Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og mannen bodde forskjellige steder når vi ble kjent. Jeg ville bli ferdig med studiene før jeg flyttet, så vi hadde avstandsforhold i 2,5 år. Det var før Norwegian og Skype kom, med andre ord var det dyrt og slitsomt, men det gikk. Vi er gift i straks 10 år.

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Gjest Emmanuelle
Skrevet

Kort svar: Nei.

Litt lengre: Det kan gå for en kort periode (halvt år feks) om man har bra kommunikasjon, og forholdet er litt etablert fra før av. Altså at man har bodd i samme by et år feks i forkant. Å begynne et forhold med avstand er bare idiotisk.

Anonymous poster hash: 0bc05...bfb

Vi ble sammen ETTER jeg flytta, hadde bare kjent hverandre et par mnd når jeg dro. Men vet du? Det funker som fy og jeg ser det som ekstremt positivt at vi får trent på å kommunisere i ordets ekstreme tilstand. Og det som enda bedre er at vi fremdeles er nyforelska når vi bor i samme by igjen, og jeg tror heller ikke vi kommer til å ta hverandre for gitt så fort siden vi vet hvor vanskelig det er å være borte fra hverandre.

Hvordan kan du si noe sånt? For meg så funker det utmerket. Er vel en grunn for at forholdet har holdt i snart 4 år. Vi begynte med avstandsforhold i tillegg. For et idiotisk innlegg du kommer med. Du kan vel ikke snakke for alle her i verden..

Anonymous poster hash: 3c5bc...015

Word!

  • Liker 1
Skrevet

Vi ble sammen ETTER jeg flytta, hadde bare kjent hverandre et par mnd når jeg dro. Men vet du? Det funker som fy og jeg ser det som ekstremt positivt at vi får trent på å kommunisere i ordets ekstreme tilstand. Og det som enda bedre er at vi fremdeles er nyforelska når vi bor i samme by igjen, og jeg tror heller ikke vi kommer til å ta hverandre for gitt så fort siden vi vet hvor vanskelig det er å være borte fra hverandre.

Word!

Folk er forskjellige. Selv hadde jeg syntes det var rimelig waste å begynne forholdet med avstand. Vil heller teste om vi funker sammen så raskt som mulig. Å snakke sammen over nettet kan ikke sammenlignes med å overnatte hos hverandre flere dager på rad og bli kjent med den andres uvaner.

Anonymous poster hash: 9838f...aab

Gjest Emmanuelle
Skrevet

Folk er forskjellige. Selv hadde jeg syntes det var rimelig waste å begynne forholdet med avstand. Vil heller teste om vi funker sammen så raskt som mulig. Å snakke sammen over nettet kan ikke sammenlignes med å overnatte hos hverandre flere dager på rad og bli kjent med den andres uvaner.

Anonymous poster hash: 9838f...aab

Vel, for å si det sånn, overlever forholdet avstanden så tror jeg man har gode skussmål for å lykkes når man er sammen igjen. Det er meget mulig å irritere seg over nettet også, tro meg ;)

Skrevet

Det kommer helt an på hvem som går inn i avstandsforholdet. Går dere inn med mye vilje og ønske om å klare dette å være sammen så går det an. Men personlighet spiller også stor rolle inn. Hos oss klarer han seg veldig fint i avstandsforholdet, mens jeg kan til tider bli småsyk av det å rett og slett deprimert. Jeg trenger mine kjære rundt meg, og mitt ønske i livet er å være i et normalt parforhold.

Han er i forsvaret og har fremt il lille julaften igjen. Men det snakkes mye om at han vil fortsette, noe som resulterer i at han må bo i andre enden av landet. Konklusjonen min er at jeg ønsker ikke være alene lengre, og jeg har ingenting spesifikt som holder meg igjen her. Derfor tar jeg steget å flytter sammen med han der han får seg jobb. Så mot sommeren blir det mye mulig flyttings på meg :)

Skrevet

Vel, for å si det sånn, overlever forholdet avstanden så tror jeg man har gode skussmål for å lykkes når man er sammen igjen. Det er meget mulig å irritere seg over nettet også, tro meg ;)

Jeg må bare si at dette kan være helt feil. Når man er i avstandsforhold er man ikke vandt med å være så mye sammen. Det kan bli en tøff overgang fra avstandsforhold til å bosette seg sammen :)

Gjest Emmanuelle
Skrevet (endret)

Jeg må bare si at dette kan være helt feil. Når man er i avstandsforhold er man ikke vandt med å være så mye sammen. Det kan bli en tøff overgang fra avstandsforhold til å bosette seg sammen :)

Det er sant, og det er vi veldig klare over :) Kommer ikke til å flytte sammen med en gang, men bare være kjærester og bli vant til hverandre i sosiale settinger så vel som sammen.

Mulig kjæresten min bare gjør det ekstremt enkelt for meg, men jeg føler meg ekstremt trygg (nesten på grensen til det naive) på at det blir oss. Vi er i tillegg relativt voksne begge to (midten av 20-årene), så vi vet begge hva vi driver med.

Må legge til at dette avstandsforholdet har vært bedre enn begge mine tidligere forhold til sammen, hvor jeg bodde 5 minutters gåtur unna i begge tilfellene :P

Endret av Emmanuelle
Skrevet

Avstandsforhold kan absolutt fungere.

