problemer

[Gjest Anonymous]

Hei, jeg har store problemer med samboeren.

Jeg klarer ikke at han tar i meg lengre. Det er ikke godt og legge seg sammen med han lenger.

Ikke får jeg meg til å si at jeg elsker han, ikke og ha sex.

Hva skal jeg gjøre. han er jo den snilleste i hele verden.

Jeg tenker bare på noen annen hele tiden... er meg det er noe galt med???

Vi har jo barn sammen så jeg ønsker jo at dette skal gå.

Hjelp.....

Hilsen forvirret!!!!!!!!!!

[Gjest Anonymous]

Akkurat slik har jeg det også for tiden. Tror jeg har forelsket meg i en annen (se:er jeg forelsket eller..)

Er så forvirret om dagen. Klarer ikke å tenke på annet enn ham jeg har truffet et par ganger.

Føler meg falsk og er det kanskje også. Men at jeg skulle få slike følelser for en annen, hadde jeg aldri trodd.

Jeg har fortalt samboeren min litt om hva som skjer med meg, men det er så vanskelig når jeg knapt nok forstår ting og tang selv..

Huff, ikke lett dette her..

MvH forelsket?

[Cassandra]

Ingen kan bli i et forhold fordi den andre parten er snill. Det må være noe mer.

Det er jo ting en kan gjøre for å forsøke å "sprite" opp forholdet. Sette av tid osv osv osv.. Finne på noe romantisk.. osv osv.. Men hvis alt dette er prøvd til "the bitter end", så.....

Jeg vet bare at jeg har fått det bedre etter jeg gikk fra min snille eks mann. Jeg synes fremdeles han er grei. Jeg skjønner at han kan virke tiltrekkende på andre. Han er er jo en pen mann. Men for meg er han like tiltrekkende som.... tja.... et tre, kanskje...??

Men... jeg skal for all del ikke oppmuntre deg til å splitte en familie. DET er noe du må bestemme.. Likevel så mener jeg at å bo sammen kun for barnas skyld blir feil. Det som kan redde dere er kommunikasjon. Snakk med mannen din!! Fortell ham hvordan du har det, hva du vil. Han kan ikke lese tankene dine vet du.

Jeg prøvde alt... tror jeg... før jeg gikk. Til slutt vil jeg tilføye: jeg trodde ikke det ville gjøre SÅ vondt for barna mine som det har gjort. Naivt? Helt sikkert. Derfor er det viktig at du vet hva du gjør. 12

[Gjest Anonymous]

Hei,

Jeg er midt oppi det samme selv. Jeg har en samboer, vi har vært sammen i 8 år(men ingen barn). Jeg forelsker meg så utrolig lett i andre.Tror det har noe med at jeg vet jeg ikke kan/har lov,derfor er det så spennende.

De første årene av forholdet vårt var det bare HAN som betydde noe.Jeg tennte eller tenkte ikke på noen andre. Men så begynte ting å 'normalisere' seg....

Jeg går mye ut med veninner,hver helg nesten.Eneste jeg tenker på er om han andre er ute...eller noen andre.Har så lyst å gjøre spennende ting med andre gutter. Vet det høres fælt ut,men når jeg skal ut,vil jeg ikke at samb. skal være med...han blir liksom i veien når jeg skal flørte litt med andre.Uffameg..

Men på den annen side så har vi et hus ilag,kjenner hverandres venner og familie ut og inn,lever harmonisk,med hverken ups eller downs..livet går sin gang.Jo, jeg er glad i han,men føler ikke at lidenskapen er tilstede lenger.Ting går liksom bare greit nok.Han er en god venn,men...

Gresset er jo ikke grønnere på den andre siden sies det...,men jeg har så lyst å prøve.Vet ikke helt hva jeg er ute etter på den andre siden...ting normaliserer seg jo etter en stund visst en får en ny type også.

Tror jeg vil ha i pose og sekk,men vet at jeg snart må ta et standpunkt.Det er veldig dårlig gjort ovenfor samboeren min at jeg går rundt og tenker og flørter litt med andre gutter. Går jo ikke over streken,men......

Vet at visst jeg ikkke går så mye ut så vil jo ting roe seg,og jeg møter ikke så mange nye gutter(eller denne gutten). Og tanken på hva jeg evt. vil skal være annerledes med en ny type er ingenting.Jeg vil ha det akkurat slik jeg har det MEN i tillegg en mann jeg føler lidenskap for,og det gjør jeg ikke ovenfor samboeren min nå.Selv om han er perfekt på mange måter...sunne interesser,gode kamerater,snill mot meg,tolmodig osv. osv.

uff......hva gjør jeg??

Vel,dere vil vel si at jeg bør ut av forholdet med det samme,men de fleste av dere vet vel at det ikke er er så enkelt.

1. Jeg har en dårlig betalt jobb, 12000 utbetalt pr.mnd.

2. Studielån pr.mnd 2500

3. Evt. Husleige 4500

4.Strøm + div.1000

5.Telefon 1000

9000 i utgifter av det jeg strengt tatt må ha.

Så mat osv. klær osv. 3000 i mnd.

Ok,jeg kan klare meg...skal ikke syte,men...lever godt nå med en samboer som tjener veldig bra.

Og,ikke bare det,alle vennene hans som er blitt mine.....uff..nei,alt blir så trist og leit.

Han er jo en GOD venn,uff...liker ikke tanken på å sitte hjemme alene,single,og alle er par og koser seg lørdagskveldene..

Jo,jeg har noen single veninner,så det skal nok gå bra.

Skal ikke klage...vet det høres utrolig sytende ut dette her... :cry:

Noen som har vært/er i lignede situasjon.

Camilla, 27 år

[Løvegutten]

Jeg er i den andre båsen!

jeg skjønner ikke vorfor vi ikke har sex, hvorfor hun ikke tar på meg lenger, osv.... jeg spør om hun kan være oppriktig, hun sier at det er hun! jeg håper i det lengste, prøver å gjøre noe med de ting som jeg vet hun misliker. men jeg er avhengi av å vite om hun fremdeles er glad i meg.

så ta dette tipset, fortell han om hvordan du har det. han har det sikkert ikke godt når han går der å ikke vet!!!

Klem fra

Løvegutten.

[Gjest Anonymous]

Enig med Løvegutten, det er vondt å ikke vite grunnen til at man blir avvist gang på gang. Det er bedre å vite enn at samboer går og lurer bak ryggen på deg, det er mere sårende det enn å vite sannheten. J25.