Småbarnforeldrenes netter

[AnonymBruker]

Vil gjerne ha deres synspunkter på hvordan vi har det hjemme.

Vi har en baby på 5 mnd. Fra hun var 1 uke så har jeg tatt henne hver natt, dog pappa har hatt 2 mnd ferie og babyen får MME. Det er forsåvidt greit.

Siste uken har hun vært syk, så hun er mer våken på nettene. Jeg legger meg tidlig for å få nok søvn, det gjør ikke far. Han legger seg 12 og står opp 07.30-08.

I går våknet datteren vår kl 12. Pappa prøvde i nøyaktig to minutter å få henne til å sove, før han vekket meg (som hadde sovet en time). Da måtte jo han sove for å få sine 7-8 timer med søvn for å være opplagt til jobb.

Jeg som er hjemme med baby trenger tydeligvis ikke like mye søvn som han. Tror han tenker at han har en mer stressende hverdag (han jobber på kontor).

Hvorfor er det mer rett at han skal få søvn? Det er en unntakstilstand da datteren vår er syk. Jeg er våken 2-4 ganger per natt med hennes, mens han ingen. Får heller ikke avlastning på dagen av han for å hvile.

Synes dere dette er ok at pappaen får så nye mer søvn siden han er i jobb?

Anonymous poster hash: 1234b...009

[Stinelin]

Jeg forstår at han trenger søvn når han skal på jobb, men jeg forstår også at du trenger avlastning. Får dere til at han tar ei natt i helgene slik at du får sove ei hel natt? Og får du hvile på dagtid når babyen sover?

Noen ganger er det bare slitsomt for begge uansett, og man må gjøre det beste ut av det.

Husk at det blir bedre.

[AnonymBruker]

Hun sover maks en halvtime på dagtid, så ingen søvn å ta inn der. Og nei, jeg får aldri sove en hel natt for han synes det er for tøft å stå opp om natten.

Ja, er veldig slitsomt :/

Anonymous poster hash: 1234b...009

[Gjest åffårno]

Nei.

Snakket dere om dette før fødsel, så han vet om dine forventninger? Dette er også noe du burde etterlyst allerede i denne 2 måneders ferien hans(eller; han burde tatt initiativ selv, men i mangel på det)

Man deler på søvndeprivasjonen - rett og slett.

Alle klarer seg med mindre søvn over tid - men ingen klarer seg uten noe, det er helsefarlig.

Må man ha 8-10 timers uforstyrret søvn for å overhodet kunne fungere på jobb kan man simpelthen ikke få barn.

Med mindre fyren er hjernekirurg eller koordinerer flytrafikk så er ikke "lang og god natt søvn" et argument, rett og slett. Samlivsbrudd og hensyn til begges helse er derimot et argument for at begge må gi og ta.

Sånn er det, takler man ikke det får man forbli uten barn.

[Gjest Maman]

I permisjonsåret delte vi det opp slik at den som hadde perm, hadde nattevakt. I helgene tok vi en natt hver. Når vi begynte i jobb begge to, hadde vi nattevakt annenhver natt. Dette var fast, sykdom eller ei.

[AnonymBruker]

Altså, jeg tror ikke fedrene som jobber skjønner hvor slitsomt det er å ha en baby hele dagen. I helgen, la ham ta henne om natta. Og om dagen så kan han få litt innblikk.

Kontorjobb, ja takk!

Anonymous poster hash: 8efb8...296

[AnonymBruker]

Altså, jeg tror ikke fedrene som jobber skjønner hvor slitsomt det er å ha en baby hele dagen. I helgen, la ham ta henne om natta. Og om dagen så kan han få litt innblikk.

Kontorjobb, ja takk!

Anonymous poster hash: 8efb8...296

Helt enig med deg, AB

Ts

Anonymous poster hash: 1234b...009

[Mafalda]

Her i huset tar også jeg nattmating og nattevåk, men hadde babyen vært syk og i en kort periode våknet unormalt mye, så hadde jeg forventet at faren ikke satt oppe til 12 og deretter "måtte" ha en uforstyrret natts søvn.

Med en baby i hus er det faktisk ikke rom for å "måtte" noe som helst, og når han har mulighet til å legge seg tidligere og ikke gjør det, så er det hans problem. Jeg er helt enig i at den som skal på jobb har størst behov for søvn, men da må han nesten gidde å legge til rette for det selv. Så jeg hadde blitt bra irritert hvis mannen ikke kunne steppe inn og legge til rette hvis vi hadde en ekstra slitsom periode.