Jeg har vært i et avstandsforhold i 2 år, grunnet studier i en annen by enn hjembyen. Avstand har ikke vært et problem, fordi vi selv har sørget for at det ikke blir det. Det er nok delvis fordi vi er ganske like - har ca. samme behov for nærhet og kontakt (sender meldinger og ringes). Videre har vi justert forventningene våre, og passer på at vi enten bytter på å besøke hverandre, eller at vi i alle fall deler regningen for reisingen, så det ikke blir urettferdig. Når vi først møtes, passer vi på å ha ledig tid til hverandre.



Anonymous poster hash: 88cc5...957
Skrevet

God kommunikasjon er i alle fall alfa omega!!



Anonymous poster hash: 88cc5...957
Skrevet

Vi møttes når vi begge bodde i samme by, men etter to måneder så flyttet jeg tre timer unna han pga. en jobb jeg hadde takket ja til før vi møttes. Han besøkte meg hver helg og ellers så ofte han kunne. Etter fire måneder med dette så flyttet han 5 timer unna meg pga. jobb. Vi møttes fremdeles så ofte vi kunne, iallefall hver eneste helg. Etter 8 mnd med dette så flyttet jeg tre timer andre veien igjen så da var avstanden mellom oss nesten 8 timer, men vi fortsatte å sees hver helg så godt det lot seg gjøre. Så var vikariatet hans over og vi flyttet sammen i samme by og har kjøpt hus sammen. MEN nå i ett halvår så bor han tre timer fra meg pga. turnustjeneste :fnise: Jeg gleder meg til å se han daglig igjen, men man vet jo aldri. Alt kommer jo ann på hvor han får spesialiseringa si. Uansett hvor i landet vi havner så kommer iallefall vi til å fortsette forholdet vårt. Vi har ett forhold som fungerer like bra med avstand som det gjør med å se hverandre 24/7. Om man er ment for hverandre så vil avstandsforhold fungere, slik tenker iallefall jeg.

Skrevet

Dette er veldig individuelt tror jeg. Noen får det til andre ikke. Kommer helt an på innstilling. Da jeg møtte mannen min på nettet så bodde vi 6 timer fra hverandre. Jeg gikk på skole på en kant av landet og han var i en godt betalt jobb på en annen kant. Vi hadde et avstandsforhold det første året. Var ikke noe problem for oss hvertfall. Nå vi gift og har det helt supert sammen. Om dere begge to er instilt på at det skal fungere, så gjør det nok det. :)

Skrevet

Klart det kan fungere. Et av de største hinderene man kan gå på og et hinder man lærer utrolig mye av. Både om hverandre og seg selv. Jeg er nesten der at jeg anbefaler det.



Anonymous poster hash: cd1eb...079
Skrevet

Det kan selvfølgelig fungere hvis ingen av partene har noe behov for å bo og leve i sammen.

Men ellers ikke.

Skrevet

Min tilnærming til dette er at avstandsforhold fungerer dersom man har en tidsramme på når avstanden skal forsvinne.
Nå kan jeg selvfølgelig kun snakke ut fra mitt eget perspektiv. Jeg har en kjæreste som er fra et annet sted i Europa, og tidsrammen på når vi kommer til å bo sammen er på ca 1 år fra d.d. Det skjer alt ting som drar i den retningen, og da kan jeg leve med det. Men om det ikke hadde vært en felles forståelse på det feltet hadde et avstandsforhold vært fullstendig uaktuelt for meg.

Skrevet

Kort svar: Nei.

Litt lengre: Det kan gå for en kort periode (halvt år feks) om man har bra kommunikasjon, og forholdet er litt etablert fra før av. Altså at man har bodd i samme by et år feks i forkant. Å begynne et forhold med avstand er bare idiotisk.

Anonymous poster hash: 0bc05...bfb

Da er vel vi to både idioter og tenåringer :D

Men tror avstand er en stor prøvelse på forholdet. Vil nå si at jeg har utviklet meg en del psykisk av det. Man merker da bedre om man virkelig savner og bryr seg om den andre personen eller ikke. Føles som det gjør forholdet sterkere på en måte. Jeg var i et normalt forhold i 2 år og vi bodde sammen i et år og trodde det skulle vare, men så fort jeg dro til utlandet for å studere røk det forholdet ganske kjapt og oppdaget først da at jeg ikke hadde de rette følelsene. Mens han jeg har vært i et avstands forhold med i 2, 5 år går fortsatt veldig bra til tross for avstanden.

Skrevet

Ja, jeg vil si at det fungerer. Men kommer jo an på, folk er forskjellig.



Anonymous poster hash: 194d9...8c8
  • 11 år senere...
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.11.2013 den 22.45):

Har snakket med en jente i 2 uker nå, kjemien er skikkelig bra og vi ser ut til å like hverandre veldig godt. Men eneste problemet er at vi bor i 2 helt forskjellige fylker, kan hende jeg drar å besøker en gang i blant men har for øyeblikket ikke mulighet å flytte (ikke hun heller). Så fungerer egentlig slikt avstandsforhold, selv om kjemien er bra så tviler jeg litt.

 

Anonymous poster hash: 4fe7b...c00

Er flytting aktuelt for dere senere? Om ikke, ser jeg ikke vitsen 

Anonymkode: b69ca...b2d

AnonymBruker
Skrevet

Avstandsforhold fungerer ikke for meg. Jeg hadde lengtet meg syk. Hadde bare blitt deprimert av det.

Noen klarer det og noen klarer det ikke. Det er det ingen fasit på. Det viktigste er at man er ærlig med seg selv og hverandre, ellers går det rett vest uansett. 

Anonymkode: 48091...19d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...