Søken Skrevet 7. november 2013 #1 Skrevet 7. november 2013 Jeg og samboeren gjorde det slutt for litt over en uke siden. Nå sitter jeg på hybelen som jeg har skaffet meg midlertidig, og føler meg så ensom. Vi var sammen lenge, og jeg har kun hatt han som jeg har vært sammen med egentlig. Jeg har aldri vært noen populær jente med mange venner, og gutter som er interessert i meg.... Nå er jeg ikke sammen med bestekompisen min mer, og jeg har ingen andre.... Jeg ser så mørkt på dette hvordan i alle dager skal jeg noensinne få det bra igjen?? Jeg har jo nesten ingen venner:(
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #3 Skrevet 7. november 2013 Klem! Nå er singeltilværelsen ny og skummel, du har mistet det kjente, og du har kjærlighetssorg. Det vil bli bedre. Kanskje du kan starte singeltilværelsen med å utvide kontaktnettet ditt, start på en hobby, eller finn en ny interesse. Da blir du kjent med nye, spennende mennesker, og kan få nye venner. Det er langt fra alle som automatisk er festens midtpunkt, omringet av gutter og som rennes ned av venner. Du er ikke den eneste som opplever ensomhet, vit det. Anonymous poster hash: b9080...6c8
Søken Skrevet 7. november 2013 Forfatter #5 Skrevet 7. november 2013 Klem! Nå er singeltilværelsen ny og skummel, du har mistet det kjente, og du har kjærlighetssorg. Det vil bli bedre. Kanskje du kan starte singeltilværelsen med å utvide kontaktnettet ditt, start på en hobby, eller finn en ny interesse. Da blir du kjent med nye, spennende mennesker, og kan få nye venner. Det er langt fra alle som automatisk er festens midtpunkt, omringet av gutter og som rennes ned av venner. Du er ikke den eneste som opplever ensomhet, vit det. Anonymous poster hash: b9080...6c8 Alt er veldig rart akkurat nå. Det var jeg som slo opp, fordi følelsene ikke var der lengre...den tryggheten jeg hadde og den hverdagen jeg hadde er helt snudd opp ned. Tviler ofte på om jeg gjorde det riktige, og jeg vet jo at det gjorde jeg, men å sitte her nå uten noenting det er fryktelig fryktelig skummelt Har egentlig alltid hatt problemer med å få venner, hvor finner man dem ?
Søken Skrevet 7. november 2013 Forfatter #6 Skrevet 7. november 2013 Alt er veldig rart akkurat nå. Det var jeg som slo opp, fordi følelsene ikke var der lengre...den tryggheten jeg hadde og den hverdagen jeg hadde er helt snudd opp ned. Tviler ofte på om jeg gjorde det riktige, og jeg vet jo at det gjorde jeg, men å sitte her nå uten noenting det er fryktelig fryktelig skummelt Har egentlig alltid hatt problemer med å få venner, hvor finner man dem ? Føler vel egentlig at jeg er den eneste som er ensom i hele verden akkurat nå, men vet vel egentlig at det ikke er sant..