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme, han jobber men her deler vi på det. Jeg tar mer enn han, men han er også oppe om natta. Jeg er hjemme om dagen ja, men det er ikke noe hvilehjem. Ungen er straks ett år, så her er det full rulle på dagtid.

Anonymous poster hash: 45162...bb2

[TrickyCicci]

Her er det slik at den som skal ha permisjon (vi har 50% hver) tar natta når den andre skal på jobb. I helgene deler vi på.

Hadde jeg vært alene i permisjon nå hadde nok jeg hadde nattevåk på ukedagene, mens vi hadde delt på i helgen.

Syns det er ganske rart at du ikke satte foten ned når han hadde 2mnd ferie, hvis han ikke måtte stå opp noen ganger da, sitter det nok litt langt inne for han å gjøre det nå. Og særlig hvis han føler han ikke helt har dreisen på å håndtere babyen..

Hvor mye slipper han til /tar initiativ til å håndtere babyen på dag/kveldstid? Hvis han ikke gjør noe da, synes jeg egentlig ikke at nattevåk nødvendigvis er riktig sted å begynne, han kan jo få mye større problemer med å roe baby enn du. Men han burde absolutt bidra!

Hvis han er avhengig av å sove hele natta, kan ikke han ta over baby når han komemr hjem fra jobb, så du kan få sovet noen timer da?

[Gjest åffårno]

Her i huset tar også jeg nattmating og nattevåk, men hadde babyen vært syk og i en kort periode våknet unormalt mye, så hadde jeg forventet at faren ikke satt oppe til 12 og deretter "måtte" ha en uforstyrret natts søvn.

Med en baby i hus er det faktisk ikke rom for å "måtte" noe som helst, og når han har mulighet til å legge seg tidligere og ikke gjør det, så er det hans problem. Jeg er helt enig i at den som skal på jobb har størst behov for søvn, men da må han nesten gidde å legge til rette for det selv. Så jeg hadde blitt bra irritert hvis mannen ikke kunne steppe inn og legge til rette hvis vi hadde en ekstra slitsom periode.

Vet ikke helt, jeg.

Om vi forutsetter helt normale jobber som de fleste har(altså at man ikke kan drepe noen om man slingrer litt på millimeteren eller kan kjøre ihjel noen) så ser jeg ikke helt greia.

Jeg har i årevis hatt en kronisk sykdom som i lange perioder har krevd ekstremt mye hvile og søvn - men har likevel helt fint klart meg med 3-4 timers søvn mange ganger, og gjerne i lengre perioder.

Kaffemaskinen er beste venn, ja, og man drømmer jo om å få legge seg nedpå - men

Begge har behov for søvn - like stort vil jeg si.

Det spiller ingen rolle for helsebildet til den enkelte om man må være våken for jobben eller en baby.

Søvnmangel er søvn,mangel - og skal fordeles så begge kan fungere sånn nogenlunde i den grad det er mulig eller ikke, tenker jeg.

Har man slitsomme netter bare et par ganger i uka er det nå en ting - men er våkenetter hovedregelen så spiller det jo ingen rolle om man er hjemme i permisjon om babyen omtrent aldri sover døgnet rundt.

Endret 6. november 2013 av åffårno

[Vera Vinge]

Vi delte det sånn at jeg tok alle netter så lenge jeg var i permisjon. Hos oss var amming det eneste som hjalp om natta uansett, så da ble det jo sånn. Prøvde et par ganger at far ga flaske om natta, men da endte det bare med at jeg fikk spreng og lå våken uansett, og gutten ble ikke helt fornøyd fordi han helst ville ammes. Men, jeg fikk alltid sove begge morgener i helgene. Og mannen stod tidlig opp alle hverdager, før han egentlig trengte for å dra på jobb, så jeg fikk halvannen times uforstyrret søvn før mannen dro på jobb. Da var babyen klar for mer amming og soving, så da slumret vi sammen en stund etter at mannen hadde dratt på jobb.

Men, hadde vi hatt en baby som fikk MME, hadde vi helt klart fordelt nettene i helgene. Om baby var mye våken i uka og jeg ikke kunne sovet på dagtid, ville jeg forventet at mannen som hovedregel tok begge netter i helgene. Og heller la seg tidligere om kvelden om han ikke syns han fikk nok søvn totalt.

Ved sykdom og nattlig skriking utover det vanlige, ville jeg forventet noe avlastning på natt fra den som skal på jobb. Det kommer kanskje an på hvor mye, men jeg syns ikke det er rimelig at én person alene skal tråkke ned stuegulvet med byssing mens den andre sover 7-8 timer sammenhengende. Man tåler én trøtt dag på jobb.

