Singel år etter år.....det klaffer jo aldri

[AnonymBruker]

Rart at det skal være så vanskelig å bli forelsket....

Er over 30, og synes det er frustrerende å gå på date etter date, treffe hyggelige menn, men det mangler det lille ekstra. Den gnisten som jeg synes bør være der. Det hjelper ikke om de er aldri så kjekke, hyggelige, eller har aldri så mange felles interesser, om man ikke føler noe som helst utover at det var en hyggelig mann.

Var singel i mange år, så møtte jeg en, det virket fint i starten, men vi var jo totalt forskjellige. Nå er jeg singel igjen, de fleste andre har mann og barn, og her sitter jeg da, jeg og hunden....

Noen flere som kjenner litt på den?

Anonymous poster hash: 88179...c3b

[Petra75]

Rart at det skal være så vanskelig å bli forelsket....

Er over 30, og synes det er frustrerende å gå på date etter date, treffe hyggelige menn, men det mangler det lille ekstra. Den gnisten som jeg synes bør være der. Det hjelper ikke om de er aldri så kjekke, hyggelige, eller har aldri så mange felles interesser, om man ikke føler noe som helst utover at det var en hyggelig mann.

Var singel i mange år, så møtte jeg en, det virket fint i starten, men vi var jo totalt forskjellige. Nå er jeg singel igjen, de fleste andre har mann og barn, og her sitter jeg da, jeg og hunden....

Noen flere som kjenner litt på den?

Anonymous poster hash: 88179...c3b

Åjada. Jeg har aldri skjønt hvordan andre får det til å klaffe gang på gang. Jeg skjønner at det er jeg som er sær, vanskelig og kravstor, men kjenner jeg ikke gnisten, så kjenner jeg ikke gnisten.

[makkapakka]

nei, det gjør ikke det..

til slutt så gadd jeg ikke prøve mer..

[AnonymBruker]

Kjenner problemet som mann ja. Tror nok jeg har blitt for vant til å være singel. Får iblant vite at den og den var interessert i meg uten at jeg oppfattet det som interesse samt det at jeg ikke var spesielt interessert før på grunn av helt forskjellig livssituasjon. Samtidig jobber jeg veldig mye og trenger en som forstår at jeg som regel ikke kan være hjemme før etter kl. 19-20.

Anonymous poster hash: bc8c6...867

[AnonymBruker]

Rart at det skal være så vanskelig å bli forelsket....

Er over 30, og synes det er frustrerende å gå på date etter date, treffe hyggelige menn, men det mangler det lille ekstra. Den gnisten som jeg synes bør være der. Det hjelper ikke om de er aldri så kjekke, hyggelige, eller har aldri så mange felles interesser, om man ikke føler noe som helst utover at det var en hyggelig mann.

Var singel i mange år, så møtte jeg en, det virket fint i starten, men vi var jo totalt forskjellige. Nå er jeg singel igjen, de fleste andre har mann og barn, og her sitter jeg da, jeg og hunden....

Noen flere som kjenner litt på den?

Anonymous poster hash: 88179...c3b

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen.

Anonymous poster hash: cb5ab...ec2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen, ts. Skjønner virkelig ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Jeg har vært singel i 10 år nå (er 32), og har hatt lyst på kjæreste de siste 3-4 årene. Blir ikke bedt på date og ingen tar kontakt, tar jeg kontakt blir jeg ofte avvist.

Hva som er galt med meg må være verdens største mysterium..

Hva tenker dere andre om fremtiden, har dere gitt opp eller tenker dere at det ordner seg? Jeg blir litt trist av at livet mitt skal være sånn..Sove, gå på jobb, komme hjem fra jobb, trene, sove, gå på jobb..osv. Syns også jeg er mye alene.

Er sånt normalt eller har jeg mislyktes helt med livet mitt?

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt sånn at, jeg har så få tilbud at dersom det dukker opp noen som vil ha meg må jeg nesten si ja! Ikke snakk om å prøve litt en gang, jo! Ikke helt der altså, men dere skjønner poenget. Hvordan skal man finne "den rette", når man ikke finner noen som nesten passer en gang?

Anonymous poster hash: a66cc...c37

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt sånn at, jeg har så få tilbud at dersom det dukker opp noen som vil ha meg må jeg nesten si ja! Ikke snakk om å prøve litt en gang, jo! Ikke helt der altså, men dere skjønner poenget. Hvordan skal man finne "den rette", når man ikke finner noen som nesten passer en gang?

