Ingen sosial trening. Hvordan få venner?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en jente på 21 år. Som liten hadde jeg en del venner på skole og i nabolaget fordi jeg var den morsomme og litt hypre jenta. Etter puberteten fikk jeg ekstrem sterk sosial angst, og dermed trakk jeg meg inn i meg selv og mistet all selvtillit. Foreldrene mine flyttet også til et ganske øde sted hvor det var langt til nærmeste nabo. Jeg sluttet på skolen og var alene i omtrent 3 år uten en eneste venn, ble deprimert og ensom.

Nå har jeg flyttet i leilighet i et tettbebygd strøk, og jobber på en kantine. Så jeg er på vei ut i hverdagen/real life, men det er fortsatt utrolig vanskelig for meg å ta kontakt med andre mennesker. Spesielt de på min alder. Og nå har jeg heller ingen måter å treffe mennesker på min alder på (fester ikke, og kommer ikke til å begynne). Men jeg har fortsatt det problemet at jeg føler meg skikkelig mindreverdig og rar, så jeg får liksom ikke rista av meg "rarheten" min, som gjør at jeg ikke får vist mitt fulle potensial og egentlige personlighet til andre. Jeg er virkelig brennmerket av det dårlige selvbildet.

Jeg føler jeg stadig holder på å prøve å knekke den sosiale koden, sånn at jeg i fremtiden kanskje får meg noen støttespillere på mitt lag. Det tror jeg ville gjort livet mitt så mye mer innholdsrikt!

Hjelper ikke at jeg mistet kontakt med den eneste "vennen" jeg hadde. Hun fikk seg liksom sitt eget liv og mange nye venner. Det gjorde så jeg følte meg enda litt mer ensom, men samtidig vet jeg at jeg må få rompa i gir og bli kvitt denne angsten så jeg også kan få meg et eget liv med andre venner.

Alle tips hjelper her. Noen som kanskje har vært i litt samme situasjon og har noen råd?

Anonymous poster hash: 8e0f8...463

[Anders42]

Høres litt trist ut å ha det sånn, men det kommer alltid bedre tider , så tenk positivt. Jeg pleier å anbefale www.aktivitetsvenner.no til folk , mange mennesker med forskjellige interesser der Jeg har selv ikke så mange venner , men har noen få mennesker jeg trives med . Vi er alle forskjellige , noen liker sitt eget selskap andre er avhengige av mennesker rundt seg hele tida.. alt er normalt .

[@Maja]

Har ikkje vore i nærheten av din situasjon, men har i perioder hatt lite venner og vore lite sosial, så har enge følt at eg mangla litt av den sosiale "opplæringen". Det har gjort meg veldig usikker, og har også hatt problem med å ta kontakt.

Men med tida har eg klart å ta fleire sjanser, og vere meir open. Og har opplevd fleire ganger at eg framstår som meir "normal" enn er trur. Føler eg er stille og kjedelig, mens andre kan oppfatte meg som hyggelig og sosial. Rart det der kor kritisk ein skal vere til seg sjølv.

Når det gjelder å treffe folk så er sikkert aktivitetsvenner eit godt tips, men kan vere vanskelig å finne folk om du bur på ein liten plass. Kanskje det finnes kurs eller ativiteter innenfor noko du er interessert i, som du kan delta på? Det er ein fin måte å omgås andre på. Er ikkje alltid lett å bli kjent med folk, men det er vertfall ein grei begynnelse.

[Schweppes]

Dra på konserter, meld deg på kurs, ta deg en tur ut i helga(selv om du ikke er en festperson kan det ikke skade å prøve? Folk er mye mer kontaktsøkende etter noen glass innabords), meld deg inn i frivilligehtsgrupper/røde kors o.l Jeg tror en viktig faktor er å komme seg ut av komfortsonen og gjøre litt crazy ting man vanligvis ikke gjør.

Bare det å begynne å smile til folk man går forbi eller komme med en kommentar til sidemannen på bussen kan være nok.