Generelt er jeg for at den som skal ut på jobb spares litt nattestid, men ingen er heller tjent med at den som er i perm går ned i knestående.

[Mafalda]

Vet ikke helt, jeg.

Om vi forutsetter helt normale jobber som de fleste har(altså at man ikke kan drepe noen om man slingrer litt på millimeteren eller kan kjøre ihjel noen) så ser jeg ikke helt greia.

Nei, folk mener jo forskjellig rundt dette.

Men min erfaring er i alle fall at det er langt mer slitsomt å skulle prestere noe og være "presentabel" og oppegående etter lange våkenetter, enn det er å tusle rundt i joggebuksa (hvis man har en) og la ting gå på halv fart hjemme. Det handler ikke nødvendigvis om at man bedriver hjernekirurgi på jobb, men at man tross alt har en helt annen frihet hjemme og ikke er under oppsyn av andre mennesker og trenger å være mest mulig kjapp, effektiv og rasjonell. Visst krever en baby sitt, men det er mye annet man slipper i hjemmetilværelsen...

[AnonymBruker]

Nå er det tre år siden jeg var i permisjon, men hos oss var det også sånn ca som hos dere, TS. Jeg tok minst 95% av all nattevåk, og det var til tider mye, med en baby som våknet om natta og ikke ville sove igjen, og som heller ikke klarte å sovne selv, så jeg aner ikke hvor mange timer jeg har brukt på å bysse og synge.. I tillegg hadde han bare permisjon en dag i uka fordi han "ikke fikk lov til å ta mer permisjon av jobben", men jeg tror det var fordi han rett og slett ville på jobb, så han fikk aldri sett hvordan det var å gå hjemme hele tiden..

Nå er barnet snart fire, og våkner ikke så mye på natta, men forrige natta gjorde han det, og ville ikke sove igjen, da var det jeg som måtte inn og ut, trøste og holde på (og så stå opp halv seks), mens faren lå i senga og var grinete og klaget fordi barnet ropte på meg innimellom så han ikke fikk sove.. Syns ikke spesielt synd på han da.

Anonymous poster hash: f84d4...ca3

[Vera Vinge]

Nei, folk mener jo forskjellig rundt dette.

Men min erfaring er i alle fall at det er langt mer slitsomt å skulle prestere noe og være "presentabel" og oppegående etter lange våkenetter, enn det er å tusle rundt i joggebuksa (hvis man har en) og la ting gå på halv fart hjemme. Det handler ikke nødvendigvis om at man bedriver hjernekirurgi på jobb, men at man tross alt har en helt annen frihet hjemme og ikke er under oppsyn av andre mennesker og trenger å være mest mulig kjapp, effektiv og rasjonell. Visst krever en baby sitt, men det er mye annet man slipper i hjemmetilværelsen...

Jeg ser hva du mener. Men jeg vil si det er ganske store forskjeller på hvordan det er å være hjemme med baby. Har man en rolig baby som sover en del på dagen, blir det ganske annerledes enn en som er urolig når h*n er våken og gjerne sover lite i tillegg. Ved sistnevnte kan det faktisk være mer avslappende å dra på sin vanlige jobb i mange tilfeller. Så det må jo bli en avveining, hvor man også bør tenke på hvordan det blir for den som er hjemme over tid. Familien er heller ikke tjent med at mor får en fødselsdepresjon fordi hun blir så utslitt, for å dra den litt langt.

[Gjest Tekola]

Jeg tar de fleste nettene/tidlige morgenene, rett og slett fordi det er meg av oss som tåler søvnmangel best. Men det er heller ikke noe problem for mannen å ta det om jeg spør. Men så lenge jeg er den som er i permisjon tar jeg det. Men så har jo vi en baby som for det meste sover hele natta igjennom (som jo er definisjonen på seks timer sammenhengende søvn), eller bare småvåkner for å få smokken. For meg er det viktigere at mannen er opplagt for jobb enn at jeg får sove helt. Med unntak naturligvis. Og det hender også at jeg legger meg litt på ettermiddagen når han kommer hjem fra jobb, uten at det er noe problem

Men hadde vi hatt det som dere, så ville nok jeg krevd at han heller la seg litt tidligere av og til, eller at du i hvert fall fikk sove litt/ha litt alenetid på ettermiddagen.

Endret 6. november 2013 av Tekola

[Gjest åffårno]

Nei, folk mener jo forskjellig rundt dette.

