Fungerer avstandsforhold?

[AnonymBruker]

Har snakket med en jente i 2 uker nå, kjemien er skikkelig bra og vi ser ut til å like hverandre veldig godt. Men eneste problemet er at vi bor i 2 helt forskjellige fylker, kan hende jeg drar å besøker en gang i blant men har for øyeblikket ikke mulighet å flytte (ikke hun heller). Så fungerer egentlig slikt avstandsforhold, selv om kjemien er bra så tviler jeg litt.

Anonymous poster hash: 4fe7b...c00

[AnonymBruker]

Kommer helt an på dere. Kjenner studenter som har vært i avstandsforhold i over tre år.

Anonymous poster hash: f60cd...700

[AnonymBruker]

Har ikke fungert for meg, men kan jo være det fungerer for dere. Folk er forskjellige.

Anonymous poster hash: 6ef09...107

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i nesten 4 år, og vi har hatt avstandsforhold hele tiden. Så ja det fungerer, det er jeg et levende bevis på. Men så klart, noen ganger så er det tungt. Det er viktig med å stole på hverandre og kommunisere godt. Jeg og kjæresten snakker hver dag med hverandre på skype, og noen ganger gjennom sms når vi ikke sitter forran pcen.

Vi bor ca 5 timer unna hverandre, og ser hverandre CA. 1 gang i mnd. Og da kan jeg være hos han alt fra 2 dager til en uke. Avstandsforhold trenger ikke være negativt. Så klart savner jeg han når vi ikke ser hverandre, men det er godt med litt alenetid også. I tillegg så er det godt når vi først ser hverandre igjen.

Anonymous poster hash: 3c5bc...015

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor langt unna. Det er greit hvis det er veldig midlertidig.

Hvis det er for langt unna til å treffes regelmessig, så vil det være midlertidig eller i det minste ikke fungerende. Det fjerner jo alle muligheter for å regelmessig sex, eller i det hele tatt intimitet.

Kjenner flere jenter som er i avstandsforhold med single menn for å si det slik...

Anonymous poster hash: ab80c...1f9

[Teeny]

Har hatt et avstandsforhold nå i 2, 5 år og vi bor i 2 forskjellige land. Han bor i Europa. Vi treffes ca hver 2.-3. uke. Tror det fungerer fordi begge er innstilt på det og vi har regelmessig kontakt på sms, skype osv. Vi venter barn sammen og skal gifte oss om et par måneder. Kommer vel an på personen man er og den man er i forhold med som avgjør om det fungerer. Føler ikke at vi er et typisk a4 par akkurat. Det har jo vært tøft til tider, men det er utrolig hva man kan venne seg til

[sobrello]

Kan jeg spørre hvorfor ingen av dere kan flytte? Kan noen av dere flytte senere? Hvor stor avstand er det?

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvorfor ingen av dere kan flytte? Kan noen av dere flytte senere? Hvor stor avstand er det?

Ingen av oss har flytta fordi han har jobb der han bor, og jeg har gått ferdig skolen der jeg bor. Nå vil jeg ikke flytte før jeg eventuelt har fått spart opp litt penger. (Jobber midlertidig på et gamlehjem nå). Men ja, jeg kan flytte på meg senere, vi har bare ikke snakket om det enda. Avstanden er 5 timer/25 min med fly.

Anonymous poster hash: 3c5bc...015

[Gjest Jumo]

Som sagt over her, det kommer helt an på. Er selv i et avstandsforhold for tida, og ble sammen med kjæresten min mens han var i forsvaret. Det har hatt sine oppturer og nedturer, for å si det slik. Man blir vant til å ikke se hverandre så ofte, men kontakten mellom hver gang er utrolig viktig. Vi har hatt våre diskusjoner, der jeg har ment og følt at vi ikke har hatt den beste kontakten mens han har vært vekk. Når det oppstår diskusjoner blir det automatisk ganske mye verre fordi man ikke kan prate ut om ting face to face, hvis du skjønner. Men om man er glad i hverandre så burde det gå fint, så lenge man har motet oppe, og ikke minst - positiviteten på plass.