AnonymBruker Skrevet 7. november 2013 #7 Skrevet 7. november 2013 Alt er veldig rart akkurat nå. Det var jeg som slo opp, fordi følelsene ikke var der lengre...den tryggheten jeg hadde og den hverdagen jeg hadde er helt snudd opp ned. Tviler ofte på om jeg gjorde det riktige, og jeg vet jo at det gjorde jeg, men å sitte her nå uten noenting det er fryktelig fryktelig skummelt Har egentlig alltid hatt problemer med å få venner, hvor finner man dem ? Jeg tror det er normalt å tvile litt og å synes det er skummelt, ikke vær streng med deg selv nå.Det du opplever nå er ikke en normaltilstand eller sånn det vil være for alltid. Man kan finne venner overalt. Jeg har møtt mine gjennom studier og hobbyer, i tillegg til at jeg har noen venner fra oppveksten. Driver du med noe spesielt i fritiden der du kan møte nye mennesker? Anonymous poster hash: b9080...6c8
Søken Skrevet 7. november 2013 Forfatter #8 Skrevet 7. november 2013 Jeg tror det er normalt å tvile litt og å synes det er skummelt, ikke vær streng med deg selv nå.Det du opplever nå er ikke en normaltilstand eller sånn det vil være for alltid. Man kan finne venner overalt. Jeg har møtt mine gjennom studier og hobbyer, i tillegg til at jeg har noen venner fra oppveksten. Driver du med noe spesielt i fritiden der du kan møte nye mennesker? Anonymous poster hash: b9080...6c8 Jeg tror det er normalt å tvile litt og å synes det er skummelt, ikke vær streng med deg selv nå.Det du opplever nå er ikke en normaltilstand eller sånn det vil være for alltid. Man kan finne venner overalt. Jeg har møtt mine gjennom studier og hobbyer, i tillegg til at jeg har noen venner fra oppveksten. Driver du med noe spesielt i fritiden der du kan møte nye mennesker? Anonymous poster hash: b9080...6c det var en fin ting å huske på...at dette kan være en unntakstilstand. På fritiden trener jeg mye
AnonymBruker Skrevet 8. november 2013 #9 Skrevet 8. november 2013 Du har vel gjort den klassiske feilen med å forsømme vennene dine til fordel for typen? Tror det er maaange jenter som går i den fella.. Anonymous poster hash: bd832...187
Søken Skrevet 8. november 2013 Forfatter #10 Skrevet 8. november 2013 Du har vel gjort den klassiske feilen med å forsømme vennene dine til fordel for typen? Tror det er maaange jenter som går i den fella.. Anonymous poster hash: bd832...187 Nei, ikke egentlig. Hadde ingen venner å forsømme...
AnonymBruker Skrevet 8. november 2013 #11 Skrevet 8. november 2013 Jeg sto i dine sko for bare noen uker siden.. nå føler jeg meg plutselig lett og glad igjen. Vet ikke helt hva som har skjedd underveis, jeg har skaffet meg noen internettkontakter og koser meg med å bli kjent med nye mennesker. Det har hjulpet meg godt å få andre ting å tenke på. Å sitte ensom hjemme er forferdelig, all tid til å tenke og å hate livet :/ Klem Anonymous poster hash: a6ab8...391 1
Søken Skrevet 9. november 2013 Forfatter #12 Skrevet 9. november 2013 Jeg sto i dine sko for bare noen uker siden.. nå føler jeg meg plutselig lett og glad igjen. Vet ikke helt hva som har skjedd underveis, jeg har skaffet meg noen internettkontakter og koser meg med å bli kjent med nye mennesker. Det har hjulpet meg godt å få andre ting å tenke på. Å sitte ensom hjemme er forferdelig, all tid til å tenke og å hate livet :/ Klem Anonymous poster hash: a6ab8...391 Hadde du mange venner og ty til når du gjorde det slutt med kjæresten? Jeg føler meg så dårlig på det med å møte nye mennesker....og da er det litt sånn at jeg føler at jeg bare burde gå tilbake til samboeren min igjen. Nå har det gått 1,5 uke siden jeg flyttet ut, og vi gjorde det slutt. De første dagene var jeg så glad, og følte at en tung bør var løftet fra skuldrene mine...men tirsdag denne uken så snudde alt seg, og jeg ble lei meg og følte meg ensom og forlatt. Når jeg nå ikke har hatt det så bra så tviler jeg på beslutningen min... men det tror jeg er fordi jeg føler meg ensom og ikke har noen, og ikke at jeg savner kjæresten som kjæreste. ( vil jo ha han som venn, men han er ikke helt der...). Føler det er urettferdig ovenfor han om jeg skulle gått tilbake nå, av de feile grunnene. Føler livet er litt kaos nå, når jeg har det bra klarer jeg å få gode ting ut av livet mitt.Trening og vektnedgang har vært viktig for meg. Nå når jeg er alene har jeg begynt å trøstespise igjen, og det blir jeg så redd for... vet at det er en sikker vei ned til depresjon, dersom jeg fortsetter som jeg har begynt på nå for to år siden gikk jeg opp 30 kg på den måten, og jeg er så redd for at det skal skje igjen:( Jeg vil bare være den glade jenta som jeg var for noen uker siden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå