaue over matinntaket, blir dere samtidig fornøyde med dere selv om dere undertrykker trangen til å spise?

Seriøse spørsmål.

Jeg har alltid undret meg over dette. For det flaueste jeg ser er når folk ikke spiser i festlige lag. "Liker ikke" eller "er mett for jeg spiste en pølse på veien" eller noe. Seriøst? Voksne mennesket har ikke oppdragelse nok til å spise en porsjon? Å gnafse i seg med god apetitt, derimot, det er slik det skal være!

Og om du dømmer folk etter trådene har på KG så er de kjempeflaue over ting som sex og på do går de kun når de er alene hjemme. Selv om de har vært gift i 17 år.

Velger å tro dette er en liten, dypt plaget gruppe mennesker. Alternativet vil jeg ikke tenke på.

Anonymous poster hash: 4436d...919

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fordra å spise ute blant folk. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg spiser godt og skikkelig når jeg er hjemme, jeg har ikke noe behov for å unnskylde meg om jeg føler jeg spiser for mye/for lite, faktisk tenker jeg ikke slik en gang... Jeg bare liker å være i fred når jeg spiser.

Nå appellerer vel neppe den tråden veldig til meg, men ettersom hovedgreia - er du flau over å spise? - er noe jeg kan kjenne meg igjen i, svarer jeg likevel.

Jeg spiser dog om jeg er invitert i selskap eller lignende, såpass veloppdratt er jeg. Ikke så mye, riktignok, og det er en del som kommenterer hvor lite jeg spiser, men der trekker jeg en grense. Jeg smaker på maten, jeg spiser uten å verken rynke på nesa eller se sur ut, og jeg oppfører meg høflig. Det får være nok. Dessuten blir jeg ikke veldig hypp på å spise mer av at folk maser og nærmest stirrer meg i senk mens jeg spiser - tvert imot.

Jeg har heller ingen problemer med dobesøk, sex eller slike ting.

Men ja, jeg har også reagert på slike mennesker som dere beskriver her - folk som ser ut til å føle seg hevet over alt av menneskelige nødvendigheter. Det er da virkelig ikke noe å si unnskyld for, at fordøyelsen ens fungerer...? Det er jo derfor vi har toaletter!

Anonymous poster hash: 4314b...a43

[Gjest Superwoman!]

Jeg liker ikke å spise med folk. Dette kom etter jeg fikk spiseforstyrrelse (bulimi). Jeg kunne spise enorme mengder mat, for å så kaste alt opp igjen. Jeg synes det er vanskelig å kontrollere meg pga. null metthetsfølelse. Nå har jeg ikke bullimi lengre, men følelsen sitter fortsatt igjen. Jeg kan ikke fordra at folk ser hva og hvor mye/lite jeg spiser selvom det er vekke.

[QueenOfTheSidewalk]

Synes det er ok å spise med andre nå.

Før og i tenårene, likte jeg det ikke, fordi alle så på meg, enten med stygge blikk eller nysgjerrighet. Vi satt i en matsal og siden jeg hadde spist lite dagen før, stirret alle på meg. For meg var det såpass ubehangelig at jeg måtte gå å spise et annet sted. Etter det, gjemte jeg meg for å spise i mange år.

Endret 11. november 2013 av Evilposelos

[Gjest Belle âme]

Eg blir flau og skjuler det eg spiser når tynne gutter kan se meg...Derfor spiser eg aldri på skulen

[AnonymBruker]

Synes det er ok å spise med andre nå.

Før og i tenårene, likte jeg det ikke, fordi alle så på meg, enten med stygge blikk eller nysgjerrighet. Vi satt i en matsal og siden jeg hadde spist lite dagen før, stirret alle på meg. For meg var det såpass ubehangelig at jeg måtte gå å spise et annet sted. Etter det, gjemte jeg meg for å spise i mange år.

Var du den eneste i hele matsalen som hadde blitt sulteforet da, siden alle så på akkurat deg?

Eg blir flau og skjuler det eg spiser når tynne gutter kan se meg...Derfor spiser eg aldri på skulen

Hvorfor er det ille at tynne gutter ser at du spiser?