[Gjest Emmanuelle]

Funker helt fint her, men er dog bare for 7 mnd. Jeg er i USA og han i Norge.

Det å være flink til å kommunisere (og synes det å Skype er koselig) er avgjørende, jeg tror virkelig ikke vi hadde overlevd dersom vi hadde følt kommunikasjonen var stress.

[belle_]

For min del, nei og atter nei. Gått til helvete 2 ganger...

Kan jo være det går bedre for dere da

[Teeny]

Kan jeg spørre hvorfor ingen av dere kan flytte? Kan noen av dere flytte senere? Hvor stor avstand er det?

Vi har ikke flyttet enda fordi jeg holdt på med en lang utdanning og nå er jeg i obligatorisk jobb her i landet før jeg kan praktisere i utlandet også. Min kjære har fast jobb, som er vanskelig å få i den bransjen i sitt land. Jeg planlegger å flytte til han etterhvert. Må bare bli ferdig med jobben.

[AnonymBruker]

Kort svar: Nei.

Litt lengre: Det kan gå for en kort periode (halvt år feks) om man har bra kommunikasjon, og forholdet er litt etablert fra før av. Altså at man har bodd i samme by et år feks i forkant. Å begynne et forhold med avstand er bare idiotisk.

Anonymous poster hash: 0bc05...bfb

[AnonymBruker]

Kort svar: Nei.

Litt lengre: Det kan gå for en kort periode (halvt år feks) om man har bra kommunikasjon, og forholdet er litt etablert fra før av. Altså at man har bodd i samme by et år feks i forkant. Å begynne et forhold med avstand er bare idiotisk.

Anonymous poster hash: 0bc05...bfb

Hvordan kan du si noe sånt? For meg så funker det utmerket. Er vel en grunn for at forholdet har holdt i snart 4 år. Vi begynte med avstandsforhold i tillegg. For et idiotisk innlegg du kommer med. Du kan vel ikke snakke for alle her i verden..

Anonymous poster hash: 3c5bc...015

[Marie90]

Kort svar: Nei.

Litt lengre: Det kan gå for en kort periode (halvt år feks) om man har bra kommunikasjon, og forholdet er litt etablert fra før av. Altså at man har bodd i samme by et år feks i forkant. Å begynne et forhold med avstand er bare idiotisk.

Anonymous poster hash: 0bc05...bfb

Signerer dette.

Jeg hadde vært villig hvis vi var etablert (helst forlovet eller i den grad) og det var midlertidig for en kortere periode.

Jeg tror også mange er ekstremt naive når det gjelder forhold med menn som ikke bare lever i andre land, men er fra andre kulturer. Synet på avstandsforhold varierer veldig, og norske kvinner er vant med menn som er hakket mer lojale enn resten av verden. Da jeg bodde i Frankrike hadde de fleste unge franske menn en dame i Skandinavia eller USA - beveger du deg nedover til Italia eller Hellas, blir det selvsagt verre.

Jeg har bodd utenfor Norge hele mitt voksne liv så jeg er ikke forutinntatt ang. andre kulturer - jeg snakker av erfaring (og etter statistikk). Å gå år etter år alene mens ens mann bor i et annet land er stort sett bortkastet tid. Saken er faktisk slik at dersom det er seriøst vet man det tidlig nok, og er villig til å endre bosted (selv om det medfører endring av studier eller jobb) for den man vil være med. Hvis ingen er villige til det, betyr det som regel at en ikke er interessert nok eller at man rett og slett ikke er investert nok i forholdet - som ofte er tilfellet når man ikke er etablert før det blir distanse.

Avstandsforholdet er og blir noe for tenåringer som er mer interessert i en chatbuddy og brevvenn enn i et reellt forhold. Som du sier er det nødt til å være både veldig tidsbegrenset og allerede etablert for å fungere.

