Langvarig forelskelse i en jeg ikke kan få!

[AnonymBruker]

Har i mange år hatt et godt øye til en gift kollega. Vi flørter litt og har god kontakt, men ikke mer enn det, helt ufarlig. Har aldri skjedd noe som ikke er greit, men jeg har likt han godt og han har likt meg godt.

Det siste året har jeg vært singel. Og da er det mer vanskelig å flørte med han fordi jeg er redd for at jeg trenger meg på en som er opptatt. Jeg kunne godt tenke meg at vi ble kjærester, men jeg kommer aldri til å gjøre noe for å ødelegge ekteskapet hans og sånn det ser ut nå er han ikke på vei ut av ekteskapet.

Men som singel må jeg da gjøre noe for å komme over denne forelskelsen. Men hva? Klarer jo nesten ikke å se/tenke på andre menn fordi jeg sammenligner med denne som jeg ikke kan få....

Anonymous poster hash: 094b6...829

[AnonymBruker]

gjeeeesp. skaff deg et liv utenom jobben

Anonymous poster hash: 3d1e8...a24

[zen]

Kanskje hadde han ikke interessert deg i det hele tatt, hvis han ikke var gift og dermed får jevnlig påfyll av det som kan gjøre mennesker adskillig mer attraktive for andre.

Uoppnåelig kjærlighet kan føles litt tryggere, fordi sjansen for realisering minker. Oppnåelig kjærlighet kan være noe av det aller skumleste. Vet ikke om det gjelder deg, men tenk på det.

[AnonymBruker]

Kanskje hadde han ikke interessert deg i det hele tatt, hvis han ikke var gift og dermed får jevnlig påfyll av det som kan gjøre mennesker adskillig mer attraktive for andre.

Uoppnåelig kjærlighet kan føles litt tryggere, fordi sjansen for realisering minker. Oppnåelig kjærlighet kan være noe av det aller skumleste. Vet ikke om det gjelder deg, men tenk på det.

Det at uoppnåelig kjærlighet kan føles tryggere på en måte, har jeg faktisk tenkt på. Innerst inne regner jeg vel med at det aldri blir noe med han og da trenger jeg ikke vurdere det som aktuelt heller.

Og jeg har et liv utenom jobben, jeg sitter ikke bare inne og drømmer om denne kollegaen. Men allikevel litt dumt med en sånn forelskelse når man er fri til å være med den man vil.

TS

Anonymous poster hash: 094b6...829

[zen]

Det at uoppnåelig kjærlighet kan føles tryggere på en måte, har jeg faktisk tenkt på. Innerst inne regner jeg vel med at det aldri blir noe med han og da trenger jeg ikke vurdere det som aktuelt heller.

Anonymous poster hash: 094b6...829

Dermed legges også grunnlaget for å drømme og fantasere mye om hvor fantastisk det/han kan være, noe som forsterker hekten/forelskelsen - uten at det trenger å ha noe som helst med virkeligheten å gjøre. (og det finner du heller aldri ut, fordi det ikke kan realiseres. Følgen igjen er at de mennene som ER tilgjengelige - altså oppnåelig kjærlighet - måles opp mot en fantasi, og dermed føles det ikke like intenst - noe som igjen gjør at noen konkluderer med at de ikke føler det rette.)

Endret 9. november 2013 av zen

[AnonymBruker]

Dermed legges også grunnlaget for å drømme og fantasere mye om hvor fantastisk det/han kan være, noe som forsterker hekten/forelskelsen - uten at det trenger å ha noe som helst med virkeligheten å gjøre. (og det finner du heller aldri ut, fordi det ikke kan realiseres. Følgen igjen er at de mennene som ER tilgjengelige - altså oppnåelig kjærlighet - måles opp mot en fantasi, og dermed føles det ikke like intenst - noe som igjen gjør at noen konkluderer med at de ikke føler det rette.)

Løsningen er jo å komme over denne forelskelsen, men det er jo jammen ikke lett. Har forsøkt å fokusere på annet, ikke ta unødvendig kontakt, være lite sammen på festarrangementer etc. Allikevel sitter det litt i. Litt frustrerende.

Anonymous poster hash: 094b6...829

[Alvina]

Man kan bli betatt og forelsket av mange. Se på dette som et svermeri, en type dagdrøm. Hvis du liker han så godt, vil du ikke da at han skal være lykkelig i sitt ekteskap der det kanskje også er barn? Gjør deg noen tanker om det og få det litt på avstand. En skilsmisse er alltid opprivende og sannsynligvis er han klar over at gresset ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet.

[AnonymBruker]

Man kan bli betatt og forelsket av mange. Se på dette som et svermeri, en type dagdrøm. Hvis du liker han så godt, vil du ikke da at han skal være lykkelig i sitt ekteskap der det kanskje også er barn? Gjør deg noen tanker om det og få det litt på avstand. En skilsmisse er alltid opprivende og sannsynligvis er han klar over at gresset ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet.

Nei, jeg tror på ingen måte det er så gjensidig at han vil skille seg for dette. For han er jeg en hyggelig bekjent. Det er mer at dette sitter fast i hodet på meg og at jeg egentlig kunne tenke meg å komme over dette svermeriet.

Anonymous poster hash: 094b6...829

[Alvina]

Nei, jeg tror på ingen måte det er så gjensidig at han vil skille seg for dette. For han er jeg en hyggelig bekjent. Det er mer at dette sitter fast i hodet på meg og at jeg egentlig kunne tenke meg å komme over dette svermeriet.

Anonymous poster hash: 094b6...829

Du kommer over det. Vær trygg. Jeg svermet for en kamerat av en samboer og alle damene svermet for kameraten, han var sånn - til å spise opp omtrent. Senere ble han sammen med ei jeg studerte med, helt tilfeldig og da falt han raskt fra å være uoppnåelig til å bli helt tabu.

Kos deg med drømmesvermeriet ditt og spinn gjerne tanker, men vit at du når som helst kan du møte en du blir betatt av selv om du enda har romantiske griller om din kollega. Det virker som du savner et forhold og bruker kanskje han som et trygt substitutt - helt til du faller for en annen. Sjansene er store for at du møter en mann siden du sannsynligvis ikke utstråler "på desperat jakt" pga. kollegaen.