Alle disse "problemene" er jo i bunn og grunn intet annet enn en en tullete høy grad av selvsentrerthet. Som om andre folk gidder å se på/tenke på hva andre spiser? Folk flest har jo mer enn nok med seg selv og sin egen mat.

Anonymous poster hash: 47fb4...7a8

[Erazor]

Alle disse "problemene" er jo i bunn og grunn intet annet enn en en tullete høy grad av selvsentrerthet. Som om andre folk gidder å se på/tenke på hva andre spiser? Folk flest har jo mer enn nok med seg selv og sin egen mat.

Anonymous poster hash: 47fb4...7a8

En del personer har nok problemer med å spise med andre fordi de føler at de blir dømt på grunn av utseendet. Spesielt de som er eller føler seg overvektige tenker gjerne at de ikke kan spise noe uten at andre ser på dem og tror at de stapper i seg mat hele dagen. Dette kommer blant annet frem i enkelte diskusjoner på nettet der noen forteller at de blir kvalme av å se overvektige personer spise. Tynne mennesker vil gjerne unngå å få høre at de må spise mer.

Selv om et fåtall faktisk bryr seg om hva andre spiser, vil ofte de få, vokale av dem gjøre at de som allerede sliter med selvbildet foretrekker å spise alene.

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker å spise alene, i alle fall når jeg er på skolen. Derfor spiser jeg veldig lite på skolen, som også gjør at folk hele tiden maser på hvor lite jeg spiser. Men jeg spiser helt normale mengder hjemme. Og når jeg først spiser noe ordentlig mat på skolen, får jeg ofte ironiske kommentarer som "nå må du passe på at du ikke spiser for mye mat" osv. Og da føler jeg at jeg spiser for mye.

Så ja, jeg blir egentlig litt flau over å spise foran andre.

Anonymous poster hash: ee379...23c

[Løvetanten]

Jeg tenker ikke bare på det å spise foran andre, men det å generelt være flau over at man spiser mer enn et minimum.

Det synes å herske en oppfatning om at man selv kan bestemme når kroppen er sulten og hvor mye mat den trenger, og derfor ser det ut til at mange går i kjelleren når de spiser mer enn det de har bestemt seg for at kroppen skal få.

Videre er det som om kroppens signaler ikke skal tas på alvor, for om den har jo fått sine tilmålte kalorier så kan man jo umulig være sulten lengre?

Hvordan blir det sånn at man ikke lengre lytter til hva kroppen sier?

Holder du inne tisset om du var på do for bare kort tid siden? Lar du være å drikke når du er tørst? Holder du deg våken når du er trøtt?

Endret 11. november 2013 av Løvetanten

[Gjest Belle âme]

For liksom....dei er tynne! Har 0 problem med tynne jenter, det kjem vel snart

Var du den eneste i hele matsalen som hadde blitt sulteforet da, siden alle så på akkurat deg?

Hvorfor er det ille at tynne gutter ser at du spiser?

Alle disse "problemene" er jo i bunn og grunn intet annet enn en en tullete høy grad av selvsentrerthet. Som om andre folk gidder å se på/tenke på hva andre spiser? Folk flest har jo mer enn nok med seg selv og sin egen mat.

Anonymous poster hash: 47fb4...7a8

[Gjest avocadoen]

Jeg blir flau over å spise om noen med vilje glaner på meg mens jeg spiser.

Men er ikke flau over sex, eller meg selv. Jeg undertrykker heller ikke noen trang til å spise, for jeg spiser hele tiden.

[QueenOfTheSidewalk]

Var du den eneste i hele matsalen som hadde blitt sulteforet da, siden alle så på akkurat deg?

Hvorfor er det ille at tynne gutter ser at du spiser?

Alle disse "problemene" er jo i bunn og grunn intet annet enn en en tullete høy grad av selvsentrerthet. Som om andre folk gidder å se på/tenke på hva andre spiser? Folk flest har jo mer enn nok med seg selv og sin egen mat.

