Hvordan slutte å slå kjæresten

[AnonymBruker]

Hei

Jeg ser mange tråder om menn som slår og kvinner som blir slått i denne tråden. Problemet mitt er nemlig motsatt av det. I mitt forhold er det jeg som slår (jeg er jenta i forholdet.)

Kjæresten min har aldri slått tilbake, Han trekker seg enten unna, holder hendene foran seg eller holder meg fast rundt håndleddene.

Intellektuelt sett vet jeg at det jeg gjør er galt. Jeg vet at han ikke fortjener å bli slått, og jeg vet at det bare er et tidsspørsmål før han får nok og enten drar til meg, eller drar fra meg.

Jeg har ADHD, noe jeg trodde kunne forklarer oppførselen min, men sykdommen kan egentlig ikke det. For jeg slår jo ikke barn, fremmede eller dyr. Så jeg kan jo strengt tatt kontrollere det.

Så hvorfor klarer jeg ikke det når det kommer til kjæresten min? Hva kan jeg gjøre for å slutte? Å love ham eller meg selv at jeg aldri skal gjøre det igjen har ikke virket. Det løftet har blitt brutt så mange ganger at jeg har sluttet å love det.

Anonymous poster hash: d4d62...656

[Gjest Whitestripes]

Du trenger terapi. Å skylde på ADHD nytter ikke, for som du selv sier, du klarer å kontrollere det ellers. Kryp på dine knær å be kjæresten om tilgivelse eller gjør det slutt. Ingen fortjener å bli slått, og det er aldri, aldri greit å slå. Håper egentlig han dumper deg.

[AnonymBruker]

Du trenger terapi. Å skylde på ADHD nytter ikke, for som du selv sier, du klarer å kontrollere det ellers. Kryp på dine knær å be kjæresten om tilgivelse eller gjør det slutt. Ingen fortjener å bli slått, og det er aldri, aldri greit å slå. Håper egentlig han dumper deg.

Da kommer jeg til å krype på mine knær og tigge om tilgivelse. Han har sagt at han ikke kommer til å slå meg. Han slår ikke jenter.

Deretter kommer jeg til å gå i terapi. Helt til jeg er sikker på at det aldri kommer til å skje igjen.

Anonymous poster hash: d4d62...656

[AnonymBruker]

Du trenger terapi. Å skylde på ADHD nytter ikke, for som du selv sier, du klarer å kontrollere det ellers. Kryp på dine knær å be kjæresten om tilgivelse eller gjør det slutt. Ingen fortjener å bli slått, og det er aldri, aldri greit å slå. Håper egentlig han dumper deg.

Det var nå unødvenig når TS faktisk prøver.

Tror nok du trenger å lære en annen uttrykksform enn å slå når du blir opprørt, kanskje du kan høre med fastlegen din, kanskje det finnes kurs eller du kan kanskje bli henvist.

Anonymous poster hash: 2d47d...ace

[Gjest Whitestripes]

Da kommer jeg til å krype på mine knær og tigge om tilgivelse. Han har sagt at han ikke kommer til å slå meg. Han slår ikke jenter.

Deretter kommer jeg til å gå i terapi. Helt til jeg er sikker på at det aldri kommer til å skje igjen.

Anonymous poster hash: d4d62...656

Så bra! Det første skrittet er å innse at du har et problem, og at bare du kan gjøre noe med det. Håper du kan finne en løsning på agresjonsproblemene dine.

[Krinoline]

Det kan være tegn på dyptliggende aggresjon som bunner i helt andre relasjoner, men som du bare får til å uttrykke i deres forhold. Det kan være lurt å lese om sinne og tilknytningsteori, eller å ta kontakt med en psykolog som kan hjelpe deg å sortere i dette. Det er ditt ansvar å løse dette, og du komme til å miste kjæresten din (og eventuelle fremtidige kjærester) dersom du ikke løser dette problemet. Ta tak i det nå, la innlegget ditt her være første skritt. Det går fint an å bli kvitt denne atferden, men gjør det før du får altfor mye å skamme deg over.

[Gjest Whitestripes]

Det var nå unødvenig når TS faktisk prøver.