Men min erfaring er i alle fall at det er langt mer slitsomt å skulle prestere noe og være "presentabel" og oppegående etter lange våkenetter, enn det er å tusle rundt i joggebuksa (hvis man har en) og la ting gå på halv fart hjemme. Det handler ikke nødvendigvis om at man bedriver hjernekirurgi på jobb, men at man tross alt har en helt annen frihet hjemme og ikke er under oppsyn av andre mennesker og trenger å være mest mulig kjapp, effektiv og rasjonell. Visst krever en baby sitt, men det er mye annet man slipper i hjemmetilværelsen...

Nja, nå tenkte jeg mer i retning av hva Vera Vinge sier noe om - altså at dersom man har et kolikkbarn eller en annen tilstand som gjør at man faktisk ikke får anledning til å "daffe rundt" og halvsovne her og der.

Men akkurat det med helse er faktisk ikke "uenigheter", alle mennesker må ha søvn.

Jeg personlig har nok og kanskje lettere for å gjøre ganske så mye på halv maskin på jobb(også oppgaver som krever mye hjernekapasitet) og fortsatt ha greit humør enn jeg tror jeg har med en konstant skrikende baby man aldri får en pause fra.

Uten at jeg har forsøkt - men jeg tror rett og slett sistnevnte ville gjort meg deprimert, men trøtt på jobb mer hadde ført til "trøtt på jobb" punktum.

Jeg går liksom utfra her at de som krangler mest om søvnfordeling og er mest desperate ikke er de som kan sove en 3-4 timer mellom slagene her og der, og at det er relativt langvarig.

[Yesterday]

Samboer har "vakt" de første 2-3 timene på natta også tar jeg resten. Men da lillegutt sover stortsett nesten hele natta så får vi begge søvn. Samboer begynte å jobbe i dag for første gang siden fødselen (gutten er 3 uker) så er spent på hvordan arbeidsdagen hans har vært. Vi har ikke gjort det sånn her hele tiden. Når samboer også var hjemme delte vi hver natt i to så det ble likt. Jeg har også behov for søvn og sover dårlig på dagtid.

I mine øyne er det feil at din samboer skal få den søvne han vil mens du skal slite deg ut. Dere fikk barnet sammen? Du kunne jo like godt bodd alene. Jeg hadde ikke godtatt det.

Endret 6. november 2013 av Yesterday

[AnonymBruker]

Mannen står opp klokka 6 og vanligvis legger vi oss rundt klokka 22.00. Da har hun normalt sett sovnet rundt klokka 21. Han tar første mating hvis det er før klokka 2, hvis det er etter 2 da mater jeg.

For ham er det en selvfølge at han tar en mating om natten og han sier selv at han ikke har noe imot å gjøre det, selv om han er også en som kun kan sove om natten og ikke tidligere enn 22.

Det er som noen andre sa.. får man 5 timers sammenhengende søvn som småbarnsforelder bør man egentlig være glad til

Anonymous poster hash: d8948...77f

[Mafalda]

Klart det er direkte helseskadelig å være totalt alene om ansvaret på dag og natt, dersom babyen sover lite på natta, lite om dagen, og er urolig i tillegg. Men akkurat den kombinasjonen der er medisinsk sett ganske uvanlig, så godt som alle spedbarn sover 16-20 timer i døgnet, og 3-6 måneder 14-16 timer (tror det var Kitzinger som skrev om dette, husker ikke i farten). Men noen få prosent har jo fryktelig urolige barn, og da er far (eller for å være korrekt: den utearbeidende) trå til på lik linje med mor. Jeg tenker, og burde kanskje presisert det, på normalsituasjonen. det vil si at man har en baby som griner som babyer gjør og krever stimulans, bleieskift, mating og underholdning etc, men at det ikke er full krise store deler av døgnet. Slik noen har det, men ikke så veldig mange.

At man rent subjektivt sett føler at ungen aldri sover, er vel mer regelen enn unntaket Men hovedproblemet er jo gjerne at den sover på gale tider, oppstykket, og i situasjoner der mor ikke kan sove. Eller som hos TS: barnet sover egentlig ganske greit, men så oppstår det en situasjon der den våkner ofte og gråter mye. Og da bør selvsagt far ta i et tak og slutte å kose seg foran TV'n til sent på kvelden.

Og så må jeg si meg enig med hun som sa at får man fem timer sammenhengende, så er det ganske bra. Jeg har nettopp hatt det for første gang på et halvt år, og det var rene luksusen (vesla fikk pupp klokka 12 og våknet ikke før klokka 5 for påfyll ), og det er utrolig hvor mye mer søvn man føler man får når det går i ett strekk i steden for oppstykket. Håper på flere sånne framover!

Endret 6. november 2013 av Mafalda