Gjør dere noe når facebookvenner oversharer barna sine?

[Gjest *kokos*]

Hva gjør dere når bekjente på facebook deler for mye om barna sine? Har feks en bekjent som i det siste har delt mye om at barnet er under utredning, pga sinneproblemer og vonde følelser som hun stenger inne. Jenta er 5 år, og jeg synes det er horribelt av moren å fortelle verden om det jenta sliter med.

Bør jeg kommentere at hun bør verne mer om privatlivet til jenta? Sier dere fra om slike ting?

[Gjest Elseby13]

Jeg gjør ikke annet enn å blokkere personen. Samme med folk som legger ut kloke sitater og vakre gullkorn daglig. "Vennskap er et vakkert tre". Urg.

Selvfølgelig ber jeg ikke folk om å slutte å overshare. Folk må da få gjøre hva de vil.

[AnonymBruker]

Nei, jeg gjør ikke det vanligvis men jeg synes kanskje at noen burde gjøre noe i et slikt tilfelle som TS beskriver... Kan du ikke sende henne en privat melding, ts, og si at du kanskje føler hun går litt langt i å utlevere sin datter.. kan evt be henne se for seg at datteren er 10 eller 14 og om hun evt fremdeles ville lagt det ut.. Rart det der at folk føler de kan legge ut hva som helst om små barn. De er jo fremdeles egne personer som burde ha sine ups og downs for seg selv uten at foreldrene skal dele det på nette....

Anonymous poster hash: 553af...a04

[Gjest Keljo]

Jeg hadde sendt en innboksmelding.

[Gwen]

Hadde en bekjent som la ut bilde av ungen sin på 3 full av tårer og snørr, skrikende i sofaen med teksten "gutten min er syk, stakkaaar". HVORFOR STAPPER DU BLITZEN OPPI TRYNET HANS DA?! Men sletta henne bare da. Disse småbarnsmødrene elsker jo å dele alt til hverandre så de kan diskutere åpentlig om det ene og det andre. Bestevennina mi legger ut bilde av guttungen sin på snart 1 HVER DAG. Så hun tar bilde av han med telefonen hver eneste dag, og har nytt kallenavn til han hver dag også. Hun legger ikke ut noen detaljer om han da, hadde sagt ifra til henne om hun gjorde det.

[Celtic Heart]

Jeg kommenterer glatt slike ting med: Dette blir nok barnet glad for at du har delt om noen år

Nå er jeg veldig for at barn IKKE skal eksponeres på nett i noen grad. Hva andre velger å gjøre er opp til dem, og jeg kommenterer ikke hvert eneste bilde, bare så det er klart. Derimot nakenbilder, do/pottebilder og grov utlevering via tekst så klarer jeg ikke holde fingrene unna tastene.

Stakkars barn sier jeg.

[encore]

Hva kan man gjøre, egentlig?

Oppfatter mødre som såpass hårsåre at jeg egentlig bare scroller fort vekk fra "åstedet" i tilfelle de kjenner det i følehornene at jeg tenker stygge tanker om dem

[Bernardette]

Flere burde si ifra.

[Gjest Spirula]

Jeg har ikke facebook, men det har skjedd at jeg har sagt "dette behøvde jeg ikke vite" når jeg synes de har utlevert barnet i andre sammenhenger, og ser ikke bort fra at jeg kunne sagt det samme på facebook.

Endret 10. november 2013 av Spirula

[Pearl2.0]

Jeg har ikke opplevd det i så alvorlig grad som deg, men jeg tror jeg hadde sagt fra eller fått noen som hadde en nærere relasjon til å gjøre det hvis det ikke var en av de nærmeste. Når det gjelder folk med 5 oppdateringer om dagen blokker jeg dem fra newsfeeden

[ViljaH]

Jeg hadde sendt innboksmelding og bedt henne tenke seg om. Barna vokser opp i en landsby og da må alle bidra tilderes velferd. Vennskap er et vakkert tre osv (sprry, klarte ikke dy meg

[AnonymBruker]

Det spørs. Jeg har heldigvis *bank i bordet* ikke så altfor mange slike foreldre på vennelisten

Men jeg priser meg lykkelig for at mine foreldre ikke blottla meg på nettet som liten. Det skal ikke være lett for disse barna å vokse opp like anonym som min årgang.

Anonymous poster hash: 7e83a...d5a

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når bekjente på facebook deler for mye om barna sine? Har feks en bekjent som i det siste har delt mye om at barnet er under utredning, pga sinneproblemer og vonde følelser som hun stenger inne. Jenta er 5 år, og jeg synes det er horribelt av moren å fortelle verden om det jenta sliter med.

Bør jeg kommentere at hun bør verne mer om privatlivet til jenta? Sier dere fra om slike ting?

Normalt blokkerer jeg bare de som fylle newsfeeden min med irriterende ting. Men når det gjelder noe sånt hadde jeg fakisk valgt å være jenta sitt talerør, det er hun som er viktigst. Så får mor heller bare bli så sinna hun vil. Her er det snakk om barn. Jeg ville sendt en PM og forklart at både du og flere andre reagerer på hva hun skriver og at dette ikke er ting som egner seg å dele med alt og alle. Hun må tenke på den lille jenta som ikke kan forsvare seg selv. Enkelte ting er private og man kan heller snakke med gode venner og familie privat for å få støtte og råd.

Anonymous poster hash: 67521...343

[frøkenkoz]

Hva med alt det folk overshare utenom det med barn? De legger jo ut ALTmulig i livet sitt? Synes det er flaut jeg

[Tøytigern]

Hva gjør dere når bekjente på facebook deler for mye om barna sine? Har feks en bekjent som i det siste har delt mye om at barnet er under utredning, pga sinneproblemer og vonde følelser som hun stenger inne. Jenta er 5 år, og jeg synes det er horribelt av moren å fortelle verden om det jenta sliter med.

Bør jeg kommentere at hun bør verne mer om privatlivet til jenta? Sier dere fra om slike ting?

Jeg tenker at hun bør skjønne at hun utleverer seg selv med det hun legger ut på nett, når alle får innsikt i at hun ikke greier å dekke sitt barns følelsesmessige behov. Noe som kan/vil slå tilbake på henne at hun har holdt på med, når barnevern kommer inn i bildet. Så kanskje det er noe å formidle til henne, som ville fått henne å slutte å kringkaste sitt barns psykiske helseproblem?

Endret 11. november 2013 av Tøytigern

[Mohair]

Har ikke vært borti lignende tilfeller, men hadde jeg det så ville jeg garantert sagt ifra!

[Harlekin]

Hva med alt det folk overshare utenom det med barn? De legger jo ut ALTmulig i livet sitt? Synes det er flaut jeg

Facebook har blitt en slags offentlig dagbok. Jeg ville aldri klart å utlevere meg selv, barnet mitt eller familien min på den måten som enkelte gjør.

[Gjest Blåskjell]

Er det bekjente sletter jeg dem, er det nære venner sier jeg min mening.