Tror nok du trenger å lære en annen uttrykksform enn å slå når du blir opprørt, kanskje du kan høre med fastlegen din, kanskje det finnes kurs eller du kan kanskje bli henvist.

Anonymous poster hash: 2d47d...ace

Hvorfor var det unødvendig? I en tilsvarende tråd med motsatte roller, råder vi alle TS til å komme seg vekk. Jeg mener det samme gjelder når det er en kvinne som slår.

[spinnwild]

Om du ikke klarer å slutte når du ser hva det gjør med han, så bør du bryte forholdet for da er ikke de rette følelsene der.

Jeg har slått før, forsto ikke hva jeg gjorde før han forklarte det for meg. Det ble slutt med slåinga, fordi jeg vil han godt - ikke vondt. Problemet ligger i den som slår, og det finnes alltid en løsning. Vær ærlig med deg selv, og finn ut hvorfor du slår, først da kan du ta tak i problemet.

[AnonymBruker]

Det er en stor psykisk belastning å bli slått av partner uavhengig av kjønn. Spesielt for menn som i tillegg til å bli slått opplever lite støtteapparat rundt partnervold og som ofte sitter igjen med følelsen av å mislykkes som mann når en kvinne slår. (Mange tør ikke å slå tilbake fordi "menn skal ikke slå kvinner"). De kan også risikere å ikke bli trodd/dømt av de rundt han hvis han sier i fra. Derfor er det ekstra vanskelig for menn å "komme seg unna". Derfor tror jeg du lager stor skade av å, ikke bare vite om problemet, men å fortsette!

Hadde jeg vært deg hadde jeg dratt og oppsøkt hjelp, med en gang! Det du gjør er ekstremt uakseptabelt. Håper som nevnt ovenfor at han klarer å komme seg vekk fra deg! Helst før enn senere.

Anonymous poster hash: f4dd5...7f4

[AnonymBruker]

Jeg har adhd men slår ikke. Gå til terapi, det er garantert noe i deg som plager deg, lykke til

Anonymous poster hash: 8bb06...2fb

[flinkeceline]

Du må helt klart til terapi.

[HedvigR]

Bra at du selv innser at du bør gå til terapi, det virker absolutt som løsningen.

I mellomtiden synes jeg faktisk du bør holde deg litt unna kjæresten din, så godt som det er mulig. Som noen nevnte, det å bli jevnlig slått av partneren sin burde INGEN oppleve, og selv om du kanskje ikke volder noen stor fysisk skade på ham så vil jeg mene det tærer mer på forholdet enn at du er borte en stund.

[AnonymBruker]

Jeg har/hadde lett for å gjøre det samme, eller i det minste ha et sterkt ønske om det. For min del vet jeg hva grunnen er, nemlig at da jeg var yngre kranglet jeg veldig mye med faren min. For å avslutte det hjalp det ikke å snakke rolig, ikke gå sin vei, ikke rope, ikke diskutere, ikke slutte å svare - bare å virkelig skrike og slå til han faktisk skjønte at jeg ikke orket mer.

Jeg går til psykolog selv, ikke bare av den grunn, men jeg tror ikke det er en automatisk løsning. Det er ikke slik at dersom du snakker om det så går det over, man må finne løsninger. Man kan starte med å tenke over hvilke situasjoner som får deg til å ville slå. Er det hver gang dere småkrangler, eller når det har pågått lenge, du er så sur og frustrert at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg? I mitt tilfelle var det sistnevnte, så jeg måtte jobbe med å ikke komme til det punktet i det hele tatt. Kjæresten min også. For selv om det er jeg som er hovedproblemet så var det også slik at han presset meg til bristepunktet før det skjedde. De få gangene det virkelig tipper over for meg prøver jeg å enten gå min vei, eller å få ut frustrasjonen på en annen måte. Det jeg fort ender opp med å gjøre er å kaste noe rundt meg i bakken eller veggen, det hjelper faktisk veldig mye (pleier å gå min vei etter det, blir litt sånn; frustrert - få ut frustrasjon - være alene og roe seg ned). Lurt? Nei... Men bedre enn å slå. Har for øvrig en venninne med litt temperament som fort slår i veggen eller noe som gjør vondt. Det passer ikke meg helt, men så lenge man finner noe som hjelper litt så...

