Samboer er usikker på om han vil ha barn

[AnonymBruker]

Helt fra jeg var liten jente har jeg ønsket og gledet meg til den dagen kom hvor jeg skulle bli mor. Og ønsket har selvfølgelig vokst ettersom alt har falt på plass. Jeg har funnet mannen jeg vil dele resten av mitt liv sammen med.

Vi har snakket om barn i mange år, og jeg har helt fra vi møttes vært tydelig på at det er noe jeg ønsker sterkt. Han har vært den fornuftige av oss som har bremset prosessen fordi jeg har gått på skole, noe jeg er glad for i dag. Nå er jeg ferdig på skolen, i fast jobb og jeg har så lyst på barn med samboeren min at jeg nesten ikke klarer å tenke på noe annet.

Samboeren min er ikke klar. Han har gått fra å ville ha barn en gang, til å tvile på om han noen gang vil ha det. Han klarer ikke å se for seg livet som barneforeldre og klarer ikke å ta stilling til det ansvaret som et barn kreves.

Nå skal det sies at samboeren min er syk - han har vært sykemeldt i snart ett år. Han er i tillegg usikker på om han vil gå tilbake til jobben han hadde før han ble sykemeldt.

Når jeg skriver dette så ser jeg hvor urimelig det er å ønske seg barn når situasjonen er som den er for hans del. Jeg har til tider mast mye, men jeg er så uendelig redd for at han ikke vil ha barn noen gang. Det er ikke greit å mase når han er syk, men jeg trenger å vite om han noen gang vil ha barn. Vil han det, så kan jeg vente. Han kan ikke gi meg noe svar på det, for han vet ikke.

Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: bd4c6...f60

[AnonymBruker]

Du må finne ut hva du vil ha mest. Ham, eller barn.

Som jeg har sagt mange ganger her inne, jeg pleier å forestille meg selv når jeg er 80 år og på dødsleiet, hva vil jeg ha hatt i livet mitt? Hvem har jeg da ved min side? Har jeg barn der?

Det har hjulpet meg mange ganger.

Anonymous poster hash: 64775...0aa

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Forskjell på å vente til han er klar om du er 20 og akkurat ferdig med vgs, eller nærmere 40 og ferdig med et langt studie.

Anonymous poster hash: 78b37...c92

[kaktus25]

E

Endret 8. november 2013 av kaktus25

[AnonymBruker]

Hvis du nærmer deg 40 eller en alder der du MÅ ha barn personlig, så gi han et ultimatum:

Meg med barn, eller ingen meg.

Gi han en frist på en uke til å bestemme seg, og hvis han ikke gir noe svar, så ta det som et nei. Den som tier samtykker vet du!

Hvis det resulterer i et nei, så får du evt. dumpe han. Han har jo også vært syk i et år som du sier. Vet ikke hva som feiler han. Men som forelder selv så er det å ha barn ikke noen enkel oppgave.

Å få barn er en meget viktig ting for mange. Barn er man i stand til å få noen få ganger i livet. Menn finnes det uendelig av.

Anonymous poster hash: d6e65...eb2

[kuda]

Tror nok du må ta en ordentlig samtale med mannen din, og legge ut om din og deres situasjon, for å få et endelig svar fra ham. Forklar for kjæresten din at du ikke kan godta et "Jeg vet ikke", for det er livet ditt det gjelder, og hvis ikke han kan gi deg et barn, må du faktisk vurdere å møte noen andre.
Forhåpentligvis vil han også ha barn, men dersom han sier at nei, det vil han ikke, må du, som andre har foreslått, gå i tankeboksen, og vurdere hvor viktig det er for deg å få barn. Jeg skal selvfølgelig ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg tror helt ærlig du vil få mest igjen for å velge barn ovenfor gubben.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått. Barn er viktig for meg. Hadde aldri kunne forsonet meg med et liv uten barn. Og jeg hadde nok blitt veldig bitter om jeg hadde blitt i et slikt forhold.

Anonymous poster hash: e75b3...d94

[Krinoline]

Som du sier, situasjonen for hans del akkurat nå er ikke ideell. En annen viktig ting er at når vi jenter maser, så rekker ikke mannen å finne frem til egne følelser - og det blir altfor lett å legge vekt på motargumenter - dette er enkel mannlig psykologi som vi jenter kan være tjent med å kjenne til. Hvis han er mannen i ditt liv på andre områder, gi ham et år eller to til, og prøv å ikke nevne barn. Det blir vanskelig for deg, men det kan være måten å få HAM til å greie å kjenne på egne følelser rundt dette. Sjansen er stor for at det da vokser frem i ham på nytt. Menn kan trenge fred og ro for å få frem følelsene. Hold babyinteressen din for deg selv så lenge, eller del med venninner og les babyblader for deg selv. Dette tror jeg vil gå bra.

Hvis alderen din sier at dette haster, ville jeg revurdert forholdet og kanskje tatt et valg for mitt eget liv - å få barn alene.

[Havbris]

Jeg skjønner godt at han ikke kan gi deg et entydig svar, i den situasjonen han er i. Og han kan selvfølgelig heller ikke svare deg på hvordan han vil tenke i fremtiden. Men - har du hastverk mht alder? Hvis du ikke har det og ønsker et fortsatt samliv med denne mannen, så tror jeg det er smart å la denne ballen ligge litt. Hvis du har hastverk så må du velge det som er aller viktigst for deg.

[Cata]

Enig med Havbris. Mannen er syk, uten inntekt og sannsynligvis bekymret for hvordan han skal klare å forsørge et evt. barn - i tillegg til andre belastninger som sykdommen måtte påføre ham. Selvsagt kan du forsørge barnet alene hvis du har en noenlunde grei inntekt selv, men det endrer ikke nødvendigvis hans følelse av at han skal bidra dersom han er med på å sette et barn til verden.

Det vitner for så vidt om en ansvarlig mann, synes jeg.

På den annen side, hvis du begynner å nærme deg "deadline" for å få barn, rent aldersmessig så må du ta en alvorsprat om hva som er viktigst for deg av mannen eller evt. fremtidige barn, eller mangel på sistnevnte om han kommer til den konklusjon at han ikke vil bli far.

[Katniss]

Du må nesten bestemme deg hva som er viktigst for deg: Samboer eller å bli mor? Men det er greit å ha i bakhodet at mange som har valgt mann fremfor barn angrer bittert. Ta et klassisk eksempel: Om ti år så er mannen utro, går fra deg og blir sammen med elskerinna og får barn med henne. Da sitter du igjen bitter, sinna og full av hat. Det eksempelet har dessverre mange opplevd i virkeligheten.

[Gjest Chloe87]

Du må tenke over hva som er viktigst for deg: han eller barn? Er du villig til å gi avkall på drømmen? For å si noe som er positivt derimot hvis dere velger å ikke få barn: forskning viser at par uten barn er lykkeligst.

[Alice123]

Hvor gamle er dere?