Proporsjonen av befolkningen som er aseksuell er svært liten. For voksne mennesker er regelmessig intimitet og sex en nødvendighet (og nei, Skype kompenserer ikke for dette). For å etablere et forhold tilbringer man tid sammen - ansikt til ansikt. Mimimum 70% av kommunikasjon er ikke-verbal, og det er en grunn til at dette stadig nevnes. Man utvikler forholdet sammen i virkeligheten - middager, cafebesøk, turer, sex, delte opplevelser - livet. En telefonsamtale strekker bare ikke til.

Endret 7. november 2013 av Marie90

[AnonymBruker]

Signerer dette.

Jeg hadde vært villig hvis vi var etablert (helst forlovet eller i den grad) og det var midlertidig for en kortere periode.

Jeg tror også mange er ekstremt naive når det gjelder forhold med menn som ikke bare lever i andre land, men er fra andre kulturer. Synet på avstandsforhold varierer veldig, og norske kvinner er vant med menn som er hakket mer lojale enn resten av verden. Da jeg bodde i Frankrike hadde de fleste unge franske menn en dame i Skandinavia eller USA - beveger du deg nedover til Italia eller Hellas, blir det selvsagt verre.

Jeg har bodd utenfor Norge hele mitt voksne liv så jeg er ikke forutinntatt ang. andre kulturer - jeg snakker av erfaring (og etter statistikk). Å gå år etter år alene mens ens mann bor i et annet land er stort sett bortkastet tid. Saken er faktisk slik at dersom det er seriøst vet man det tidlig nok, og er villig til å endre bosted (selv om det medfører endring av studier eller jobb) for den man vil være med. Hvis ingen er villige til det, betyr det som regel at en ikke er interessert nok eller at man rett og slett ikke er investert nok i forholdet - som ofte er tilfellet når man ikke er etablert før det blir distanse.

Avstandsforholdet er og blir noe for tenåringer som er mer interessert i en chatbuddy og brevvenn enn i et reellt forhold. Som du sier er det nødt til å være både veldig tidsbegrenset og allerede etablert for å fungere.

For å si det sånn så er du helt på jordet. Men flott at avstandsforhold ikke fungerer for deg, så får du heller finne en kjæreste som du kan se hver eneste dag.

Anonymous poster hash: 3c5bc...015

[Lea2]

Tror nok at det kommer litt an på alder og situasjon også (jo eldre, jo bedre).

Jeg har mer tro på avstandsforhold enn at en av partene pakker og flytter til den andre før man vet om det er noe man vil/kan satse på.

[Marie90]

Jeg har ingen problemer med å forstå at det er ekstremt mye usikkerhet for de som faktisk ER i avstandsforhold. Og at negative ideer og meninger rundt det oppfattes veldig vanskelig.

Men ifølge all logikk (og statistikk) er avstandsforhold ikke holdbart for voksne mennesker. Av årsaker jeg har nevnt over.

http://elitedaily.com/dating/sex/the-10-reasons-why-your-long-distance-relationship-wont-work/

http://www.huffingtonpost.com/2013/08/13/divorce-study_n_3751641.html

Endret 7. november 2013 av Marie90

[Gjest .-L-.]

Jeg vil ikke si at det er lurt å begynne en relasjon med avstand.. Man kan jo bli forelsket via skype, meldinger og bare ved få møter, men jeg er enig i at det er vanskelig å etarblere noe forhold. Man får jo aldri sett hvordan den andre virkelig er i hverdagen og rundt andre. Blir vanskelig å egentlig skaffe seg den infoen man trenger for å ta en avgjørelse om personen er en som passer en eller ikke. Jeg tror det kunne gått da, men da må det være et sterkt ønske om å få det til fra begge sin sider. Det sterke ønske som trengs utvikler seg gjerne gjennom det som ble skrevet over tenker jeg. Sex, møter, opplevelser osv. Så derfor blir det uansett vanskelig.

Det man kan gjøre gjennom skype, telefon er å virkelig relatere til hverandre. Har man mye til felles, står for mye av det samme og vil det samme i livet, så kan det ha ganske stor kraft det også. Har hatt det på meg i alle fall.

Endret 7. november 2013 av .-L-.

[Ruby_Tuesday]

Jeg var i et langdistanse forhold i ett år, det gikk såvidt. Etter ett år flyttet vi sammen.