Anonymous poster hash: b79ce...5b9

[Steinar40]

Slå andre er selvfølgelig helt uakseptabelt.

Men når dette allikevel skjer; betyr ikke det egentlig at paret passer dårlig i sammen?

Hvis den andre parten irriterer en så mye at man slår, så må det være noe alvorlig galt med relasjonen, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Det å skylde på ADHD er bare teit. Jeg har en kjæreste som har ADHD, han klarer å styre seg. Hvis vi krangler, og jeg dytter han, slår han heller noe annet enn meg. Han har aldri skadet meg på noe som helst måte. Så det å skylde på ADHD, som samboer sier selv som har det, er bare for å ha noe å skylde på for å ikke få skylda eller noe sånt.

Anonymous poster hash: 35c13...056

[AnonymBruker]

Hei

Jeg ser mange tråder om menn som slår og kvinner som blir slått i denne tråden. Problemet mitt er nemlig motsatt av det. I mitt forhold er det jeg som slår (jeg er jenta i forholdet.)

Kjæresten min har aldri slått tilbake, Han trekker seg enten unna, holder hendene foran seg eller holder meg fast rundt håndleddene.

Intellektuelt sett vet jeg at det jeg gjør er galt. Jeg vet at han ikke fortjener å bli slått, og jeg vet at det bare er et tidsspørsmål før han får nok og enten drar til meg, eller drar fra meg.

Jeg har ADHD, noe jeg trodde kunne forklarer oppførselen min, men sykdommen kan egentlig ikke det. For jeg slår jo ikke barn, fremmede eller dyr. Så jeg kan jo strengt tatt kontrollere det.

Så hvorfor klarer jeg ikke det når det kommer til kjæresten min? Hva kan jeg gjøre for å slutte? Å love ham eller meg selv at jeg aldri skal gjøre det igjen har ikke virket. Det løftet har blitt brutt så mange ganger at jeg har sluttet å love det.

Anonymous poster hash: d4d62...656

Å skylde på ADHD er vel en dårlig unnskyldning? Hvorfor han ikke har gått ifra deg for lenge siden, kan en jo lure på. Skaff deg hjelp eller avslutt med kjæresten. Du må da føle deg som en stor taper som slår mennesker? Du er veldig klar over hva du gjør, ellers hadde du ikke skrevet her, så hvorfor tok du ikke tatt tak i dette første gangen du slo? Jeg håper han tar til vettet og går ifra deg snart, for dette er forferdelig å leve i.

Anonymous poster hash: 9f11c...7fa

[AnonymBruker]

Det var nå unødvenig når TS faktisk prøver.

Tror nok du trenger å lære en annen uttrykksform enn å slå når du blir opprørt, kanskje du kan høre med fastlegen din, kanskje det finnes kurs eller du kan kanskje bli henvist.

Anonymous poster hash: 2d47d...ace

Hvis det var mannen som slo hadde du nok uttalt deg annerledes. TS utfører en sadistisk handling, hun vet hva hun gjør.

Anonymous poster hash: 9f11c...7fa

[AnonymBruker]

Slå opp med han! Stakkars fyr!! Får helt vondt inni meg.

Ta å skjerp deg TS, du fortjener han ikke. Han fortjener noe bedre.

Anonymous poster hash: 9fc73...1fa

[AnonymBruker]

Det kan være tegn på dyptliggende aggresjon som bunner i helt andre relasjoner, men som du bare får til å uttrykke i deres forhold.

Jeg tenker det samme som Krinoline. Selv har jeg opplevd omsorgssvikt som barn og en av konsekvensene er angst og panikkanfall nå i voksen alder, men de kommer kun når jeg er sammen med samboeren min.

Min teori er at det er kun i nærheten av samboer at underbevisstheten min føler seg trygg nok til å la "all dritten" komme opp til overflaten. Kanskje kan det være noe lignende i din situasjon? Jeg vil uansett råde deg til å begynne i terapi, kjæresten din fortjener ikke slik behandling.

Anonymous poster hash: b29b3...fd2

[AnonymBruker]

Det var litt artig å lese forskjellen på noen svar her og de svar som ble gitt i tråden "Mannen min slo meg" Kanskje en tankevekker for mange?

Anonymous poster hash: 9f11c...7fa