Skal-skal ikke??

[Fantasy]

Jeg har en kjæreste som er verdens beste på alle måter. Han er den som har gitt meg mest av alle som jeg noen gang har vært sammen med. Da mener jeg ikke materielle ting, men støtte, oppmuntring, selvtillitt, osv. Han gir meg aldri grunn til å tvile på ham og jeg har aldri møtt noen som har fått meg til å føle meg så rolig. Jeg har det utrolig godt sammen med ham! Han hjelper meg i huset, med min sønns lekser, mine lekser, osv. Og nå kommer problemet: Han har fått avslag på oppholdstillatelsen. Han risikerer dermed å bli sendt ut av landet. Anken er sendt, men han kan jo også få negativt svar på den. Får han det, må han reise ut innen en uke. Dette kan være om 2 mnd, om 3 mnd. eller om 6 mnd. Vi vet ikke når svaret kommer og om det er negativt eller positivt. Men jeg har en dårlig følelse..

Det eneste vi kan gjøre er å gifte oss. Men hvordan vet man at det er det riktige å gjøre?? Hvordan vet man at dette er en mann som man vil være med resten av livet? Jeg har vært samboer før, men ville aldri gifte meg fordi jeg ikke var 100 % sikker. Men når kan man være det? Jeg tror jeg er litt redd for å ta sjanser.

Så: Er det noen som har noen gode råd??

[Barbie]

Feil grunnlag og gifte seg på, spør du meg.

[Gjest Anonymous]

Er du i det minste til om å gifte deg så GLEM det. 50% (eller noe i den dur) av alle folk som gifter seg skiller seg uansett. Så om du i utgangspunktet er usikker så kan du være meget sikker på at du kommer til å få problemer seinere.

Av ren nysgjerrighet så lurer jeg på en ting. Er det du eller han som er mest på hugget å gifte seg?

[Gjest GreenSky]

Det er er vanskelig, ja. Fikk nettopp tilbud av en bekjent om å gifte meg med han så han kunne få oppholdstillatelse. Jeg skulle få 300 000 for det. Jeg sa nei. Ekteskapet et for betydningsfult for meg til at jeg kunne gått med på det.

Men det blir jo litt anderledes for dere, i og med at dere er et par. To vennepar av meg har gjort det samme; Det ene paret er lykkelig gift, det andre paret tåler ikke trynet på hverandre, og kommer ganske sikkert til å skille seg så snart hun får permanent oppholdstillatelse.

Du må nesten bare sette deg ned og tenke godt gjennom forholdet deres. Gjør det som føles riktig for deg.

[Gjest Anonymous]

Det er ikke den ene eller andre av oss som er mer på hugget til at vi skal gifte oss. Vi har bare hele tiden vært lykkelig sammen. Plutselig fikk han avslaget. Advokaten hans sa at å gifte oss kunne være en mulighet dersom vi følte det var rett. Dermed har vi begynt å snakke om det. Det som er vanskelig er at jeg er så redd for å miste ham, at jeg ikke klarer å skille mellom redsel og kjærlighet. Jeg klarer ikke å kjenne etter om det jeg føler er kjærlighet fordi jeg er så redd. Grunnen er at vi vet helt sikkert at dersom han sendes til hjemlandet sitt, vil han bli drept. Han har arr og skader etter at de prøvde å drepe ham før han flyktet til Norge. Jeg skjønner meg ikke på UDI. Hvordan kan de la vær å tro på ham?? Uansett må jeg bestemme meg fort! Han kan jo få svaret snart og da har han bare en uke..

[Fantasy]

Det over her var meg. Glemte å logge meg inn først.. :oops:

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner meg ikke på UDI. Hvordan kan de la vær å tro på ham??..

Skulle de bare tro på alle, så hadde vi jo hatt et stort problem! For en tåpelig uttalelse!

Jeg er 90% sikkker på at du vil angre på det om du gifter deg... (men jeg tror også at du kommer til å gjøre det.. desverre.. )

[Fantasy]

Hvordan kan det være en tåpelig uttalelse? Han har lagt frem dokumentasjon på alt. Han har bevist at han er i fare. Likevel vil de sende ham ut..!

Det er klart de ikke kan tro på alle, men de bør jo tro på dem som faktisk beviser det de sier.

[Gjest Anonymous]

Han har bevist at han er i fare. Likevel vil de sende ham ut..!.

De synes tydeligvis ikke at det er bevist' date= da.. Hvordan beviser man forresten at man kommer til å bli drept??

[Gjest Madam Felle]

Vri litt på situajsonen. Hvordan ser du livet ditt uten han i det? Får du da en klump i magen?

Om dette er mannen for deg, og dere har det helt supert sammen så hvorfor ikke ta skrittet helt ut.

Du må veie for og i mot giftemål, og det som da veier tyngs er det riktige for deg. Kjærligheten har ingen alder. Det vil si at du kan allerede etter noen mnd ha en anelse om at dette er riktig. For enten føles det riktig, eller så gjør det ikke det.

[nat26]

Jeg skjønner at du er redd for å miste han.Men uansett hvis du skal gifte deg med ham så må det være av en eneste grunn,at du elsker ham og vil dele resten av livet ditt sammen med ham.Kjenner mange som gifter seg for å få oppholdstillatelse og jeg synes at det er TÅPELIG.

