Er jeg forelsket eller?

[Gjest Anonymous]

Får ham ikke ut av hodet.

Det bruser i blodet mitt.

Hjertet hopper hver gang jeg tenker på ham.

Kan "drukne" i øynene hans.

Bli helt "gele" i beina ved berøringen hans.

Dagdrømmer om han.

Er veldig distrè nå om dagen.

Ønsker å være nær ham, se ham ,lukte ham..

Føler meg som "fjortiss", slike følelser har jeg ikke hatt på mange,mange år.

Klarer ikke å si nei til ham.

Kan ta meg selv i å sitte å smile for meg selv, tenker da på han...ord som ble sagt..blikk som møtes..berøring..dansen vår..kyssene våres...

Jeg føler meg så forelsket, så fortvilet, vil så gjerne noe mer...vet ikke hva han vil..alt jeg ønsker er å være nær ham.

MvH Forelsket?

[jewel66]

Du er nok utvilsomt forelsket.

Fire ord: Ta kontakt med han!!!!!

[Gjest Anonymous]

Hey...

vil bare si at du er ikke alene! Har blitt helt på tuppa etter en kollega. Tenker på ham døgnet rundt, drømmer og fantaserer. Og imorgen skal jeg ut på byen!! :-0

Men jeg tror og håper dette bare er en forbigående periode, for ingenting skal komme imellom det jeg har sammen med min kjære samboer! He's the best!

Tror det bare er en slags tiltrekning jeg føler, som jeg har hengt meg oppi..

*woman in love*

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg er nok håpløs forelsket *sukk*. Alle de følelsene jeg har er nokså skremmende.

Er irritert på meg selv pga disse følelsene,de er jo "ulovlige og ikke passende" (er i et forhold). Men det hjelper ikke hvor mye jeg sier disse ordene til meg selv. Jeg er helt fortapt. Sist jeg følte slik for en person er 20 år siden!

Det er først nå jeg virkelig har forstått ordtaket :kjærlighet gjør en blind... Jeg føler jo nesten at jeg kunne gitt opp alt for hans skyld, det er helt syke tanker!

Jeg vet jo ikke om han føler noe i det hele tatt, tør jo aldri å spør om slik! Dessuten vil jeg ikke virke desperat (selv om jeg føler det slik), vil ikke skremme han bort.

Vi har pratet masse, og om "alt" mellom himmel og jord, og han vet mitt ståsted (i forhold osv..) Vi har ikke utlevert tlf nr ol..ikke avtalt noen ting.

Mitt håp er jo at han en dag tar kontakt (jeg ville svevet høyt da ) og liker meg like godt som jeg liker ham.

Kanskje jeg skal være litt mer modig hvis jeg treffer ham igjen?

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man aldri fikk gjort? Eller?

Huff, ikke lett dette her...Men klarer ikke å få ham ut av hodet, pokker heller! Komme slik å invadere et hodet på den måten!

MvH forelsket (og jeg VIL ha ham)

[Gjest Anonymous]

Her kommer en liten advarsel fra en jente som også har vært hodestups forelsket mens jeg var i et annet forhold. Jeg følte at jeg kunne gi opp alt for denne mannen for i min forskrudde, forelskede hjerne hadde jeg innbilt meg selv at vi var sjelevenner. Skjebnen hadde ført oss sammen og nå var det min plikt å gjøre det slutt med kjæresten slik at vi kunne dele livet sammen. Vi hadde fantastisk sex 2 ganger, men så begynte jeg å våkne litt til liv. Han hadde nemlig også kjæreste, men han ville ikke gi opp henne. Det passet han fint at vi kunne være elskere, samtidig som han beholdt sitt trygge forhold. Plutselig begynte jeg og oppdage hvor falsk han var. Hvordan han alltid overså meg når det var andre mennesker tilstede og hvordan han kunne lyve, både for meg og dama....

Det har vært en dyr lærepenge... Ikke bare mistet jeg kjæresten min, den snilleste personen i verden, men jeg hadde sex med en forlovet mann. Kjæresten min var villig til å tilgi meg, men noe hadde blitt ødelagt.

Ødelagt for alltid...

Man vet hva man har, men ikke hva man får.

Og så vil jeg sitere noen andre kloke ord som har blitt sagt her på KG:

Ikke vent på den rette - Vær den rette

Stor klem!

[Gjest Anonymous]

Vel, forholdet til minn mann går nok rett vest uannsett. Uavhengigt av at jeg har møtt han "nye". Det er trist å gi slipp på så mange år som vi har hatt sammen, men andre har klart det før oss. Så det skal nok gå fint

Jeg har nå funnet meg leilighet (forhåpentligvis iallefall). Barna tenker vi å "dele" på. 1 uke hos han, en uke hos meg. Tror det vil bli det beste for dem også.

Jeg tenker på han "nye" forsatt og er forsatt forelsket. Men sier ikke at jeg herved hopper inn i et nytt forhold (selv om det frister). Nå er det på tide å klare å bo for seg selv, det har jeg aldri gjordt før-litt spennende.

Men hvis (forhåpenligvis) det blir noe mer med han nye, så vil alt skje i seint tempo.

Vil understreke at det er mannen som vil ut av forholdet, har ønsket det en stund. Kanskje derav jeg så kjapt ble forelsket i han nye. Så kryss fingrene for oss alle, at vi klarer dette.

Stor bamseklem fra hu som forsatt e forelska :oops:

[Gjest Anonymous]

???????????

[Gjest Anonymous]

Du er nok forelsket ja!

Men IKKE ta kontakt med han. La han få kontakte deg. Dette er veldig viktig i kjærlighetsspillet mellom kvinner og menn-Husk det.