Forskjellsbehandling av voksne barn

[AnonymBruker]

Jeg ser at emne har vært tatt opp før men fikk ikke svar på det jeg lurer på. Jeg er en voksen dame på 40 år og har en litt yngre søster. Jeg har alltid følt at min mor alltid har favorisert henne. Det dreier seg om at min søster alltid har fortalt min mor alt jeg har drevet med, men ingenting om hennes dårlige valg. Dermed har tonen alltid vært at hun gjør det så bra i livet. Jeg har aldri forstått poenget med og "sladre" på folk. og dermed ikke sakt stort. Det toppet seg for noen år siden da min mor begynnte og kalle meg ting etter noen glass vin. Det endte med basketak da det etter mange år rant over for meg.Har prøvd og svelge denne episoden men forholdet er ødelagt. Etter en hendelse fortalte jeg alt om min søster til min mor. Dette fordi hun er helt blind ang henne. Jeg trodde med dette at hun endelig skulle få øynene opp. Den gang ei. Nå er tonen, stakkars henne. Jeg fikk en sykdom for noen år siden som ingen av de respekterer. Jeg har alldri sakt nei til min søster. Passet barn når hun dro på ferie i ukesvis. Fått mannen min til og bygge for henne, osv. Historien er mye mer inviklet enn dette. dette er bare toppen av isfjellet. Så sånn uten videre bestemmer hun seg for og dra bort i hele julen for og besøke en kjæreste. Dermed tar hun det for gitt at jeg skal kjøre 20 mil for og hente hennes sønn og min eldre far. Vi har alltid hatt annenhver jul pgr av kjøring. Hun bor 10 min unna min far. Jeg ber henne om og evnt. dra før jul eller etter julaften. Dette fordi at kvelden blir ødelagt for meg pgr av sykdom og stress. Jeg forteller min mor dette, og hun sier at det ikke går an. Så får jeg en mld fra min søster om at jeg er egoistisk og bare tenker på meg selv. Dermed får jeg en mld fra min mor og hun holder med min søster og sier jeg må kjøre 20 mil. Nå er jeg så lei alle disse årene og ønsker og bryte med de helt. Jeg har prøvd de siste 30 årene men nå orker jeg ikke mer. Dette ble litt langt men det er ikke lett og få alt ned. har noen opplevd det samme?

Anonymous poster hash: 20da0...dd0

[Gjest Badebuksa]

Ikke opplevd det samme, men noen ganger når flk er sånn, er det sunneste å faktisk kutte dem ut. Mn velger faktisk sin familie og hvem som deltar i den. Hvis de bare bryter deg ned, er det ikke sunt for dg å omgås dem.

[AnonymBruker]

Jeg har stått i noe av det samme, minus kravene om å stille opp for søskenet, som i ditt tilfelle. Min mor favoriserer ett av mine søsken foran alle de andre. Det ene søskenet er nok preget av mor sin ukritiske støtte uansett hva h*n har foretatt seg, fordi mor i samme slengen har fratatt h*n evnen til å ta ansvar for eget liv og egne handlinger. Søskenet har blitt ufyselig, egosistisk, kjører over alt og alle, og får fortsatt vår mor sin fulle støtte, uansett. Forsøker noen å si noe om situasjonen til mor er det ut med piggene umiddelbart. Hun evner ikke å se sitt ene barn sine negative sider, og vi andre har innsett at det aldri kommer til å endre seg. Forholdet til dette ene søskenet har gått verst ut over meg i søskenflokken, fordi vi bodde veldig nær hverandre. Det endte med at jeg totalt kuttet kontakten, og en periode hadde jeg heller ikke kontakt med min mor pga dette. Hun tok kontakt til slutt, fordi hun syntes det var for ille, og jeg kom henne i møte, men kun under forutsetning av at hendelsene rundt mitt ene søsken og konfliktene vi har hatt oss i mellom aldri noensinne skulle være noe samtaleemne mellom henne og meg. Det har hun respektert, og vi har grei nok kontakt i dag. Noe vil for alltid være ødelangt, og jeg er veldig lei meg for hennes prioriteringer, men jeg velger å glatte over for barna mine sin skyld, og for at jeg skal kunne leve med meg selv også etter at hun er borte. Mitt ene søsken føler jeg ikke at jeg har noen grunn til å ha kontakt med, og jeg har ingen dårlige følelser rundt det å ha kuttet. Vi delte en barndom, det er det hele.

Anonymous poster hash: 3a3c1...8a9

[Gjest]

Du må sette grenser her selv, TS.

Hvis ikke, så kommer de til å fortsette å trampe over deg.

Bare gi klar beskjed om at det ikke er aktuelt å kjøre denne avstanden og hente folk.

Ikke ta noen diskusjon på det.

[Havbris]

Du er voksen og skal ta dine egne valg. Moren din kunne bestemme inntil du var 18 år, og det er lenge siden. Nå sier du bare enkelt hvor skapet skal stå og går ikke inn i noen diskusjon videre, hverken irl eller på sms. Ikke svar på stygge sms.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd brudd med en forelder og søsken. Det kom av årevis med konflikter og kritikk og utidig innblanding i mine personlige valg.

Det handler om å kunne styre sitt eget liv. Du er ikke din slsters sjåfør eller barnepasser. Du har din fulle rett til å si nei, sette grenser. Hadde det vært et sunt forhold, kan man selvsagt gjøre hverandre tjenester, men da må det gå begge veier.

Dessverre hender det at søsken blir favorisert. Derfor har foreldrene sin del av ansvaret for å løse konflikten som selvsagt oppstår av denne ubalansen. Men foreldre som er så umodne og ureflekterte at de elsker et barn mer enn et annet, kan man kanskje ikke forvente erkjenner dette og gjør noe med det.

Så får man leve best mulig med situasjonen. Selv om et brudd som regel er svært belastende, er det noen ganger enda mer belastende å ha kontakt.

Jeg anbefaler å bearbeide det profesjonelt. Og være bevisst på å ikke gjøre det samme med sine egne barn.

Anonymous poster hash: 7fe3c...bbc

[Amberleaf]

Litt o.t. men stakkars sønnen hennes som har en mor som prioriterer julefeiring med kjæresten framfor gutten.