Barn som aldri får godteri blir grådig!

[AnonymBruker]

Måtte bare få dette ut. Vet om et barn som aldri får godteri, og hun går helt amok hos andre hvis det er godteri. Hun spiser til det er tomt, og de andre barna kan ikke spare sitt, fordi da finner hun det og tar det og, og da blir det hyling og grining. Barn som ikke får av foreldrene sine blir grådig, for de spiser så mye som mulig de få gangene de kan.

Kan dere ikke gi barnet litt, slik at andres barn ikke får sitt oppspist av et lite godte-monster som ikke greier å stoppe? Det er veldig trist for et barn som får noe godt bare på lørdager, at noen andre spiser det opp før de får tatt noe.

Anonymous poster hash: 1f80b...e48

[AnonymBruker]

Okay. Når synes du det passer å begynne med å gi ungen min godteri da? Han er ca 1,5.

Anonymous poster hash: f8178...f03

[AnonymBruker]

Okay. Når synes du det passer å begynne med å gi ungen min godteri da? Han er ca 1,5.

Anonymous poster hash: f8178...f03

Barnet som stjeler godteri er 3. Jeg syns ikke en på 1.5 bør få godteri hele tiden.

Anonymous poster hash: 1f80b...e48

[Gjest Gjest]

Jeg fikk aldri godterier og brus før jeg var 4-6 år. Jeg er en meget generøs person. Alltid vært.

[AnonymBruker]

Likt i barnehagene, de som aldri får frukt går helt bananas i fruktskåla der. Enda de må lære og dele så hylskriker de når de bare får 3 ting. Uhørt. La barn få frukt og grønt hjemme, og snop. Da oppfører de seg pent når de kommer til andre og klarer å se på en snopeskål uten å stupe i den. Mine har aldri fråtset i verken snop eller frukt, for vi har snop og frukt tilgjengelig ofte.

Anonymous poster hash: 81935...0e3

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med å nesten aldri få godteri, og jeg har helt siden jeg var liten vært helt desperat etter godteri. Nå sliter jeg med bulimi, for jeg bare spiser og spiser og spiser hver gang jeg har muligheten. Mener ikke at alle ender opp på denne måten, men jeg spiste alltid ekstreme mengder godteri hos venner og på bursdager og lignende, og når jeg ble stor nok til å gå ut alene dro jeg alltid på butikken og hamstret godteri.

Anonymous poster hash: b4063...30f

[AnonymBruker]

Jeg kjenne er liten jente på 3 år som får godteri en gang i uka, og hun spiser ikke alt på en gang. Når hun gjemmer godte sitt risikerer hun at kusina stjeler det når hun er på besøk, fordi hun får selv aldri noe. Det spiller ikke noe rolle om de gir henne godteri også, hun spiser til hun ikke har mer, så tar hun de andre barnas godteri. Hvis noen har spart noe smågodt og lagt det på rommet sitt eller på kjøkkenet, tar hun det. Hun greier ikke dele, hun tar bare av andre.

Anonymous poster hash: 1f80b...e48

[AnonymBruker]

jeg sliter med det at jeg alltid må ha snop i huset. fikk aldri godteri anna enn på lørdager, å da fikk jeg en liten skål jeg kunne kose meg med. det med at jeg nå har snop hele tiden kommer nok av at jeg pleide å ta med noe av godteriet inn på rommet og lagre det, for så å spise det når jeg var trist.

Anonymous poster hash: fd9fc...6e5

[AnonymBruker]

En ting er jo at man ønsker at barnet skal spise sunt, men da kan man ikke la barnet besøke et annet barn som før lørdagsgodt. De blir så desperate at de tar fra andre, og det er ikke særlig pent.

Det barnet på 3 år som jeg kjenner som får godteri på lørdager, er kjempe flink til å dele. Jeg syns det er trist at hun som er så snill mot andre, skal måtte oppleve at noen stjeler det hun sparer, enda hun har delt noe med dem.

Hvis en som foreldre ikke vil gi barna sine godteri, så er det greit, men da kan ingen ha godteri i nærheten av barnet. Skal andre ut med masse penger på godteri fordi når barnet ser godteri, så har det plutselig ikke noe bunn i magen? Skal små jenter bli frastjålet det de er flink å sparer?

Hvis man vil skape et grådig godte-sykt barn så er det greit, men andre skal ikke straffes for det. De konsekvensene må foreldrene ta.

Anonymous poster hash: 1f80b...e48

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med å nesten aldri få godteri, og jeg har helt siden jeg var liten vært helt desperat etter godteri. Nå sliter jeg med bulimi, for jeg bare spiser og spiser og spiser hver gang jeg har muligheten. Mener ikke at alle ender opp på denne måten, men jeg spiste alltid ekstreme mengder godteri hos venner og på bursdager og lignende, og når jeg ble stor nok til å gå ut alene dro jeg alltid på butikken og hamstret godteri.

Anonymous poster hash: b4063...30f

Jeg fikk nesten aldri godterier som barn, og tildelte måltider. Nå er jeg desperat etter godterier og mat. Fråtser når jeg får sjansen enda jeg tjener penger selv og kan kjøpe når jeg vil, har jeg et unaturlig forhold til mat!

Anonymous poster hash: a9dac...524

[Anciol]

Da jeg var liten(før lillesøster ble født) fikk jeg og broren min en tv-pose på deling hver lørdag;) og en liten cola på deling:) jepp måtte dele med broren min, spiste lite snop, gav ofte broren min alt snopet mitt fordi jeg har aldri syntes at snop er så godt, selv i dag spiser jeg lite snop !

[Gjest Bud]

Jeg fikk aldri godterier og brus før jeg var 4-6 år. Jeg er en meget generøs person. Alltid vært.

