holdt på i 6 måneder, enda ikke sammen!

[leeemx]

Vi begynte å holde ordentlig på for 6 måneder siden. Etter det hadde gått 4 måneder spurte jeg om han kunne tenke seg å gå inn i et forhold med meg. Han svarte at han ikke hadde tenkt så mye på fremtiden og hadde det egentlig bare veldig bra nå..

Etter det har jeg ikke snakket med han mer om det.. men vi snakker om julegaver til hverandre og vi er invitert til et julebord i romjulen som et par. Vi oppfører oss som et par og alt er bare veldig fint mellom oss.. har enda ikke introdusert han ordentlig til vennene mine og jeg har bare møtt to av hans..

Han hater å snakke om følelser og sliter med å utrykke seg. Hva bør jeg gjøre? er utrolig glad i ham og vil ikke miste han, men kan samtidig ikke holde på med han i 6 måneder til! vi er 20 begge to.

[mckinley]

Høres ut som om han står med én fot inne og én fot ute.
Min akutte reaksjon er at han ikke er noe å satse på. Jeg personlig ville i hvert fall ikke blitt fornøyd med det svaret du fikk.

Edit: Typo.

Endret 6. november 2013 av mckinley

[Gjest .-L-.]

Hadde det skjedd med meg hadde jeg tatt det som et tegn på at følelsene hun har for meg, ikke er "sterke" nok til at hun ønsker et forhold.

Endret 6. november 2013 av .-L-.

[Luppa]

Noen trenger mer tid på å modnes. At han har det fint som han har det betyr sannsynligvis nettop dét. Hvis du også har det fint er det jo bare å vente og se hva som skjer videre.

Hilsen hun som venta i 14 måneder før hun og kjæresten ble sammen "på ordentlig"

[Sofius]

Det tok ikke fullt så lang tid med kjæresten min - men det tok hvertfall fire måneder. Vi holdt på og ting var veldig fint. Men han ville ikke inn i et forhold.. Mye frem og tilbake - før han plutselig kom til meg og sa at han ikke greide å slutte å tenke på meg:)

Nå skal vi gifte oss 31. mai.

Poenget mitt er at du selv innerst inne vet om det er noe å samle på. Jeg følte det og gadd derfor ikke høre på råd som " Du må slutte å henge med han. du kommer bare til å bli såra". Hadde jeg tenkt rasjonelt hadde jeg nok fulgt rådene, men jeg er glad for at jeg i stede fulgte magefølelsen:)

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må spørre hva som er forskjellen på det dere driver med nå og det å være kjærester. Jeg hadde aldri giddet å inkludere noen så mye i mitt liv om han ikke ville definere oss som kjærester. Når jeg "dater" noen, er det noe jeg ikke deler med så veldig mange, tar ham i hvert fall ikke med på julebord.

Anonymous poster hash: ff774...4ec

[Gjest s@nd]

Følg magefølelsen. om du føler at det kan bli noe mer mellom dere, ville jeg fortsatt og se hva som skjer.. Kanskje han rett og slett ikke har de "rette" følelsene enda, og at de kommer senere..?

[AnonymBruker]

Det kan jo bare være at han legger mer i betydningen av å være kjærester enn du gjør. Enig med de som sier at du bør følge magefølelsen. Føles det greit, og dere oppfører dere som kjærester, så er det vel greit? Ikke stress!

Anonymous poster hash: b6a5b...1ad

[Krokanrull]

Det kan godt vere at han ikkje er interessert nok, som andre her nevner.

Eller, så er han litt som meg. Eg bruker tid på å bli sikker nok til å la meg sjølv føle ting og "slippe meg løs i forelskelsen". Det tar litt tid før eg er trygg nok til å satse. Om dersom eg går inn i eit forhold er det fordi eg kan sjå for meg å dele resten av livet med den personen.

Å bruke hodet er ofte like lurt som å bruke magen.. Du merker vel kanskje om han kun trenger meir tid, eller om han ikkje er så interessert som han burde?

Det føles bra ut for han, og dersom det føles bra ut for deg, så kvifor ikkje nyte det og gi det litt meir tid?