Anonymous poster hash: a66cc...c37

Sånn er det hos meg også! Folk sier jeg må bli mindre kresen som om det skal løse problemet - ingen er jo interessert i meg

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

[AnonymBruker]

http://thelastpsychiatrist.com/2012/10/the_story_of_narcissus.html

Kan det være noe i dette?

Vil ikke ha de man kan få... Drømmer om det man ikke kan få.

Anonymous poster hash: 49df5...388

[Nettinettet]

Jeg kjenner meg veldig igjen, ts. Skjønner virkelig ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Jeg har vært singel i 10 år nå (er 32), og har hatt lyst på kjæreste de siste 3-4 årene. Blir ikke bedt på date og ingen tar kontakt, tar jeg kontakt blir jeg ofte avvist.

Hva som er galt med meg må være verdens største mysterium..

Hva tenker dere andre om fremtiden, har dere gitt opp eller tenker dere at det ordner seg? Jeg blir litt trist av at livet mitt skal være sånn..Sove, gå på jobb, komme hjem fra jobb, trene, sove, gå på jobb..osv. Syns også jeg er mye alene.

Er sånt normalt eller har jeg mislyktes helt med livet mitt?

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

Jeg kan trøste deg med at det er mange som har det som deg, men at det ikke trenger å være sånn. Her handler det om hvordan andre oppfatter deg tenker jeg, og at du ikke er flink nok til å formidle hvor bra du egentlig er. Det er et krevende samfunn vi lever i, og hvis man skal oppnå gode resultater med kjærligheten er det desverre slik at man må ha det lille ekstra som gjør at andre vil bli bedre kjent.

Jeg har hatt det som deg, og sleit veldig med det, men så tok jeg noen grep og nå har jeg ikke noe problem med å bli invitert med ut eller finne meg en kjæreste. Men jeg sliter med å finne den rette for meg, sånn som TS. Det tror jeg bare er sånn til den rette dukker opp. Jeg gir ikke opp og plutselig en dag står han der.

[AnonymBruker]

http://thelastpsychiatrist.com/2012/10/the_story_of_narcissus.html

Kan det være noe i dette?

Vil ikke ha de man kan få... Drømmer om det man ikke kan få.

Anonymous poster hash: 49df5...388

Hva mener du?

Om du tror at jeg har en "hang up" på en fyr jeg ikke får og at det er det som holder meg singel, er svaret nei.

Jeg sikter heller ikke for høyt (kanskje for lavt?).

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

[AnonymBruker]

Jeg kan trøste deg med at det er mange som har det som deg, men at det ikke trenger å være sånn. Her handler det om hvordan andre oppfatter deg tenker jeg, og at du ikke er flink nok til å formidle hvor bra du egentlig er. Det er et krevende samfunn vi lever i, og hvis man skal oppnå gode resultater med kjærligheten er det desverre slik at man må ha det lille ekstra som gjør at andre vil bli bedre kjent.

Jeg har hatt det som deg, og sleit veldig med det, men så tok jeg noen grep og nå har jeg ikke noe problem med å bli invitert med ut eller finne meg en kjæreste. Men jeg sliter med å finne den rette for meg, sånn som TS. Det tror jeg bare er sånn til den rette dukker opp. Jeg gir ikke opp og plutselig en dag står han der.

Så, hvilke grep tok du?

Det eneste "grepet" jeg ser som realistisk for min situasjon er at jeg enten aksepterer at jeg forblir singel eller at jeg tar til takke med menn som hverken tiltaler meg eller er på mitt nivå. Sistenevnte har jeg tenkt en del på og syns kanskje det er smart å akseptere at man ikke alltid får det som man vil i livet. Enten det er snakk om bo, jobb eller kjæreste. Problemet mitt er at jeg kommer til å ha sex men en mann jeg ikke er interessert i, og jeg tror ikke mange menn er så gira på et forpliktende forhold uten sex...

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

[AnonymBruker]

Så, hvilke grep tok du?

Det eneste "grepet" jeg ser som realistisk for min situasjon er at jeg enten aksepterer at jeg forblir singel eller at jeg tar til takke med menn som hverken tiltaler meg eller er på mitt nivå. Sistenevnte har jeg tenkt en del på og syns kanskje det er smart å akseptere at man ikke alltid får det som man vil i livet. Enten det er snakk om bo, jobb eller kjæreste. Problemet mitt er at jeg ikke kommer til å ha sex men en mann jeg ikke er interessert i, og jeg tror ikke mange menn er så gira på et forpliktende forhold uten sex...

