Gjest Spirula Skrevet 7. november 2013 #1 Skrevet 7. november 2013 Når jeg blir glad blir jeg som en liten unge på julaften... Det gjelder uansett om det skjer noe gledelig, om det plutselig blir sol etter lang tid med regn, om jeg får noe jeg liker, eller om jeg endelig mestrer noe jeg har slitt med i lang tid... ja, det kan være de minste bagatellene som utløser en slik glede. Det skal ikke så mye til for å glede meg kan man si... Smilet går fra øre til øre, øynene stråler, og ingen kan unngå å se hvordan jeg føler meg. Resten av dagen går jeg rundt med et smil, jeg traller og synger, og viser med hele meg at jeg har det bra. Nå har jeg sett at dette regnes for å være en barnslig måte å vise glede på, og at slik opprømthet og entusiastisk glede forbindes med 5-åringer. Dette synes jeg faktisk er litt trist. Hvordan uttrykker du glede, og bryr du deg om hva andre mener om hvordan du oppfører deg når du er glad?
Gjest Hyssingen Skrevet 7. november 2013 #2 Skrevet 7. november 2013 Jeg føler ikke jeg trenger å vise hvor glad jeg er til gud og hvermann. Løper jo ikke rundt og bæljer og uler foran folk når jeg er lei meg heller. Oppfører meg som et normalt menneske og fryder meg på innsiden over sommerfuglene i magen og lykkeboblene i blodet. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå