Hvordan besluttet du og kjæresten at dere skulle få barn?

[AnonymBruker]

Hvordan ble du og kjæresten enige om å få barn på den tiden dere fikk?

Hadde dere bestemt dere i flere år i forveien når dere skulle prøve eller var det mer spontant? Jeg har veldig lyst på barn NÅ, samboeren vil vente, og det respekterer jeg. Men kan ikke se for meg at en dag så kommer han og bare sier at ja, nå vil han ha barn. Vi har blitt enige om å sette opp en plan for når vi mener det passer best. Men det er vel veldig vanlig at det blir utsatt, for det passer vel aldri helt perfekt. Eller?

Anonymous poster hash: c5088...068

[Amens]

Min mann har mast siden første daten. Jupp det stemmer, første daten.

Jeg var i førstinga ikke så keen, men etterhvert så varmet jeg opp for tanken. Også en dag sa jeg at om vi skulle ha unger, så ville jeg være gift først. Han fridde ett halvt år senere. Og når vi kom hjem fra bryllupsreisen så kutta jeg pilla. Så vi satte på en måte en plan som funket.

Og første gangen jeg sto med negativ test i hånda, da ble jeg faktisk veldig skuffa.

Min svoger brukte veldig lang tid på å bli klar for unger, men en dag ble han det og nå er han pappa til en nydelig gutt.

[AnonymBruker]

Vi ble klar den dagen legen sa jeg ikke kunne få barn. Tre måneder etter ble jeg gravid på første forsøk, men mistet. Gravid igjen, og mistet. Gravid enda en gang, og mistet.

Anonymous poster hash: b7fc1...b67

[Tintin200]

"uhell" hehe, livet var ikke tilrettelagt for det i det hele tatt! Jeg hadde nettopp flytter tilbake til Norge for å være med kjæresten og for å gå på skole. Begge bodde hjemme da jeg ble gravid nå bor vi sammen i leilighet med dattern våres! Men jeg er så glad og taknemmelig for at vi fikk barn akkurat nå :D

[Barcelone]

Vi begynte å snakke om at vi ville ha barn ganske tidlig i forholdet, men at det ikke var noe hastverk. Jeg ville gidte meg før vi fikk barn og så ha hvertfall et år som bare ektefeller. Leve livet litt og bare nyte hverandre. Vi prøvde i fjor, men måtte avbryte fordi svangerskapet var utenfor livmor. Etterpå følte jeg at vi egentlig ikke hadde alt på stell med bolig og økonomi, men til slutt sa mannen at nå måtte vi bare sette i gang for det vil alltid være noe som ikke er på stell. Så nå venter vi en liten en i februar.

[AnonymBruker]

Temaet barn kom opp ganske tidlig i forholdet. Ting gikk fort med oss, vi kjente hverandre fra før da vi ble sammen, og flyttet sammen etter bare 4-5 mnd. Ikke lenge etterpå, kom barne-temaet på bordet. Jeg ønsket egentlig å vente iallfall 2 år før jeg sluttet på pillen, men samboeren ville at vi skulle prøve etter ca 1 år. Jeg måtte nok overtales litt, for jeg hadde egentlig helt slått fra meg tanken på å bli mamma. Men, vi ble enige om å prøve etter ca ett år. Ble gravid ca 4 mnd inn i prøveperioden, og fikk en flott unge som jeg elsker over alt på jord. Så det var nok riktig avgjørelse, men jeg vil ikke ha flere.

Anonymous poster hash: 4119c...019

[AnonymBruker]

Vi pratet om barn helt fra starten av, visste begge at vi ville ha barn, men at det var noen ting som måtte på plass først. Når det var på plass så var det han som spurte faktisk, om hvordan "ståa var" for meg da. Jeg gikk på p-sprøyte og hadde akkurat satt den. Når det nærmet seg tid for å ta ny så spurte jeg om han ville at jeg skulle droppe den. Og det ville han. Ble gravid ca 7 mnd etterpå.

Anonymous poster hash: 2d12e...ed4

[AnonymBruker]

Det bare plutselig skjedde, 9 mnd inn i forholdet vårt var jeg gravid, og vi var kun 24 år. Mange, lange samtaler senere var vi sikre på at det rette var at vi skulle få dette barnet. Helt riktig for oss, og et barn til kom siden, helt veloverveid

Anonymous poster hash: be555...952

[MissStiles]

Jeg og samboeren har snakket om det siden vi ble sammen men det passet aldri. Mest pga at jeg sto uten jobb en periode men nå er vi tilbake og snakker om det. Vi har kjøpt oss større leilighet og har bedre plass. Sist gang jeg skulle kjøpe p-piller for 3 nye måneder, spurte jeg om jeg skulle la være eller om han ville vente litt til. Vi hadde en lang samtale om det og på nyåret skal vi begynne å prøve. Nå vil jeg ikke vente lenger og det vet han.

