Et "kall"...

[AnonymBruker]

Må få ut noe som har gnagd på meg lenge nå.

Jeg er ikke spesielt religiøs eller åndelig. Jeg er mer hedensk; jeg finner styrke i jorden og jeg tror helt klart det er noe mer mellom himmel og jord enn hva vi kan se, men jeg tror verken på lilladamer, New Age, universelle regler eller skjebnen. Nå føler jeg imidlertid et slags kall, og det blir sterkere og sterkere for hver dag som går.

Jeg vet ikke hvor jeg skal, hva jeg skal gjøre, hvor jeg ender opp, hva formålet er. Jeg vet at jeg skal finne en person, jeg vet i hvilket land den personen er, jeg vet hva hun heter. Jeg vet i hvilken retning jeg skal dra, men fra der er jeg blank. Det er ikke noen oppdagelsesreise som følge av ungdommelig rastløshet. Det er mer, vel, et kall. Og jeg høres kanskje gal ut, ikke gir det mening rent logisk heller med den økonomiske og sosiale situasjonen i Europa og verden forøvrig. Tiden for å pakke sekken og legge på reise med bare kompass og en spire av håp er forbi - iallfall sier de så.

Jeg finner dette kallet temmelig rart, for jeg er ikke veldig tilbøyelig til å tro på at noen eller noe har bestemt en retning for meg. Tvert imot tror jeg på viljen. Kan hende at jeg på et underbevisst nivå har bestemt meg for noe jeg ikke forstår riktig enda?

Ansvarsfraskrivelse i form av Gud, skjebnen, profetier... det byr meg imot, det er ikke riktig for meg. Likevel føler jeg en dragning, jeg har hatt den siden jeg var liten, og nå som årene har gått har den bare blitt sterkere og sterkere. Jeg vet at tiden snart er inne, og selv om dette nok for mange høres ut som en gal kvinnes babling, håper jeg at det kan gi mening for noen der ute? Jeg er klar over at KG ikke er helt det rette stedet å henvende seg, men på mer paranormale forumer er de litt i overkant... lilla for min smak.

Gir dette mening?

Anonymous poster hash: d15c8...a9c

[AnonymBruker]

Hvordan vet du alt dette?

Om du føler deg sikker i din sak, så spar opp noen kroner og reis. Kanskje finner du damen, kanskje ikke. Men uansett vil du ha blitt en opplevelse rikere.

Anonymous poster hash: 6bc10...268

[AnonymBruker]

Hvordan vet du alt dette?

Om du føler deg sikker i din sak, så spar opp noen kroner og reis. Kanskje finner du damen, kanskje ikke. Men uansett vil du ha blitt en opplevelse rikere.

Anonymous poster hash: 6bc10...268

Det er det jeg ikke vet. Jeg bare vet det. Plutselig bare dukket det opp et navn og et land i hodet på meg, en gang da jeg var rundt 15 år. Gikk rundt og tullet litt til venner, sa at jeg en vakker dag nok skulle finne henne. Så skjønte jeg litt at det var faktisk det jeg skulle.

Så får jeg håpe at en eller annen kraft trekker oss sammen. Ellers må jeg vel henge opp etterlysningsplakater.

Takk, uansett!

Anonymous poster hash: 68547...762

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva det er eller ikke er, eller hva du burde eller ikke burde... Men hvis dette er noe du har følt så sterk for så lenge, og økonomien tillater så tror jeg heller at du vil angre på å ikke dra enn å ha dratt! Veldig spennende dette her!

Anonymous poster hash: ff52f...95b

[Teeny]

Føler meg litt koko selv, kanskje litt som du nevner. Yrket mitt ble bestemt ut i fra en drøm om folk som fortalte meg hva jeg allerede var, men i drømmen hadde jeg glemt at det var det jeg var. Så måtte jeg såklart utdanne meg til det jeg er nå for det føltes etter drømmen mer og mer riktig for hver dag. Min kjæreste, kommende mann og far til barnet jeg bærer på møtte jeg også i en drøm som gikk over flere årstider, ulike land, jeg hadde møtt hans foreldre og jeg visste at han var fra et annet land. 3 dager senere tok han kontakt med meg på nettet og litt over en uke etter møttes vi i virkeligheten og har vært sammen siden. Det føltes litt som vi kjente hverandre fra før. Litt senere møtte jeg hans foreldre i hans land, han er enebarn. Vårt liv sammen minner veldig om den drømmen.