Komplisert forhold til mamma

[AnonymBruker]

som bare ser ut til å utvikle seg til det verre.

Jeg er en dame på 39 år som er en av 3 i en søskenflokk. Min mor har INGEN kontakt med mine 2 andre søsken, jeg er vel som enebarn å betrakte da jeg heller ikke har kontakt med de.

Bestemor som bodde sammen med mamma på slutten av livet sitt døde i 2012, og mannen til mamma døde i januar 2013. Så fra å ha noen rundt seg hele tiden til ingen, vel det er nok tøfft.

Jeg forsøker å besøke henne minst en gang i mnd, eller hvertfall ikke mer enn 2 mnd mellom hvert besøk, men det blir tyngre og tyngre for hver gang.

HUn bor i et nabolag men hun holder seg for seg selv.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg ville med denne posten men jeg måtte vel kvitte meg med noen tanker og kanskje få noen tips, kan jo hende at jeg ikke er den eneste.

Når jeg er hos henne øker alkoholforbruket hennes veldig, og jeg har jo spurt hvorfor og hun sier at hun er usikker på meg, men kan ikke forklare på hvilken måte.

I dag sendte hun en gratulasjonsmelding siden det er farsdagen til min mann,på facebook, han er sjelden eller aldri der, så han hadde ikke fått med seg dette.

Hun sender meg beskjed om at hun ikke ville ha han på besøk mer fordi han ikke brydde seg om henne. Fordi han ikke svarte på FB.

Vi skal dit i jula, men min mor har ikke noe forhold til julen, da jeg bodde hjemme var julen en periode der hun og mannen var sanseløse av fyll hele høytiden, så hun har ingen julepynt, for oss er ikke dette farlig, men jeg er redd at dette blir en slik jul som jeg har vokst opp med og at mannen min og hun skal komme i tottene på hverandre. Fordi han har litt annet syn på alkohol enn henne.

Klart vi kan la vær å komme men jeg blir sittende med en ekkel følelse i magen, for da blir hun helt ensom, de fleste der hun bor har familie eller reiser bort.

å Invitere henne till oss er vel så som så men hun kom i fjor hit, kom med natttoget natt til julaften og ville hjem allerede julaften, vi fikk henne på flyet 1 juledag.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, skulle ønske jeg kunne dele meg i 2.

Det er noe av det vanskeligste jeg har å gjøre med.

Anonymous poster hash: 7bc28...1fa

[zen]

Det høres ut som om hun er veldig sårbar, defensiv, umoden og dårlig til å ta ansvar og dekke sine behov. Kanskje blir dette ekstra forsterket av alkohol, depresjon og sorg. Jeg henger meg litt opp i dette med at hun sier hun drikker fordi hun er usikker på deg, og vet ikke om det dreier seg om overdreven skepsis, paranoia eller endret virkelighetsoppfatning, men kanskje skal du tenke i de baner at fastlegen hennes burde informeres så han kan fange henne opp.

Hvor gammel er hun nå?

Jeg tenker det i utgangspunktet er best å behandle andre voksne som voksne. Ikke bend over backwards bare så de skal fortsette å styre omgivelsene sine med umodne behov og manglende vilje til å samhandle. Det er dessuten å gjøre dem en bjørnetjeneste, fordi de da ikke opplever det nødvendige space og pull for å se nødvendigheten av å endre seg. Det er klart det blir ekstra vanskelig når det er din mor, fordi du påvirkes ekstra følelsesmessig av det. Tror likevel du må minne deg selv om at hun er et voksent menneske som har ansvar for seg selv, og det er ikke noe du trenger å ha dårlig samvittighet for.

Det finnes mange teknikker du kan bruke for å gjøre det lettere for deg selv. Før du ringer henne kan du bestemme deg for det du skal si. For eksempel kan du si: "Jeg er veldig glad i deg og bryr meg om deg. Jeg skjønner godt at du har det vondt for tiden. Jeg vil veldig gjerne at du kommer hit i jula, men du er voksen og bestemmer selv. Hjemme hos oss er det imidlertid slik at (...alkohol...), og det er noe alle våre gjester må respektere. Du bestemmer selv, men som sagt vil jeg gjerne at du kommer."

[zen]

Tror også det finnes foreninger for voksne barn av alkoholikere, og der er det garantert noen som kjenner til problemstillingen og har masse gode råd å komme med.

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du, da dine foreldre var dritings hele jula?

Hvis du var et barn så hadde jeg definitivt kuttet all kontakt med henne. Det er overgrep.

Anonymous poster hash: dae1f...f43

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg vet litt hvordan du har det.

min mor er også en del deprimert, misforstår veldig lett (den facebook-episoden du nevnte høres ut som noe mamma kunne sagt), og har vanskeligheter med å ta hensyn når det gjelder diverse ting.

Hun har også bare meg, og jeg prøver så godt jeg kan å besøke henne så mye som mulig, og går mye med dårlig samvittighet og bekymringer.

Er ikke lett :/

Anonymous poster hash: f842d...b43

[Gjest Mupsi]

Du kan kanskje prøve å ordne med en besøksvenn fra Røde Kors eller få noen fra frivillighetssentralen til å hjelpe henne litt hjemme med ting slik at hun får litt selskap eller noe slikt? Ja sånn for å lette litt på din egen samvittighet.

Ellers er det noe som blir kalt den "gode ensomheten". http://www.sinnetshelse.no/artikler/ensomheten.html

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du, da dine foreldre var dritings hele jula?

Hvis du var et barn så hadde jeg definitivt kuttet all kontakt med henne. Det er overgrep.

Anonymous poster hash: dae1f...f43

Hei og takk for svar. Jeg vet ikke noe årstall for det har vel alltid vært sånn. Jeg hadde 2,5 år som jeg ikke hadde kontakt med henne, men saken er den at jeg klarer ikke å la henne gå i sin ensomhet, rett og slett, derfor valgte jeg sammen med mannen min å ta opp kontakten.

Stort sett går det bra men det er noen ganger jeg får nok.

Anonymous poster hash: 7bc28...1fa