[Gjest Tekola]

Vi har vært enige om at vi ville ha barn veldig lenge. Og etter å ha diskutert litt frem og tilbake og funnet ut at vi gjerne vil ha tre-fire barn og at det egentlig aldri passer uansett, så sluttet jeg på p-piller etter bryllupet vårt i fjor. Hadde vel egentlig tenkt til å prøve annen prevensjon, men kom liksom aldri så langt, dessuten hadde vi jo hørt at det kom til å ta litt tid etter at man har gått på p-piller.

[*Frida*]

Me snakka om at me ville ha minst to barn allerede når me blei kjærastar. Eg var under utdanning då, så me var enige om å vente til eg var ferdig og hadde jobb. Dermed låg datoen for prøvestart klar heilt frå starten av. Ting gjekk som planlagt med utdanning og jobb, men me utsatte prøvestart med tre månadar på grunn av andre praktiske ting.

Endret 8. november 2013 av *Frida*

[AnonymBruker]

Vi prøvde ikke.

Mn da barnet var i magen, hadde vi ikke lyst til å klippe det opp og drepe det, så

Anonymous poster hash: 2eb9a...930

[Gjest Magdalene]

Vi var veldig unge da vi møttes (16 og 17), så det temaet kom ikke opp på mange år. Eller vi fantaserte jo om hvor mange barn vi ønsket og slikt da.

Da jeg var ferdig med studiene og hadde fått meg fast jobb sa jeg at nå kunne jeg egentlig tenke meg barn, men han ville vente litt, så da ble vi enige om at vi skulle vente til jeg ikke hadde flere p-ringer på resepten.

Men så gikk det bare et par mnd før han lurte på om vi ikke bare hoppe i det.

Så da sluttet jeg på prevensjon, og det klaffet med en gang.

[barnesangen]

Vi møttes sent i livet ( 32 og 34 år) og ville være sikre på at det skulle være oss. Det ble vi fort (forlovet ettef 10mnd) men før vi fikk startet prøvingen ble vi stoppet av alvorlig sykdom. Resultat ble 3års ufrivillig pause og deretter 1, 5 år med ivf. Men vi har fått ønske barnet vårt til slutt:-)

[Stinelin]

Mener å huske at jeg var klar på at jeg ønsket meg barn i fremtiden, helt fra vi ble kjent. Han var også innstilt på å ha barn, så da var det avklart. Så var det studier, reising osv., og da jeg reiste bort et halvår sluttet jeg med pillene for å få kroppen i gjenge igjen. Ble enda sikrere på forholdet vårt mens jeg var borte, og vi lot det stå til da jeg kom hjem.

Så egentlig var vi enige om å prøve på barn så fort vi visste at det var oss, og at forholdene lå til rette for det.

[kuda]

Jeg og kjæresten lekte ofte med tanken på å få barn, men vi la aldri noe ordentlig plan. Plutselig en dag fant jeg ut at jeg var gravid, og det var vi veldig glade for.

[Melodiana]

Vi giftet oss og sluttet å bruke prevensjon uten å si noe om barn. Det var en naturlig ting å ta det et steg videre.

[Gjest chiki]

Snakket litt om det fra starten av, for jeg vill aldri blitt sammen md noen som ikke ønsket barn. Så begynte vi å prøve ca 1,5 år etter vi møttes. Men mistet, og da ventet vi ett halvt år til før vi prøvde igjen. Så 3 år etter vi bl sammen fikk vi første barnet, nå har vi vært sammen i 6 år og venter nr 2 til sommeren:)

Var mannen min som var mest giret begge gangene;)

[AnonymBruker]

Vi bare pulte vi.

Anonymous poster hash: 73c87...056

[AnonymBruker]

Jeg har aldri ønsket meg barn, mannen ville veldig gjerne ha. Vi tok samtalen bare noen uker inn i forholdet og han sa at det var viktigere for ham å få meg enn å få barn, så da ble vi et par.

Livet gikk ikke helt som planlagt og etter noen år begynte alt å gå til helvete for ham, for å si det pent. Mannens firma gikk konkurs, hans fremtidsplaner ellers gikk i vasken, mye familiedrama, og han var veldig deprimert.

Eneste løsningen jeg klarte å se for meg var å få ham vekk derfra og opptatt med noe annet, så vi flyttet langt unna og startet vår egen familie. Han har aldri vært så lykkelig før, sier han - så tror jeg valgte rett.

Anonymous poster hash: a4d99...9e1