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

*skrivefeil

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

[Cata]

Hva tenker dere andre om fremtiden, har dere gitt opp eller tenker dere at det ordner seg? Jeg blir litt trist av at livet mitt skal være sånn..Sove, gå på jobb, komme hjem fra jobb, trene, sove, gå på jobb..osv. Syns også jeg er mye alene.

Er sånt normalt eller har jeg mislyktes helt med livet mitt?

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

Jeg har gitt opp, selvsagt. De eneste mennene jeg treffer er dem jeg jobber sammen med og de er "untouchable", siden de er kolleger og dessuten er de fleste av dem gift. Gå på byen er noe jeg generelt misliker sterkt så det er ikke noe valg, og uansett er det ikke store mulighetene for uteliv her på bygda så om jeg hadde hatt sansen for det så ville det knappest vært noe sted å gå.

Nettsjekking har jeg vurdert og gitt opp før jeg har prøvd. Jobben låser meg ganske fast til stedet her, og skulle jeg mot formodning snuble over en bra mann på nettet, så ville det bare bli mer problemer. Sjansen for at Mr. X skulle være flyttbar hit til mine trakter er ikke overveldende stor.

Game, set og match: tapt!

[Nettinettet]

Så, hvilke grep tok du?

Det eneste "grepet" jeg ser som realistisk for min situasjon er at jeg enten aksepterer at jeg forblir singel eller at jeg tar til takke med menn som hverken tiltaler meg eller er på mitt nivå. Sistenevnte har jeg tenkt en del på og syns kanskje det er smart å akseptere at man ikke alltid får det som man vil i livet. Enten det er snakk om bo, jobb eller kjæreste. Problemet mitt er at jeg kommer til å ha sex men en mann jeg ikke er interessert i, og jeg tror ikke mange menn er så gira på et forpliktende forhold uten sex...

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

Jeg tok en skikkelig opprydning i meg selv og livet mitt. Nå var livet mitt ekstremt kaotisk og det var mye å ta tak i, og jeg vet ikke hvordan ditt er og hva du må jobbe med, men det viktigste er at man gjør jobben som må til for at man skal få det bedre med seg selv.

Det er alltid ting som man kan jobbe med for å få andre resultater enn de man har hatt. For min del handlet det om at den jeg viste uttad at jeg var, ikke stemte med den jeg var innad. Den ubalansen gjorde at jeg tok til takke med menn som ikke var bra for meg, bare fordi jeg kunne tilføre noe til dem og fikk litt oppmerksomhet. Menn som jeg ville få det bra med tørte jeg ikke se på en gang, fordi jeg ikke følte jeg var verdig dem.

Etter 4 år med egeninnsats og en psykriatisk innleggelse ble jeg endelig den jeg ønsket å være, og jeg ble kvitt, dårlig selvbildet, bitterhet, og så min egen verdi. Nå er det helt andre typer menn som kontakter meg enn tidligere og det sosiale livet mitt er endret seg totalt også. Forskjellen fra 4 år tilbake og i dag er som dag og natt!

Grepene jeg tok var blant annet:

Tok tak i spiseforstyrrelsen jeg hadde hatt i mange år.

Ble aktiv med treningen og gikk dermed ned mange kilo og fikk mer energi,

Tok tak i rotet og uorganiseringen hjemme som gjorde at jeg er mindre stresset og har mer tid tilgjenngelig (fordi alt har sin plass)

Byttet ut venner som sugde energi eller gav meg negativ energi

Ble ferdig med tidligere kjærester og returnerende mannfolk

Tok grep om karrieren og skapte drømmejobben min.

Endret 9. november 2013 av Nettinettet

[Nettinettet]

Jeg har gitt opp, selvsagt. De eneste mennene jeg treffer er dem jeg jobber sammen med og de er "untouchable", siden de er kolleger og dessuten er de fleste av dem gift. Gå på byen er noe jeg generelt misliker sterkt så det er ikke noe valg, og uansett er det ikke store mulighetene for uteliv her på bygda så om jeg hadde hatt sansen for det så ville det knappest vært noe sted å gå.

Nettsjekking har jeg vurdert og gitt opp før jeg har prøvd. Jobben låser meg ganske fast til stedet her, og skulle jeg mot formodning snuble over en bra mann på nettet, så ville det bare bli mer problemer. Sjansen for at Mr. X skulle være flyttbar hit til mine trakter er ikke overveldende stor.

Game, set og match: tapt!

Vel jeg ser mange unnskyldninger her, som selvfølgelig bidrar til at du også får de resultatene du får. Er du ikke klar, eller har mot nok til å tørre gå for det du vil ha, får du det ikke heller..

