Har du feilet som menneske dersom facebookstatusen din ikke får verken likes eller kommentarer?

[Gjest Badebuksa]

Verdens lengste trådtittel, jeg vet..

Men har man feilet som menneske dersom facebookstatusen din ikke får verken likes eller kommentarer? Er man ikke da ekstremt kjedelig, viggo venneløs, hatet av alle eller noe sånt?

[AnonymBruker]

Verdens lengste trådtittel, jeg vet..

Men har man feilet som menneske dersom facebookstatusen din ikke får verken likes eller kommentarer? Er man ikke da ekstremt kjedelig, viggo venneløs, hatet av alle eller noe sånt?

Jeg tør å påstå at jeg har sunt nettvett, og på de årene jeg har hatt facebook så har jeg til dags dato ikke lagt ut noe status. Jeg har bare et par bilder som ser helt ok ut, og jeg trykker som regel kun liker og skriver av og til "God tur!" til folk som skal reise "Fint bilde", "Gratulerer med dagen!" osv. Men ja, jeg skal innrømme at jeg hadde følt meg som en taper, noe som også er litt av grunnen til at jeg ikke tør å legge ut status heller.

Anonymous poster hash: 33beb...020

[Red-Ruby]

Nei, Facebook reflekterer egentlig ikke livet mitt i det hele tatt.

Men jeg kan skjønne at noen hadde følt det er litt kjipt, fordi grunnen til at man deler og skriver på facebook er som regel at man vil bli hørt og sett. På en måte virker det som når du sier noe høyt i en vennegjeng og ingen hører eller svarer.

[Gjest Badebuksa]

Jeg tør å påstå at jeg har sunt nettvett, og på de årene jeg har hatt facebook så har jeg til dags dato ikke lagt ut noe status. Jeg har bare et par bilder som ser helt ok ut, og jeg trykker som regel kun liker og skriver av og til "God tur!" til folk som skal reise "Fint bilde", "Gratulerer med dagen!" osv. Men ja, jeg skal innrømme at jeg hadde følt meg som en taper, noe som også er litt av grunnen til at jeg ikke tør å legge ut status heller. Anonymous poster hash: 33beb...020

Nå satte jeg det litt på spissen, og jeg mener at man ikke har feilet som menneske men det må da være en ekkel følelse? Broren din kommenterer andres status, men ikke din? Vennene dine ignorerer deg på facebook?

Er det grunn til å kjøpe ræva julegaver til dem?

Litt tullete, men kanskje det er en fin test for å se hvor kul, vellykket og populær man er; legge ut status på facebook (en sånn kjedelig en, hva du sspiste til middag f.eks) og se OM du får likes eller kommentarer.

[Gjest Badebuksa]

Nei, Facebook reflekterer egentlig ikke livet mitt i det hele tatt.

Men jeg kan skjønne at noen hadde følt det er litt kjipt, fordi grunnen til at man deler og skriver på facebook er som regel at man vil bli hørt og sett. På en måte virker det som når du sier noe høyt i en vennegjeng og ingen hører eller svarer.

Ja, facebook er jo viktig i dagens samfunn. Og det er som du skriver en grunn til at man lager en status på facebook. He he, ja, det med vennegjengen kan stemme. Bare at det heldigvis er lite sannsynlig da.

Men hvor alvorlig skal man ta facebook? Det er jo ekte, menneskene er ekte, reaksjonene er ekte. Dersom familie/venner overser deg på facebook, så kan man regne med at det kanskje er litt sånn at du er den kjedelige/teite, at det er på tide å få seg nye venner eller noe?

[AnonymBruker]

Jeg er facebook newbe, og må si at dette med "liker" gjør at jeg har fått helt avsmak, og mistet interessen for facebook rimelig kjapt. At "alle" skal "liker" og eller kommenterer bilder og tekst venner legger ut- nesten med en gang, og at folka ofte legger inn bilder av seg selv, stadig nye profilblder, som alle "liker" Bekreftelse, og dobbelbekreftelse og anerkjennelse. Kommentarene er jo ut av denne verden positive! Puh, er det mulig! Det byr meg helt imot.

Anonymous poster hash: 95c19...4de

[Gjest Badebuksa]

That's facebook!

Endret 9. november 2013 av Badebuksa

[Gjest Hyssingen]

Folk liker, og folk liker ikke. Jeg har en status på profilen min med over 20 likes, jeg har kun skrevet "kjøttboller på fatet, høy partyfaktor"

Er rimelig tilfeldig hva folk liker innimellom. Jeg bare ser på meg selv og de tingene jeg har "likt" I går likte jeg et bilde av et prinsesseplaster, men hoppet over å like et bilde av en nyfødt baby.

Plasteret fikk meg til å smile, det gjorde ikke babyen.

Folk tar face for seriøst.

[Erazor]

Det har dessverre blitt sånn at mange føler at de trenger den bekreftelsen og følelsen av suksess det gir å få mange kommentarer og likes på Facebook. Selv om jeg godt forstår at det kan kjennes godt at andre legger merke til en, så tror jeg det er viktig å ha et nyansert syn på det.

Samtidig er det nok ikke like enkelt for alle å se bort fra det, spesielt ikke dersom man er i et miljø der kommentarer og likes regnes som mer eller mindre ensbetydende med at man er populær. Da kan det føles vondt å ikke få dette på lik linje med det andre gjør.

Jeg tror det beste er å prøve å ta dette med en klype salt. Gled deg over de gangene du får kommentarer og likes, og ikke bry deg om de gangene du ikke får det. Tenk over hva du poster, og om dette er noe som interesserer andre. Tenk over hvorfor du poster. Gjør du det for å få likes, eller fordi det er noe du faktisk har lyst til å poste?

[AnonymBruker]

Tror hverken jeg eller mine venner har feilet som menneske.

Jeg er meget bevist på hva jeg legger ut. Aldri private ting. Mine venner varsler hyttetur, sydentur,dusjing,og alt det perfekte i livet.

Jeg kan legge ut andre ting som nyheter,politikk. Det er de samme vennene som trykker liker,men de er få av de. Virker som de perfektemenneskestatusoppdateringer ikke bryr seg om noe annet enn det.

Jeg kommenterer selv ikke, eller trykker liker på disse tegninger av hjerter eller hva det må være som alle legger ut. Sikkert jeg som er sær

Anonymous poster hash: c9b06...492

[AnonymBruker]

Da har jeg feilet som menneske. Jeg får sjelden liker eller kommentarer.

En gang jeg postet et bilde av meg selv med en baby i fanger (fikk lov av babyens eier, familierelasjoner), så strømmet likes'ene inn.

Anonymous poster hash: 1acc7...f59