Dere mødre som kun snakker om barna deres og ikke noe annet: dere er så kjedelige.

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av dere mødre som kun snakker om barna deres og ikke noe annet. Det eneste dere kan si når dere åpner munnen deres har med barna deres å gjøre og dere skal absolutt fortelle alle ekle detaljer om alt mulig.

Nei jeg vil ikke vite hva sønnen din eller dattera di sa i dag. Nei jeg vil ikke vite hvor mange bæsjebleier du har tatt i går. Jeg gir rett og slett faen i alt dette.

Jeg er så lei av dere. Greit at dere har barn, og jeg mener selvsagt at man skal snakke om barn i blant. Men hvis det eneste dere kan snakke om er "barn barn barn" og ikke noe annet, så orker ikke jeg å høre på det. Har dere ingen andre interesser eller noe annet å snakke om enn bare barn?

Dere er så kjedelige.

Anonymous poster hash: 18b59...b18

[Zidji]

Kunne ikke vert mer enig! Blir gal av alle på min alder (20-årene) som har fått barn og på død og liv må vise dem frem. Fb blir jo spammet av baby bilder! Og folk som aldri har vert venner samler seg plutselig i solidaritet med hverandre fordi de har fått barn og bosatt seg i hjembygda. Blir så irritert selv om jeg overhodet ikke burde bry meg

[Rotemor]

Vær "tøff nok" til å si det til de det gjelder da..

[Gjest Gjest]

Hjelpes.

Kan du ikke bare slutte og omgåes de her kjerringene?

[Gjest Keljo]

For min del er det ikke venninnene mine som er sånn, men kolleger. Alt de snakker om i lunsjen er de barna, jeg er lei av barna deres uten å ha møtt de engang.

[Pearl2.0]

Du må forstå at for mange så er barna hele hverdagen og livet deres. Da er det ikke rart de snakker om dem, har vel ikke stort annet å komme med? Du snakker sikkertom ting som skjer i ditt liv du også?

[AnonymBruker]

Husk på at noen av disse er kanskje førstemann i gjengen til å få barn, og for henne er barnet det viktigste og mest tydelige i hverdagen. Alt sirkler plutselig rundt barnet og dette er vanskelig å legge fra seg når man husker på å være sosial. Noen mister seg selv litt oppi den store omveltningen og må trene seg litt på å fokusere på andre ting. Denne treningen går selvsagt bare dersom man selv er klar over at man er slik. Men det er ikke lett. Jeg er en sånn selv, og jeg merker jeg blir sosialt usikker nå som jeg er klar over det og tenker hele tiden at nei, det sier jeg ikke for de vil sikkert ikke høre om det, noe som igjen gjør meg mer selvbevisst.

De gjør det nok ikke med vilje! Og trå forsiktig hvis du skal si fra. Særlig hvis du ikke ønsker at de skal trekke seg unna.

Anonymous poster hash: 30ce0...fd0

[Lady]

Jeg vet! haha, er så slitsomt kjedelig å høre på, så står man der bare å jatter med:p

[Gjest Crazycatlady]

Ja, enig. Greit at man prater om barna sine, men når det kun går i det så blir det veldig kjedelig.

Jeg har ikke så voldsomt mye å komme med, siden jeg ikke har barn så blir omtrent bare enstavelsesord da.

Og er det ikke barna, så er det mannen. Herregud, så dritlei en blir av å sitte der med andre kvinner på jobb for eksempel og alle bare "mannfolk altså!"

Ikke det at det er mer spennende å høre om gardiner, kjendiser, været eller annet pjatt hver eneste dag heller, men der kan jeg i det minste ha et eller annet å si.

[Gjest Riskjeks]

Du må forstå at for mange så er barna hele hverdagen og livet deres. Da er det ikke rart de snakker om dem, har vel ikke stort annet å komme med? Du snakker sikkertom ting som skjer i ditt liv du også?

Det stemmer nok, og dette er ikke sunt for noen parter. Man bør, både for egen og barnas skyld, ha et liv utenom barna også. Når man nettopp har fått barn, er det naturlig at man lever en stund i en "boble". Men etter noen måneder må man prøve å komme ut av den. Det finnes en masse eksempler på folk som fortsatt lever i "nyfødt-bobla" selv om ungene er både 5 og 10 år...

Selvsagt skal man få snakke om barna. Men man kan snakke om andre ting også. Og så kan man se an "publikum"

Jeg har barn selv, men synes det er fryktelig kjedelig med folk som BARE vil snakke om barn.

[Gjest Trolletrine]

Man snakker jo om det som interesserer en - hvorfor plager det deg så mye, TS? Noen digger katter og snakker bare om det, andre snakker om strikking osv. Hva så? Du er sikkert en voksen person, og ingen tvinger deg vel til å delta i samtaler du ikke liker. Folk er forskjellige - Get over it.

