Utro, og angrer

[Baila]

Utro og angrer

Jeg har giftet meg med verdens beste gutt i fjor sommer. Vi hadde vært sammen i 3 år og hadde egentlig hatt det fantastisk. Han er en kjempesnill, kjekk og intelligent gutt som jeg elsker over alt i verden.

I desember var jeg utro mot han. Det var en sex greie, og jeg hadde så dårlig samvittighet at jeg ikke klarte å oppføre meg normalt etterpå. Jeg har aldri vært utro før, og stilte meg spørsmålet om jeg virkelig kunne elske han siden jeg kunne være så slem mot et menneske som bare var snill mot meg.

Jeg klarer ikke å finne noe svar på hvorfor jeg var det. Om det var spenning eller et rop om oppmerksomhet eller kanskje ingen av delene? I perioden etter at jeg var det så var det akkuratt som om jeg ikke egenlig gjorde det selv. Følte at jeg var en person som levde på siden av meg selv. Uansett, jeg valgte å fortelle han om det. Kunne ikke leve med det. Man kan ikke leve i et forhold med et sånt tillitsbrudd.

Han valgte da å reise utenlands i en periode. Han viste meg veldig lite følelser i forhold til det som hadde skjedd, noe jeg i ettertid har skjønt at var fordi han ikke synes at han skulle gi meg hva han følte når jeg hadde ødelagt. Og det er jeg i og for seg enig i. Men når han ikke viste tegn til at han var lei seg, tenkte jeg at han ikke var spesielt glad i meg, slik at det sikkert var til det beste.

Nå har han kommet hjem fra utlandet, og vi har vært mye sammen etter at han kom hjem. Jeg ser på han og vet at jeg elsker han. En forelskelse er bare en sommerfugl som flyr forbi, men dette er mye mye mer. Jeg har fortalt at jeg så gjerne vil ha han tilbake, og han har sagt at han vil at vi skal gi det en ny sjanse, men at jeg må vente et år på han for at han trenger å vite at jeg faktisk kan vente et år på han, uavhengig av om han faktisk kommer tilbake etter det året. Fordi ekte kjærlighet ikke er selvsentrert, men noe man gir uavhengig av om man får tilbake. Han trenger også tid fordi han ikke har noe tillitt til meg.

Til et vennepar av oss, som han ikke vet at forteller ting til meg har han sagt at han egentlig ikke vil dra igjen, men at han føler at han må pga. familen i utlandet har vært så snille med han og gleder seg til at han skal komme. Han sier også til dem at han er veldig glad i meg, og at det ikke hadde gjort han noe å få barn med meg nå etc. Men dette er ting han ikke sier til meg.

Hva skal jeg gjøre? Jeg synes hver dag er et ork. Våkner hver morgen og har lyst til å legge meg igjen. Selvfølgelig har jeg fortjent det, men jeg ønsker så veldig at han ikke skal reise til utlandet igjen og blli borte et år. Hva tror dere, dør kjærlighet uten næring? Kan vi ha mulighet til å bygge det opp igjen etter det året - eller er det for lang tid?

Hvordan skal jeg få han til å finne tilbake tillitten til meg før? Han skal jo være hjemme i hele sommer. Jeg vet jo at jeg aldri kommer til å gjøre dette mot han igjen.

_________________

Baila1212[ Dette Innlegg er endret av: Baila den 2002-06-12 19:37 ]

[Cassandra]

Uff, så vanskelig dette må være for deg!!

Han sier til andre at han ikke har lyst til å dra fra deg. Han sier til deg at han må ha ett år borte fra deg før han vil starte på ny frisk. Kanskje han er redd? Han er redd for å stole på deg igjen. Redd for at du skal såre ham igjen. Kanskje trenger han å høre at du ikke vil at han skal dra.

Personlig tror jeg det å dra vil ødelegge mer enn det vil gjøre godt. Et forhold trenger næring. Særlig etter det dere har vært gjennom. Han sier at han vil ha deg, men at han vil dra. Det virker ikke særlig logisk. Ett år kan forandre mye. Hvordan skal forholdet deres være mens han er borte? Det du gjorde var galt, men jeg mener at du ikke skal holdes på gress for det. Det er bare så lenge du bør straffes. Enten må han tilgi deg og gjøre et forsøk, ellers må han la det være. Mener jeg.

Men du vil ikke få vite noe hvis du ikke snakker med ham. Du må fortelle ham hvordan du har det, hva du tenker. Hva du skjønner. Hva du har lært. Og han må snakke MED deg, ikke forbi deg eller over deg. Dere må snakke SAMMEN. Det er den eneste måten å overleve en krise på. Og dere trenger å være sammen. Tror jeg. Det er ikke lett å fikse et forhold hvis partene er i hvert sitt land.

Nei, det er ikke lett å gi råd i en så vanskelig situasjon. For de eneste som kan vite hva som er best for dere er dere selv. Men hvis dette forholdet er noe dere vil satse på, så tror jeg at dere bør satse nå. Ikke om ett år. Ikke slik situasjonen er nå. Men at han er såret og fortvilet, sinna og lei... DET kan jeg forstå. Og heldigvis så forstår du det også...12

[Gjest Anonymous]

On 2002-06-13 09:31, Cassandra wrote:

Uff, så vanskelig dette må være for deg!!

Han sier til andre at han ikke har lyst til å dra fra deg. Han sier til deg at han må ha ett år borte fra deg før han vil starte på ny frisk. Kanskje han er redd? Han er redd for å stole på deg igjen. Redd for at du skal såre ham igjen. Kanskje trenger han å høre at du ikke vil at han skal dra.

Personlig tror jeg det å dra vil ødelegge mer enn det vil gjøre godt. Et forhold trenger næring. Særlig etter det dere har vært gjennom. Han sier at han vil ha deg, men at han vil dra. Det virker ikke særlig logisk. Ett år kan forandre mye. Hvordan skal forholdet deres være mens han er borte? Det du gjorde var galt, men jeg mener at du ikke skal holdes på gress for det. Det er bare så lenge du bør straffes. Enten må han tilgi deg og gjøre et forsøk, ellers må han la det være. Mener jeg.

Men du vil ikke få vite noe hvis du ikke snakker med ham. Du må fortelle ham hvordan du har det, hva du tenker. Hva du skjønner. Hva du har lært. Og han må snakke MED deg, ikke forbi deg eller over deg. Dere må snakke SAMMEN. Det er den eneste måten å overleve en krise på. Og dere trenger å være sammen. Tror jeg. Det er ikke lett å fikse et forhold hvis partene er i hvert sitt land.  

Nei, det er ikke lett å gi råd i en så vanskelig situasjon. For de eneste som kan vite hva som er best for dere er dere selv. Men hvis dette forholdet er noe dere vil satse på, så tror jeg at dere bør satse nå. Ikke om ett år. Ikke slik situasjonen er nå. Men at han er såret og fortvilet, sinna og lei... DET kan jeg forstå. Og heldigvis så forstår du det også...