Hvor raskt prøve igjen etter SA/MA?

[AnonymBruker]

Fikk igangsatt abort med cytotec etter påvist MA i uke 11 (4 dager siden). Nå er jeg så utålmodig etter å prøve igjen; det tok ett helt år å få det til og jeg er ikke så ung lengre så jeg har ingen tid å miste. De ringte fra sykehuset dagen etter, og da sa damen at det var ikke noe å vente med, det var bare å prøve så snart jeg var ferdig å blø. Ser på nettet at man bør vente noen sykluser- hva er sant?? Er det større sjanse for å miste igjen hvis man prøver for tidlig?

Og når blir kroppen "normal" igjen?

Hilsen fortvilet

Anonymous poster hash: 0ce55...ab0

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er utålmodig! Etter min SA fikk jeg beskjed av gynekologen om å vente på en menstruasjon før vi prøvde igjen, men har som deg inntrykk av at det blir sagt veldig mye forskjellig. Jeg fikk tilbake mensen til ca vanlig tid etter SA, og har hatt mer regelmessig mens enn noen gang etter det. Har dessverre ikke blitt gravid igjen selv om det har gått et halvt år, så prøver fortsatt. Håper spiren sitter snart, lykke til!

Anonymous poster hash: c7d2e...3ba

[Huttetugla]

Jeg har fått beskjed om at de fleste leger har gått bort i fra tankegangen om at kroppen trenger å vente etter en SA/MA. Du blir ikke gravid igjen før kroppen er klar for det uansett. Lykke til.

[Gjest MammatilTiana]

Jeg har hørt at man burde vente en syklus først. Tror ikke det er større sjangse for å miste igjen selv om du blir fort gravid igjen! Man mister jo fordi embryoet ikke er levedyktig

[Gjest Keljo]

Jeg tror jeg bare hadde begynt å prøve igjen med det samme.

[Gjest Sobril]

Jeg fikk også beskjed om å bare prøve. At dette med å vente er noe fra gammelt av for lettere å fastslå hvor langt man er på vei.

[Ninakanin]

Jeg mistet med cytotec og utskrapning i mai. Vi ventet til september for å få kroppen i gjenge og ikke minst bli mentalt sterke nok til å tåle en eventuell skuffelse til.

Det varierer veldig med rådene, så mitt er å følge magefølelsen din!

[AnonymBruker]

Flere fagfolk sier bare å kjøre på og at det ikke er noen grunn til å vente.

Anonymous poster hash: 6e02d...ac8

[pusilus]

Hadde sentoppdaget MA, med fødsel og utskraping januar 11 og mars 11 var vi i gang med ny ivf-innsetting som endte i tidlig sa. Etter det ventet vi til oktober og har nå ei lita 2012 sommerjente.

Det viktigste oppi dette er vel at man selv må kjenne seg klar til å starte på nytt igjen.

[AnonymBruker]

TS her... Takk for gode svar. Kjenner at jeg er helt klar for å prøve igjen, men fullstendig følelsesløs i forhold til et nytt foster i magen. Dersom jeg blir gravid igjen, blir det ingen tilknytning før jeg kjenner et spark! Dette fordi jeg ikke tør stole på kroppen min lenger, og fordi jeg vil beholde en distanse i tilfelle det skulle skjære seg igjen. Man blir realist når man har gått i ukesvis med ømme pupper, kvalme og et dødt vesen i magen. Er jeg klar? Ja klar for graviditet men ikke klar for det psykiske.

Anonymous poster hash: 0ce55...ab0

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sa i begynnelsen av september. Gynekologen sa at det kunne være greit å vente en syklus før vi prøvde på nytt, fordi hun sa det var en ørliten økt sjanse for ny sa hvis man ble gravid igjen før livmorslimhinnen har fått bygd seg helt opp igjen. Jeg har lest en del som sier i mot det hun sa, men jeg valgte å høre på henne. Det hun sa som var enda viktigere er at vi burde vente til vi var psykisk klare. Det er en ganske stor påkjenning om jeg skulle begynne å blø igjen under en ev ny graviditet (selv om det skulle vise seg å være ufarlig). Derfor anbefalte hun at vi skulle prøve å få det litt på avstand.

Vi er igang igjen med prøving nå. Jeg vil fortsatt gjerne ha barn, og det er bare en måte å få det på, så man må jo til slutt våge å prøve på nytt. Selv om sa'en ikke er det verste jeg har opplevd, er det en helt spesielt forferdelig opplevelse, både fysisk og psykisk, så det er klart jeg er redd for at det skal skje igjen.

Anonymous poster hash: 04d17...317

[Fado]

Jeg fikk beskjed hos en lege at jeg skulle vente en syklus hos en annen minst to. Jeg tror uansett jeg hadde ventet minst 1. Første menstruasjon etter ma/sa'er var ganske kraftig med litt koagulert blod - tror det var litt opprydding på gang.

[pusilus]

TS, jeg slet veldig med å glede meg/tro på graviditeten som endte bra, det var vel først etter uke 28-30 det begynte å synke inn selv etter hyppige ul/hjertelydkontroller og åpen dør hos jordmor. Det var nok en forsvarsmekanisme som flere med meg har når det har skjært seg før og man ikke stoler på kroppen sin lenger (gikk selv med dødt foster i fire/fem uker uten et eneste tegn på at noe var galt)