[ViljaH]

Er enig- det er noen damer som bare må snakke kun om barn og familieliv, og ikke bryr de seg om å sette en morsom schwung på det heller, bare langt, sakte tjat. Jeg prøver å unngå dem, men lykkes ikke alltid.

[Alice123]

Men disse kjedelige menneskene som bare snakker om ungene sine (ned til hver inste bæsjebleie), var ikke de ganske kjedelige før de fikk barn også?

[Gjest Gjest]

Du må forstå at for mange så er barna hele hverdagen og livet deres. Da er det ikke rart de snakker om dem, har vel ikke stort annet å komme med? Du snakker sikkertom ting som skjer i ditt liv du også?

Det er jo litt skummelt at det er sånn da.

[ViljaH]

Man snakker jo om det som interesserer en - hvorfor plager det deg så mye, TS? Noen digger katter og snakker bare om det, andre snakker om strikking osv. Hva så? Du er sikkert en voksen person, og ingen tvinger deg vel til å delta i samtaler du ikke liker. Folk er forskjellige - Get over it.

Det går an å være litt allround i blandet selskap, ikke bare tyte enspora om det nå er om barna, gubben, hest, fotball, you name it. Og nei, det går ikke an å alltid velge, man har kolleger og familie som man må omgås.

[Kassiopeia]

Kunne ikke vert mer enig! Blir gal av alle på min alder (20-årene) som har fått barn og på død og liv må vise dem frem. Fb blir jo spammet av baby bilder! Og folk som aldri har vert venner samler seg plutselig i solidaritet med hverandre fordi de har fått barn og bosatt seg i hjembygda. Blir så irritert selv om jeg overhodet ikke burde bry meg

Det var da voldsomt! Hele innlegget ditt var utrolig kvalmt, men det jeg har uthevet tok kaka. Hva har du i mot at mødre treffes slik at barna deres kan leke med hverandre, selv om de ikke var venner før de ble foreldre? Jeg er visst en av dem som plager deg sånn, og for meg som dessverre ikke hadde noen venninner før jeg ble mor har det vært en enorm redning å møte andre i samme livssituasjon. Jeg er overlykkelig over og ha fått meg venner, og selv om det var småttisene som var grunnen til at vi alle møttes, så betyr ikke det at vennskapene trenger å bety noe mindre. Facebook blir forresten spammet med folk som skryter over at de skal å trene, at de har vært så flink å lage middag eller vaske over gulvene, at de drikker i helgene og diverse andre ting like mye som babybilder blir spammet. Det er liksom facebook i et nøtteskall....

Skal være en enig med ts at det er irriterende med folk som bare snakker om barna deres, hadde blitt gal i hodet selv av å høre på en person som bare kan snakke om et eneste tema.

[Zidji]

Var ikke meningen å gjøre deg fysisk dårlig Jeg sier jo at jeg ikke burde bry meg så det er jo min egen feil at jeg lar meg irritere. Og jeg er da klar over at fb blir spammet av andre ting, gud bedre, men det var da ikke det som var tema her

[Gjest Trolletrine]

Det går an å være litt allround i blandet selskap, ikke bare tyte enspora om det nå er om barna, gubben, hest, fotball, you name it. Og nei, det går ikke an å alltid velge, man har kolleger og familie som man må omgås.

Vi har vel alle opplevd å "måtte" delta i samtaler vi ser på som gørrkjedelige. Selv hater jeg dypt og inderlig håndarbeid, og jobbet i flere år med en som levde og åndet for det- og selvfølgelig elsket å prate om det. Temmelig kjedelig når det var kun oss to på jobb, og vaktene varte 10 timer. Men hva så? Mennesker har ulike interesser, og bra er vel det. Klart man kan mene at folk som kun snakker om barna sine er kjedelige, men det betyr bare at TS føler det. En annen mor syns kanskje at det å snakke om barna sine er det beste samtaletemaet som finnes. På samme måte som jeg syns det er gørrkjedelig å måtte delta i samtaler om bilmotorer....Kjedelig for meg, fantastisk spennende for mannen min.

Uavhengig av om folk er ensporet eller ei - hvorfor er det tydeligvis så tungt å respektere at vi er ulike? Man sitter sjeldent i så lange samtaler med folk som har så ulike interesser, at det burde bli et problem i hverdagen. Istedenfor å bruke tid på å irritere seg på noe man likevel ikke kan forandre, kan man vel heller være glad på andres vegne at de brenner for noe? Verden står ikke på pinne for noen av oss, og noen ganger kan vi ha godt av å være litt romslige ovenfor andre. Mener jeg;-)

[Teeny]

Sikkert ikke så heldig at barna blir eksponert sånn på den måten.

[Pearl2.0]

Det er jo litt skummelt at det er sånn da.

Jepp, det burde ikke være slik.