Gamerkjæreste

[AnonymBruker]

Hvor mye bør man takle at en kjæreste gamer? Når er det greit å bli sint? Eller skal man bare finne seg i det?

Min kjæreste gamer med en gang han står opp, kommer hjem fra jobb, gjerne hele ettermiddag og kvelden omtrent hver dag.

Nå har jeg bodd hos han i halvannen uke, og vel vi har kanskje sett to filmer sammen og gått en tur. Vil ikke være sur kjærring heller liksom men det begynner å bli litt mye...

Anonymous poster hash: e2180...596

[AnonymBruker]

Kanskje han heller skulle funnet seg en gamer babe?

Anonymous poster hash: b2d78...373

[AnonymBruker]

Nå var ikke akkurat spørsmålet om hvor vidt jeg ikke er bra nok for kjæresten min og om han bør bytte meg ut, men hvor mye jeg kan takle før jeg kan si fra om at det blir for mye.

Anonymous poster hash: e2180...596

[Brimi]

Sånn er det her også:-p Har dessverre ikke noen tips da.

Men hvis du synes der er for mye så er det for mye. Er ikke noe fasit.

Endret 6. november 2013 av Brimi

[AnonymBruker]

Prøv å hinte litt når det blir for mye, da skjønner han nok.

Anonymous poster hash: a6ff7...b25

[Gjest s@nd]

Jeg har en gamerkjæreste. Han gamer veldig ofte, men jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre. Om jeg vil at vi skal finne på noe sammen, er det helt greit for han så det er ikke et problem for meg..

[Amphitrite]

I mitt forhold er det jeg som er gamern. Samboer sier ifra når han synes jeg spiller for mye og da roer jeg litt ned på det. Ellers kan han også bare komme å si at han vil finne på noe med meg der og da, så logger jeg av med en gang som regel.

Prøvd dette?

[Teethgrinding]

Jeg tror dette handler om oppmerksomheten, ikke gamingen i seg selv. La oss si han var passionate om sløyd? Stod i kjelleren dag inn og dag ut? Hadde en bestefar som var slik. Jeg tenker meg at det er sammenliknbart.

Har du forsøkt å spille 2 player? Det går an. Det er gøy også.

[Maestro]

Har dere prøvd og finne en felles hobby?

Ha 1 kveld i uken uten tv og data isammen?

Typen min gamer OG er med på et av norgesmesterlagene i paintball, så vet hva det går i

[Sillicious]

Åhgud, been there, done that ..

Gamergutter, GUTTER. De vokser aldri opp.

Glad jeg endelig har funnet meg en mann jeg!

Da jeg fant ut at eksen min spilte isteden for å treffe meg noen ganger, da var det nok. (Fikk høre dette av kompisene hans). Han kom bare med dumme unnskyldninger til meg!

[AnonymBruker]

Har akkurat samme problemet. Han spiller helt fra han kommer hjem fra jobb til seint på kvelden. Er ofte at jeg legger meg før han, og han sier han skal slutte om ti minutter, men det blir ofte til 1-2 timer.. hah. Begynner å bli ganske lei ja, men han må jo få lov til å ha tid til seg selv også. Som at jeg skal ha tid til meg selv. Se på tv, sitte på pcen osv.. Selv om jeg maser mye om at vi skal sitte sammen og se på noe. Jeg har snakka mye med han om det, at han spiller altfor mye(og skriker..), men det får bare være. Er ikke så mye jeg får gjort tror jeg.

Anonymous poster hash: 9f4b5...286

[pipegakk]

Jeg er sammen med en gamerkjæreste, og jeg er en casual gamer selv, men har ikke spilt på over 6 måneder ca. Når han sitter dag ut og dag inn, forteller jeg ham at han godt kan finne på noe med meg, og da logger han av. Noen ganger sitter han hele natten - og det er helt greit for meg, så lenge han har anledning og ingenting på planen dagen etter. Hvordan han tilbringer fritiden sin er hans greie, så lenge han gir meg oppmerksomhet jeg synes er tilstrekkelig.

Poenget mitt er uansett; jeg visste hva jeg gikk til da jeg ble samboer med en gamerkjæreste/IT-student. Du kan ikke tvinge ham til å slutte med hobbyen sin, men du kan prøve å fortelle ham at du trenger mer kvalitetstid sammen med ham. Du kan ikke endre ham.

[Gjest Heartbeat]

Har selv vært sammen med en gamer, og må ikke tro at han var noen unggutt. Nei, godt voksen mann. Det var så ille at han bygde egen gamerstol som stod i stil til spillet han spilte mest!

Det første året vi var sammen spilte han ikke i det hele tatt, men andre året spilte han endel mer, og tredje året spilte han hver kveld!

Trenger jeg å si at jeg dumpet fyren og fant meg en MANN som brukte tiden sin på meg fordi han ville det og nøt det.