Jeg er selv blitt tilbudt å gifte meg med en nordmann(er ikke norsk selv)når jeg flyttet til Norge fprdi han mente at jeg fikk oppholdstillatelse med en gang,men jeg sa til han at jeg ikke ville det og at jeg skulle pent vente på svar fra udi,og det gikk bra heldigvis...

Du sier at du ikke skjønner hvorfor de ikke tror på han,han har jo bevis?Tror du virkelig ikke at alle kan skaffe seg bevis om de bare vil?Dessuten så vet du ikke åssen han levde i hjemlandet,så du kan ikke vite om de bevisene er ekte eller ikke!

Men når det er sagt så er seff du som bestemmer om du skal gifte deg eller ikke!

[nyibyen]

Bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på noe man IKKE har gjort!

[Fantasy]

Uten at jeg vil gå inn på hva det er på et offentlig forum, kan jeg si at bevisene han har er ekte.

Ja, jeg kan si at jeg får en klump i magen når jeg tenker på livet uten ham. Jeg får nesten helt panikk! Det er vanskelig å ta en rasjonell avgjørelse i en slik situasjon! Jeg har alltid ment at ekteskap skal vare livet ut og at man ikke bør ta lett på en slik avgjørelse, så dette er veldig viktig for meg.

[Englepusen]

Tja..Du vet jo ikke hvordan et ekteskap mellom dere vil ende før du har prøvd. Blir han sendt ut av landet får du ihvertfall ikke vite det.

Selvsagt vil man jo at det skal vare livet ut når man gifter seg. Men man har aldri noen garanti. Det er så mye som kan skje, så man må nesten bare ta en sjansen og gjøre så godt man kan.

Hvis du virkelig er glad i denne mannen og vil være sammen med han så mye du kan, hvorfor ikke?

Om det ikke skulle vare evig er det jo selvsagt trist, men det er ikke verdens undergang heller.

Folk gifter seg etter å ha vært sammen i mange år og ender allikevel opp med å skille seg. Andre gifter seg etter å ha kjent hverandre et par uker og blir gamle sammen.

Lykke til uansett hva du velger!

[nat26]

Men hvis du sier at du ikke vil leve resten av livet ditt uten han så mener du at du vil gifte deg med han da vel...Da er det avgjort!!!

Som noen her sa så er det bedre å angre på at du gjorde det enn at du ikke gjorde det!Men hvor lenge har dere vært sammen?

[Gjest Anonymous]

Hvordan kan det være en tåpelig uttalelse? Han har lagt frem dokumentasjon på alt. Han har bevist at han er i fare. Likevel vil de sende ham ut..!

Det er klart de ikke kan tro på alle, men de bør jo tro på dem som faktisk beviser det de sier.

Men kjære deg! Det er da mange som legger fram falske beviser. Akkurat det er jo en kjent sak!

Skjønner at du gjerne vil tro alt han sier. Sånn er det med kjærlighet, den gjør blind. (Eller i alle fall nokså svaksynt.) Jeg ser at du ikke akkurat får de svarene du kunne ønske deg her inne, men du får i alle fall ærlige svar.

Lykke til.

[Fantasy]

Vi har vært sammen bare 5 mnd..

Men jeg føler at jeg kjenner han godt. Når vi er sammen er vi sammen 24 timer i døgnet. Når vi ikke er sammen, ringes vi 2 ganger for dagen. Den første mnd. snakket vi i 4 timer hver gang.. Jeg har snakket mye med familien hans og jeg kommer veldig godt overens med dem. De er alle høyt utdannet og er religiøse. Protestanter som meg. De oppmuntrer meg i mine studier og er ikke av den oppfatning at jeg skal ha en renne mellom kjøkkenbenken og soverommet.. Den ene broren hans studerer det samme som meg. Artig

Jeg synes jeg har fått mange gode råd her inne. Har ikke bestemt meg, men heller nok mot å gifte meg, ja.. Har også tenkt det som mange skriver: Det er bedre å angre på det man har gjort enn det man ikke har gjort.. Det hadde vært forferdelig å angre når han allerede var kommet ned..

[nat26]

5 mnd er ikke akkurat mye.Men akkurat det spiller ingen rolle.Jeg og kjæresten min har vært sammen i 6 mnd,og jeg kunne fint ha giftet meg med han nå,jeg føler at han er "the one".Du får tenke godt på det,det er ihvertfall bra du kommer overens med familien hans.

Masse lykke til

[Gjest Anonymous]

Lykke til, det trenger du.

Du virker oppriktig glad i ham. men, du har jo bare kejnt ham i 5 måneder. (River meg oppgitt i håret!!) Det jeg er mer nervøs for er om han har like ekte følelser for deg, som du har for ham. Det er mye som står på spill for ham om du ikke gifter deg med ham.

Men for guds skyld, når du har en sånn holdning til ekteskapet, så er det jo bare å hoppe i det.

[Doo Wop]

Personlig mener jeg det må være verdt å gifte deg med en du er GLAD I når du kan REDDE LIVET HANS ved å gjøre det!!!