Hvordan få far interessert i ungen sin? Trenger solskinnshistorier.

[AnonymBruker]

Er gravid, men barnefar sier han ikke ønsker noen ting med graviditeten å gjøre eller ungen. Dog tror han ikke det er hannes eget barn, og ønsker dna-test når mini er ute. Han sier han uansett ikke ser på det som hannes barn, selv om det skulle vise seg at ungen har hans arvestoffer som han sier da..

Mannen er ikke ung, midten av 30-åra og ellers (tro det eller ei) høyst oppegående og en omtenksom fyr. Hadde han vært ung så tror jeg jo det ville vært lettere å påvirke han i riktig retning, at han rett og slett bare hadde vært redd og usikker. Men en mann i 30-åra er vell mer sikker på seg selv og hva man vil. Hvordan ender slike saker til slutt, er det noen gang lys i tunnellen? Eller holder barnefar ord? Noen med erfaringer her?

Anonymous poster hash: fa012...a39

[AnonymBruker]

Huff.. ville bare gi deg en Klem. Er dere I et forhold eller var det ons, bare venner?

Når barnet kommer så vil det kansje forandre seg.

Anonymous poster hash: 80bf1...c1b

[AnonymBruker]

Det er umulig å spå. Godt mulig han blir mer interessert hvis det viser seg at dna-testen stemmer. Men blir han ikke det, bør du tenke deg godt om før du prøver å "få ham interessert". Ønsker du virkelig å måtte hale og dra, mase og be, i 18 år framover? Har selv et barn som har null kontakt med sin far, og vi har hatt det veldig fint bare vi to.

Anonymous poster hash: f1463...bb4

[AnonymBruker]

Huff.. ville bare gi deg en Klem. Er dere I et forhold eller var det ons, bare venner?

Når barnet kommer så vil det kansje forandre seg.

Anonymous poster hash: 80bf1...c1b

Møttes når han var her i hjembyen sin i sommer. Spiren satt på "første forsøk" til tross for innkjøp av angrepille, så kan vell si vi var max uheldig. På dette tidspunktet hadde han akkurat blitt singel. Var vell kun morro og bare en flørt fra begge sin side, men vi hadde det kjekt i lag. Han ble sammen med eksen igjen omtrent samtidig som jeg fant ut jeg var gravid. Dessuten er jeg bare 18 år, så jeg vet ikke, men den er sikkert ikke god å ha på samvittigheten å ha gjort en 18-åring gravid, mens han selv er en godt voksen mann. Så er nok ingen enkel situasjon for han heller.

Samtidig er familien hans gode venner av familien min, til tross for at vi to ikke kjente hverandre fra før. Så jeg regner jo med de vil ha kontakt med foreldrene hans vil ha kontakt med barnebarnet sitt, men igjen så blir jo det en vanskelig situasjon for de, da det blir litt som å velge mellom sønnen sin og barnebarnet sitt. De vet heller ikke om at de skal bli besteforeldre ennå, og det er en krøllete situasjon da den kommende farfar også er læreren min.

Ja det er ganske kompliserte greier, bare håper det ordner seg.

Anonymous poster hash: fa012...a39

[AnonymBruker]

Det er umulig å spå. Godt mulig han blir mer interessert hvis det viser seg at dna-testen stemmer. Men blir han ikke det, bør du tenke deg godt om før du prøver å "få ham interessert". Ønsker du virkelig å måtte hale og dra, mase og be, i 18 år framover? Har selv et barn som har null kontakt med sin far, og vi har hatt det veldig fint bare vi to.

Anonymous poster hash: f1463...bb4

Ønsker ikke hale og dra for alltid, vi får det nok fint ilag bare vi to også. Og jeg har ingenting imot å være alene med omsorgen. Når det er sagt, kommer jeg til å gjøre det meste som står i min makt for at ungen min skal få en far. Syns ingen unger fortjener å ikke ha kontakt med sin far.

Anonymous poster hash: fa012...a39

[Avalon]

Tror du bare må ta det litt som det kommer.

Og du bør ikke slite deg ut med å prøve å få han interessert, heller konsentrere deg og deg selv og den lille.

Vil han ha kontakt allikevel er det bra, hvis ikke må du nesten bare godta det, og gjøre det beste utav det.

[AnonymBruker]

Vel, når du velger å få barn med en fyr som ikke er motivert må du regne med å dra lasset alene.

Anonymous poster hash: c6727...e1b

[AnonymBruker]

Ønsker ikke hale og dra for alltid, vi får det nok fint ilag bare vi to også. Og jeg har ingenting imot å være alene med omsorgen. Når det er sagt, kommer jeg til å gjøre det meste som står i min makt for at ungen min skal få en far. Syns ingen unger fortjener å ikke ha kontakt med sin far.

Anonymous poster hash: fa012...a39

Feilslutning.

Joda, klart det er best å ha en far. Men vil ikke mannen, så vil han ikke. Da er det bedre at du konsentrere deg om dere, framfor å tvinge faren til å ha kontakt. Og hvorfor skulle det være bedre å ha kontakt med en uinteressert far, enn å ikke ha noen kontakt?

Anonymous poster hash: f1463...bb4

[kuda]

Høres ut som om han ikke vil ha barn med deg fordi du er atten og han er godt voksen, og har som du skriver kjæreste, og mest sannsynlig ambisjoner om å lage familie med henne. Er du sikker på at DU vil ha barn da? Mest sannsynlig kommer ikke ting å forandre seg fra hans side, og det er dumt å gå rundt og håpe på noe som kanskje aldri skjer. Lykke til, dette må være veldig tungt for deg

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en mann som gav fullstendig faen i svangerskapet. Ikke fra starten av, men det kom gradvis. Det ble slutt da jeg var høygravid og han reiste langt vekk.

I løpet av barnets 6 første levemnd møtte bf han 3 ganger. En gang da han var 3uker gammel, 6uker gammel og 5mnd gammel. Etter det har det vært taust og jeg får ikke tak i han.

Jeg møtte ny mann da sønnen min var 5mnd gammel og ville derfor ikke at bf skulle bruke mitt hjem som et hotell når han kom for å "møte" barnet sitt (han brydde seg ikke om babyen når han var på besøk, lå bare på sofaen, sov og spiste all maten min).

Jeg hadde gjort mitt for å få igang samvær og for å gi de en sjangse til å bli kjent, men det er ingen vits i å tvinge, det går bare utover barnet. Hadde han vært interessert i barnet så hadde han kommet og besøkt selvom han ikke kunne bo hos meg.

Barnet er nå 3år gammel og kjenner ikke sin biologiske far, men han har fått en pappa som er verdens beste, mer enn vi begge noen gang kunne drømt om

Jeg valgte å se de lyse sidene, selvom det var tungt. Å ha bf i hus var som å ha en ekstra baby. Han trykket meg ned, hjalp ikke til i hjemmet, bidro ikke økonomisk... Ingenting. Jeg kjørte moped frem til 2uker før termin fordi bf heller ville sove enn å f,eks kjøre meg til jordmorkontroller og fysio.

Ikke tving på bf noen ting, fokuser på deg selv og babyen. Om bf ikke er interessert så vil han ikke være noe god far for barnet heller.

Skriver som anonym fordi det er lett gjenkjennelige detaljer her.

Anonymous poster hash: 83363...2d8

[AnonymBruker]

Høres ut som om han ikke vil ha barn med deg fordi du er atten og han er godt voksen, og har som du skriver kjæreste, og mest sannsynlig ambisjoner om å lage familie med henne. Er du sikker på at DU vil ha barn da? Mest sannsynlig kommer ikke ting å forandre seg fra hans side, og det er dumt å gå rundt og håpe på noe som kanskje aldri skjer. Lykke til, dette må være veldig tungt for deg

Noe av det første han sa til meg var at han aldri i livet skulle ha barn. ( kanskje litt dumt å ikke ta på seg en kondom da, mens han viste jeg ikke gikk på pillen) Så i tillegg til alt dette, er han jo en som virkelig ikke ønsker seg barn heller. At jeg er atten er jo en ting, men nå er ikke dama hans så veldig mye eldre heller. Jeg begynner å bli et godt stykke ut i svangerskapet nå, ikke lenge igjen til jeg er halvveis. Selvsagt ingen drømmesituasjon å få barn på aktuelt tidspunkt med den aktuelle bf, men ja jeg ønsker jo selvfølgelig mitt eget barn. Hadde en stor blødning i uke 9, var helt knust og trodde jeg spontanaborterte, og det var helt forferdelig, så var etter det jeg bestemte meg for å beholde. Samtidig som bf presset og presset på abort de første 3 mnd gjorde jo egentlig bare at jeg ble mer sikker på å beholde. Men det kan sikkert virke tullete og egoistisk fra min side, men dette barnet er virkelig ønsket.

Ja jeg ser poengene til mange av dere her, ikke vitsi å hale og dra i en som ikke ønsker seg denne ungen. Det har bare vært veldig vanskelig å akseptere at han ikke vil ha noe med meg eller det kommende barnet å gjøre.. Takk for mange fine svar.

TS

Anonymous poster hash: fa012...a39

[Gjest Gjest]

Du vinner ingenting ved å renne etter fyren med ungen.

[Pialill]

Må bare si at jeg er imponert over modenheten du viser her. Du kommer nok til å få noen vanskelige mnd fremover, men så lenge du er sikker på at du vil ha barnet. Kommer det nok til å gå i glemmeboken etterhvert har du fortalt foreldre og venner om babyen? Og hvem som er faren?

Jeg tror nok ikke denne mannen er klar for å bli pappa, og virker egentlig mindre moden enn deg. Det kan forandre seg etter babyen kommer, men det er ikke sannsynlig.... Ønsker deg masse lykke til, dette klarer du helt fint alene dersom du må

[makkapakka]

Kan bare fortelle deg at barnefaren til mitt barn var nærmere 40 og på langt nær klar for noe familie eller barn.

Ikke rart jeg ble alene med barnet

helt håpløst, trodde han ville smelte når han såg sin egen sønn, men den gang ei det ble bare mas og stress for han.

[Kattugla]

Ja, noen menn er dessverre slik. Du bør nok belage deg på å ha aleneomsorg for barnet på fulltid. Jeg tviler på at det er noe du får gjort til eller fra, så eneste du kan gjøre er å se det an, det kan jo hende at han vil smelte når han ser barnet, men det er nok ikke noe du hverken kan eller bør forvente.. Barnet er uansett heldig som får en mor som deg, som fremstår som både moden og reflektert til tross for ung alder og en tøff situasjon

[AnonymBruker]

har du fortalt foreldre og venner om babyen? Og hvem som er faren?

Graviditeten er ikke helt offentlig enda, men ordinær ultralyd er rett rundt hjørnet, så blir offentlig etter det. Er uansett mange som vet om graviditeten. Fåtallet vet derimot hvem far er. Det er kun mamma og et par andre familiemedlemmer som vet. Til andre sier jeg det ikke er så viktig hvem han er, i og med han ikke vil være en del av svangerskapet. Og de som vet hvem barnefar er, er også godt inneforstått med at farskapet holdes hemmelig til ungen er ute.

Barnefar sin familie derimot, de vet ingenting, fordi barnefar ikke ønsker det rett og slett. Så får bare akseptere det, også får han si det selv etter han har fått bekreftet farskapet ved hjelp av dna-test. Om han ikke forteller det til familien når ungen er ute, så kommer jeg selvfølgelig til å fortelle det til dem. Det vil nok naturligvis bli et sjokk for de, men det er nok det beste å gjør det slik. Tror jeg da. Prøver å sette barnefars ønsker ganske høyt, men jeg er usikker på om det er det beste valget for andre.. Eller meg selv. Men jeg vil ikke overkjøre han heller. Er tross alt ikke alt for mange ukene siden han fikk vite han skulle bli far mot sin vilje.

Mange vil nok få en misstanke om at han er den kommende far uansett, da mange vet om kontakten vi hadde i sommer. Så hvorvidt hans navn blir spekulert i vet jeg ikke, likevel tviler jeg på det er noe folk tørr å snakke høyt om. Da de både er venner av han og meg. (De fleste vennene hans er i 20-åra, og jeg har mange venner i 20-åra, så derfor kjenner vi de samme folkene.)

Nei, dette ble langt. Tror jeg bare får ta det litt som det kommer rett og slett:)

Anonymous poster hash: fa012...a39