[AnonymBruker]

Jeg tok en skikkelig opprydning i meg selv og livet mitt. Nå var livet mitt ekstremt kaotisk og det var mye å ta tak i, og jeg vet ikke hvordan ditt er og hva du må jobbe med, men det viktigste er at man gjør jobben som må til for at man skal få det bedre med seg selv.

Det er alltid ting som man kan jobbe med for å få andre resultater enn de man har hatt. For min del handlet det om at den jeg viste uttad at jeg var, ikke stemte med den jeg var innad. Den ubalansen gjorde at jeg tok til takke med menn som ikke var bra for meg, bare fordi jeg kunne tilføre noe til dem og fikk litt oppmerksomhet. Menn som jeg ville få det bra med tørte jeg ikke se på en gang, fordi jeg ikke følte jeg var verdig dem.

Etter 4 år med egeninnsats og en psykriatisk innleggelse ble jeg endelig den jeg ønsket å være, og jeg ble kvitt, dårlig selvbildet, bitterhet, og så min egen verdi. Nå er det helt andre typer menn som kontakter meg enn tidligere og det sosiale livet mitt er endret seg totalt også. Forskjellen fra 4 år tilbake og i dag er som dag og natt!

Grepene jeg tok var blant annet:

Tok tak i spiseforstyrrelsen jeg hadde hatt i mange år.

Ble aktiv med treningen og gikk dermed ned mange kilo og fikk mer energi,

Tok tak i rotet og uorganiseringen hjemme som gjorde at jeg er mindre stresset og har mer tid tilgjenngelig (fordi alt har sin plass)

Byttet ut venner som sugde energi eller gav meg negativ energi

Ble ferdig med tidligere kjærester og returnerende mannfolk

Tok grep om karrieren og skapte drømmejobben min.

Nå mener jeg ikke å være "skrytete", men jeg har ingen åpenbare ting "å jobbe med", annet enn det tingene jeg ikke får gjort noe med. Jeg har ikke et usunt forhold til hverken mat eller menn, har et ordnet hjem, god jobb og involverer meg ikke med folk som ikke vil meg godt. Jeg er bare en dame menn ikke liker, jeg mistenker det er det jeg ikke kan gjøre stort mer med og som har fulgt meg alle de år, altså utseendet mitt.

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

[AnonymBruker]

Nå mener jeg ikke å være "skrytete", men jeg har ingen åpenbare ting "å jobbe med", annet enn det tingene jeg ikke får gjort noe med. Jeg har ikke et usunt forhold til hverken mat eller menn, har et ordnet hjem, god jobb og involverer meg ikke med folk som ikke vil meg godt. Jeg er bare en dame menn ikke liker, jeg mistenker det er det jeg ikke kan gjøre stort mer med og som har fulgt meg alle de år, altså utseendet mitt.

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb

Det skal litt til for at menn ikke vil ha noe med en kvinne å gjøre pga utseende,

ofte handler dette om overvekt og slikt, og det noe alle kan gjøre noe

med. Ellers så er det bare å ta vare på seg selv og fremstå så godt du er

i stand til.

Anonymous poster hash: b1fb9...585

[Cata]

Vel jeg ser mange unnskyldninger her, som selvfølgelig bidrar til at du også får de resultatene du får. Er du ikke klar, eller har mot nok til å tørre gå for det du vil ha, får du det ikke heller..

Det jeg vil ha finnes ikke her. Og jeg er ikke villig til å flytte på meg for å finne det jeg vil ha. En bra jobb betyr tross alt mer enn en vilkårlig mann. Menn dumper deg. En jobb dumper deg ikke riktig så ofte pluss at en jobb er mer "matnyttig" enn en mann.

[AnonymBruker]

Det skal litt til for at menn ikke vil ha noe med en kvinne å gjøre pga utseende,

ofte handler dette om overvekt og slikt, og det noe alle kan gjøre noe

med. Ellers så er det bare å ta vare på seg selv og fremstå så godt du er

i stand til.

Anonymous poster hash: b1fb9...585

Det er ikke min erfaring. Jeg syns menn virker usannsynlig kritiske til kvinners utseende, også mitt. Jeg opplever de også som overfladiske, altså at de skal ha den peneste jenta istedet for å finne ei som er lik dem selv. Jeg har i noen år lurt på om jeg rett og slett er for stygg for et forhold og egen familie, på tross av at jeg tar vare på meg selv og ikke er overvektig.

Anonymous poster hash: 2b9f1...0eb