Det hører med til historien at han var spilleavhengig før han møtte meg også, så det satt godt i , men det første året var han vel så forelsket at han bare ville være med meg. Men etterhvert når hverdagen trådde inn så tok spillegalskapen over igjen.

Og nå er han sammen med ei annen jente og spiller dag ut og dag inn mens jeg går turer i naturen, koser meg ute på restaurant, fisketurer og kommunikasjon med kjæresten.

Aldri mer gamersamboer igjen!

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker ikke folk på dette her før de blir sammen? Jeg mener, om gamin er en så stor del av livet hans og du ikke liker det, hvor mye gnissninger tror du det kommer til å gi? Jeg hater fotball, og mer enn noe hater jeg "fotballidioter" som må se hver jævla fotballkamp mens de brøler, kjefter på dommeren og søler øl og chips utover alt. Så det sier seg selv at jeg ikke blir sammen med en "fotballidiot" in the first place, fordi jeg VET det kommer til å ende med irritasjon og kjefting, selv om han helt sikkert kan være en fin fyr.

Det handler rett og slett om interesser, jeg gamer også, så å ha en gamer kjæreste er midt i blinken for meg. Mens for andre er det katastrofe.

Anonymous poster hash: 5bb22...e9d

[Betasuppe]

Det er litt ekstremt å game hele tiden, det er jeg enig i. Men det er mer interessant enn å døse i stolen til FEM og TLC.

Hva gjør du når du er hjemme? Hva har du faktisk lyst til å finne på?

Bare si akkurat det samme som du sa her - til han. Så sjekker du responsen. Reagerer han med å le det bort, så bli alvorlig med EN gang.

Sier han at han skal skjerpe seg, så gi han EN sjanse, og så må du bli alvorlig igjen.

Det spørs hva du vil med forholdet. Hvis han betaler for det meste økonomiske, så burde han så klart ha visse privelegier. :-)

[Deanna]

Skjønner ikke at noen finner seg i sånt. Har selv en samboer som er veldig fraværende, men det er i det minste på grunn av noe konstruktivt; jobb. Hadde ikke taklet det om det var noe så lite oppbyggende som gaming - da bidrar han jo ikke med noe.

Hadde nok også følt meg nedprioritert.

Har ei venninne som hadde en eks som slet med dette, han lovet stadig bot og bedring, men det skjedde ingenting før de slo opp, han måtte flytte ut, finne egen leilighet og begynne å møte andre igjen. Nå er ikke nødvendigvis alle som ham, men jeg tror det må mer enn godsnakking til, iallfall om han er veldig hekta.

[frksølekopp]

Min samboer også var meget opptatt av Guild Wars. Det var fra han sto opp fra 15 til han la seg kl 11 dagen etter. Strøk på skolen pga dette.

Prøvde å prate med han og han også lovet bot å bedring, men ble ikke bedre. Han så nok jg også ble litt mer fravæerende og da tror jg nok han skjønnte det. Så nå spiller han ikke sååå mye lengre
Det eneste som kan irritere meg er at hans "spillvenner" skriver til ham på chatten "Hey babe:D" syns egt ikke noe om det, men dessverre ikke så mye jg får gjort med det.

Men det er faktisk ett problem, tror nok du må bare være bestemt på at da og da skal vi gjøre det og bare forklare at du vil tilbringe tid med ham
En kamerat av meg sa til meg at man må gi han ett annet alternativ, for han vil jo helst spille, meeen tilbyr du han noe "bedre" så blir han nok med Lykke til!

[Longgone]

Så lenge han finner på ting med deg i blandt og klarer å løsrive seg ser jeg ikke problemet... Det er jo akkurat det samme som at du surfer på KG.

[Gjest Badebuksa]

Heeee.... Fr mye når han sitter mer enn én time om dagen.

[Gjest missjentå]

Jeg har akkuratt samme problemet, det sliter noe helt sykt. Jeg begynte å game selv, nå har dette stått på i 1 år og pga det har vi mista så og si alt av venner. Jeg er en veldig sosial person så dette er ikke akkuratt noe lett. Om jeg klarer å lure han med på ting, er han drit forbanna og kjefter helt til han er hjemme igjen. Sier at jeg stjeler tid på tull som han kunne spilt på. Hehe ja.. Jeg vil kalle det avhengig. Når jeg spør om vi skal være sosiale så blir han sint og sier at alle er "falsk" og at vi er sosial nå. Men å snakke med en fyr som er i en helt annen verden, tja det funker jo ikke. Han mener at han er sosial nok på jobb. Men det er jo ikke med meg..? De aller fleste jobber, folk gjør jo ting selvom. Jeg ville i bunn å grunn rådet deg til å gi opp forholdet, men da jeg sitter i driten selv.. Så er ikke det noe lett, jeg feks velger å prøve å vente og håpe på at han snart våkner. Selvom livet bare flyr forbi. Lykke til