Anonymous poster hash: 47fb4...7a8

Jeg var den eneste som spiste lite dagen før. Det var sånn at man kunne bestemme mengden selv, kan aldri huske noe var fysisk tvang. De eldre gjorde et leven ut av at jeg spiste lite, det var nok bakgrunnen til at alle nistirret på hva jeg spiste dagen etter.

Som sagt har jeg ikke problemer med det lenger, jeg bryr meg ikke en gang om jeg en sjelden gang får et dømmende blikk.

[AnonymBruker]

En del personer har nok problemer med å spise med andre fordi de føler at de blir dømt på grunn av utseendet. Spesielt de som er eller føler seg overvektige tenker gjerne at de ikke kan spise noe uten at andre ser på dem og tror at de stapper i seg mat hele dagen. Dette kommer blant annet frem i enkelte diskusjoner på nettet der noen forteller at de blir kvalme av å se overvektige personer spise. Tynne mennesker vil gjerne unngå å få høre at de må spise mer.

Selv om et fåtall faktisk bryr seg om hva andre spiser, vil ofte de få, vokale av dem gjøre at de som allerede sliter med selvbildet foretrekker å spise alene.

litt sånn har jeg det. om jeg spiser noe sunt er jeg redd for at folk tenker at jeg bare spiser det fordi det er folk rundt meg, og om jeg spiser noe usunt er jeg redd for at folk tenker at jeg alltid spiser sånn... jeg vet jo at det ikke er mange som tenker sånn, men alikevell plager det meg.

Anonymous poster hash: 2c454...500

[Belle de Jour]

Jeg har selv merket meg en tendens i sosiale lag at noen skal klage på at de er sååå mette, at de bare må rulle hjem! Lurer på om det egentlig er en måte å forsikre alle om at man ikke har spist mye? Greit at man er mett liksom, men skjønner bare ikke hvorfor man skal gnåle om det i det vide og det brede mens andre fortsatt spiser...

[Elanore]

Jeg har ikke lest absolutt alle innleggene her nå, men svarer likevel. Jeg tror ikke dømmende tankegang om at "de føler seg hevet over menneskelige behov" etc. fører noen vei. Det handler ikke nødvendigvis om å være selvsentrert mer eller mindre bevisst, det handler nok mer om lignende mekanismer som ved sosial angst - tror jeg. Deprimerte eller folk med sosial angst kan jo fremstå som selvsentrerte, de også, men det er underliggende problemer der som gjør det slik.

Ikke at det er spesielt moro å være ærlig om det her etter å ha absorbert den gjennomgående tonen her i tråden, men føler for å gi min versjon av saken for et ærlig svars skyld. Jeg hadde en periode etter spiseforstyrrelser hvor jeg virkelig ikke ville spise rundt andre, og dette var i slutten av tenårene. Det hadde med grusomme kommentarer fra tillitspersoner gjennom oppveksten å gjøre, hvor det stadig ble poengtert at jeg var feit, spiste så usunt og lignende - dette tross undervekt. Det hele ble nok forverret av at folk diskuterte det sånn generelt og stadig begynte å kommentere det jeg spiste når jeg først virkelig ville ha noe... Man får på en måte bekreftelse rundt en paranoid tankegang som handler om selvfølelse og skam, og om at man ikke vil bli sett på grunn av den avstanden til omgivelsene som man ubevisst søker. Ond sirkel, med andre ord...

Seksualitet har ikke vært samme problemet for min del, men følelser som sorg, frykt og lignende har derimot det. Jeg vet ikke om alle disse tingene henger sammen eller om de kan spores til andre ting jeg har opplevd tidligere i livet, men jeg tror definitivt at tingene som nevnes i HI kan komme samlet som en slags sosial unnvikenhet(?) hvor man helst vil skjule alt som er menneskelig fordi man ser ned på seg selv og tenker at andre gjør det samme.

[Gjest Bell]

Jeg blir stolt av å kose meg med god mat foran andre Mye fordi jeg har slitt med spiseforstyrrelser lenge. Da klarte jeg aldri å spise sammen med andre uten å skamme meg/ sjems.

Jeg elsker å vise omverdenen at en slank og sprek jente kan kose seg med både sunn og usunn mat :D