Ja, du deler ut blåveis i øst og i vest du

[Gjest Gjest]

Ja, du deler ut blåveis i øst og i vest du

Ja, ikke sant.

[Gjest Magdalene]

Likt i barnehagene, de som aldri får frukt går helt bananas i fruktskåla der. Enda de må lære og dele så hylskriker de når de bare får 3 ting. Uhørt. La barn få frukt og grønt hjemme, og snop. Da oppfører de seg pent når de kommer til andre og klarer å se på en snopeskål uten å stupe i den. Mine har aldri fråtset i verken snop eller frukt, for vi har snop og frukt tilgjengelig ofte.

Anonymous poster hash: 81935...0e3

Dette stemmer overhode ikke.

Vi spiser MYE frukt og grønt hver eneste dag, alikevel er jeg sikker på at frøkna går bananas i fruktskålen i bhg.

Det samme med godteri og kaker. Vi er absolutt ikke restriktive på dette, men alikevel spiser hun til hun spyr om hun får mulighet. Hun er akkurat lik sin pappa, som heller ikke klarer å holde igjen, men spiser til godteskålen er tom.

[AnonymBruker]

Jeg fikk nesten aldri godterier som barn, og tildelte måltider. Nå er jeg desperat etter godterier og mat. Fråtser når jeg får sjansen enda jeg tjener penger selv og kan kjøpe når jeg vil, har jeg et unaturlig forhold til mat!

Anonymous poster hash: a9dac...524

Jeg kjenner meg igjen her. Fikk aldri noe hjemme om jeg ikke fikk tigd meg til noe kroner som liten (fikk aldri lommepenger, hadde en alenemor som var uføretrygdet og brukte det hun hadde til over på røyk). Nå, som voksen, kan jeg ikke få nok av smågodt og sjokolade.

Det er et ordtak: Det man får for lite av som barn, kan man siden aldri få nok av. Det føler jeg stemmer godt i mitt tilfelle.

Anonymous poster hash: 1657b...1b6

[AnonymBruker]

Meg, AB over her, må bare le litt. For i det jeg trykte svar, så så jeg at reklamen på toppen av siden var fra Diabetesforbundet: "Er du i risikosonen for å få diabetes". Svaret frykter jeg er ja....

Anonymous poster hash: 1657b...1b6

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, men i mitt tilfelle gjeldr dette middagsmat som kjøtt, saus, grønnsaker etc. Vokste opp med brødskiver og riskaker til middag men en sjelden gang lagde moren min varm middag. Da spiste jeg alltid til magen sprengte og jeg nesten spydde. Selv nå i voksen alder kan jeg ikke stoppe når jeg er behagelig mett for det henger psykisk igjen at drtte vil være det eneste ikke brødmåltiden på en uke eller 2.

Anonymous poster hash: 46d6d...dfc

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke godteri i det hele tatt da jeg var liten. Moren min var veldig opptatt av at jeg ikke skulle få i meg masse sukker. Hun laget til og med barnematen selv, fordi hun syntes det var for mye sukker i de ferdigproduserte :D Fikk frukt hvis det skulle være kos. Godteri var ikke noe jeg oppdaget før jeg begynte på skolen og de andre ungene introduserte meg for det, men jeg ble aldri noen godtegris. Med unntak av et lite godte-kick en håndfull ganger i året, så er jeg ikke særlig interessert i sukkerholdige ting som voksen heller. Kan godt proppe i meg hvis det står rett foran meg, altså, men det er ikke noe jeg har lyst på, hvis du skjønner hva jeg mener. Ingen cravings, eller noe. Det tror jeg har mye å gjøre med at jeg ikke fikk noe av det da jeg var barn.

Anonymous poster hash: 24367...abf

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke godteri i det hele tatt da jeg var liten. Moren min var veldig opptatt av at jeg ikke skulle få i meg masse sukker. Hun laget til og med barnematen selv, fordi hun syntes det var for mye sukker i de ferdigproduserte :D Fikk frukt hvis det skulle være kos. Godteri var ikke noe jeg oppdaget før jeg begynte på skolen og de andre ungene introduserte meg for det, men jeg ble aldri noen godtegris. Med unntak av et lite godte-kick en håndfull ganger i året, så er jeg ikke særlig interessert i sukkerholdige ting som voksen heller. Kan godt proppe i meg hvis det står rett foran meg, altså, men det er ikke noe jeg har lyst på, hvis du skjønner hva jeg mener. Ingen cravings, eller noe. Det tror jeg har mye å gjøre med at jeg ikke fikk noe av det da jeg var barn.

Anonymous poster hash: 24367...abf

Samme her, og slik er datteren min også. Mye kommer av vane også. Om man ikke er vant til det, om det ikke er noe "spennende" man ikke får lov til å få (jeg spiser så sjelden, så det er jo aldri i hus og frister), så har det veldig mye å si. Og spiser jeg for mye sukkersnop så blir jeg skikkelig uvel..

Min eneste greie er potetgull. Om jeg plutselig får lyst på, så kan jeg trøkke i meg en hel pose alene, og kunne sikkert også begynt på den neste. Men det er noe annet da, ikke sukkersnop på samme måte. Heldigvis så skjer det sjelden, og når det skjer er jeg ofte for lat til å stikke på butikken.

Anonymous poster hash: a4670...ace

[AnonymBruker 42]

Spennende teori :D

Jeg kjenner et barn som alltid får godteri, og oppfører seg som den mest egoistiske og grådige snørrungen på denne jord. Hva blir konklusjonen din her?

Du tror ikke dette mest sannsynlig har en sammenheng med oppdragelse da, og ikke hvilken mengde eller frekvens man får tildelt godteri?