Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er uføretrygda og har 200 000 brutto, han jobber og har 540 000 brutto.Vi bor i min leilighet der jeg betaler alt lån og eier absolutt alt inventar, helt ned til vannkoker, lysestaker og sofaputer. Jeg har en datter som går på videregående og får barnetrygd og bidrag for henne i tillegg til uføretrygda. Fordi jeg er gift med han får datteren min 2000 kroner mindre i måneden i stipend, jeg får barnetrygd for bare ett barn i stedet for to, og jeg får 3500 kroner mindre i måneden i trygd fordi jeg er gift. Det betyr at jeg går 6500 kroner i minus hver måned (altså får mindre enn jeg ville ha fått uten han).

Han betaler halvparten av husleien, av strømmen, av internett, og nrklisens, tilsammen ca 2300 kr i mnd (hans halvpart)

Hvordan bør vi fordele resten av inntekter og utgifter?



Anonymous poster hash: 90ee6...02c
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor eier du alt hvis dere er gift? Hvis han kjøper seg inn, får du mindre lån, og mindre utgifter på lån pr måned. Iom. at dere har tatt forpliktelsen med å gifte dere, synes jeg det hadde vært naturlig..

Skrevet

Hvorfor eier du alt hvis dere er gift? Hvis han kjøper seg inn, får du mindre lån, og mindre utgifter på lån pr måned. Iom. at dere har tatt forpliktelsen med å gifte dere, synes jeg det hadde vært naturlig..

Jeg eier alt fordi jeg eide alt da vi giftet oss. Han har null i egenkapital. Jeg betaler 4000 i måneden på lånet så å dele det på to vil jo bare utgjøre 2000 kroner i forskjell. Jeg har en følelse av at han ikke er så interessert i å kjøpe seg inn, jeg har prøvd å ta det opp med han flere ganger men får lunken mottagelse.

Anonymous poster hash: 90ee6...02c

Skrevet

Høres ikke noe hyggelig ut det da. I utgangspunktet mener jeg at når dere er gift, har dere felles øknomi, og det er da helt feil at du skal gå minus hver måned, mens han sitter igjen med masse. Det hadde vært mer naturlig at alle pengene gikk inn i en pott, og så ble alle regninger betalt av den potten, og at dere fikk ut noenlunde det samme til "lommepenger" (eget forbruk) hver måned.

Men jeg er vel kanskje ganske tradisjonell på den måten, så har vel ikke så mange gode råd å komme med.

Men håper dere finner en løsning som fungerer, dere ser jo i alle fall ut til å trenge en prat om dette. Når han er så glad i deg at han ville gifte seg, skulle jeg tro at han ikke ønsker at du skal gå rundt å slite for å få endene til å møtes, når han kan forhindre det!

Skrevet

Jeg er personlig for felles økonomi når man er gift.

Dere vil uansett, ved en evt skilsmisse, få med dere ut det dere hadde med dere inn. Så det er ingen fare for at du mister halvparten til han eller noe sånt. Kan være lurt å skrive ned hvor mye det er snakk om, som dere er enige i, å gjemme bort, just in case. Mindre krangling skulle det bli brudd. Deretter er det hyggeligst og antagelig best for ekteskapet, å ha felles økonomi. Ditt er mitt og mitt er ditt, i hverdagen. Med unntak av evt arv som måtte komme, det må tenkes over da den er personlig hvis den brukes rett.

Men inntekter bør være deres inntekter og gå inn på en konto, og alle utgifter er også deres. Enkelt og greit. Overskuddet fordeler dere som dere måtte ønske og enes om. Man kan godt argumentere for at han ikke skal betale for ditt barn osv, men om du trekker det fra din lønn så du legger mindre i felleskassa, eller om dere bare betaler utgiftene fra felleskassa, bli nøyaktig det samme. Dere er jo en familie nå, mitt og ditt fungerer sjelden veldig godt. "Oss sammen" fungerer bedre for fellesskapet og for ekteskapet.

Jeg synes ikke man skal fortsette å leve økonomisk som samboere eller room mates når man har giftet seg.

Skrevet

Hvordan bør det kompenseres for de 6500 jeg får mindre i måneden? Bør jeg stå for det alene på et vis eller skal det ses på som del av mitt bidrag til felleskassen? Dersom vi begge skal legge (eks) 10000 i felleskassen hver måned i regninger og forbruk vil jo jeg ha "lagt inn" 16500 hver måned på en måte.



Anonymous poster hash: 90ee6...02c
Skrevet

När den ena äktefellen tjänar så pass mycket mer kan det vara bättre att fördela de gemensamma kostnaderna lika "skevt" som inkomsterna.

Hade ni tjänat lika mycket då borde detta kunna ha funkat

- han betalar en del "husleie" till dig, för att du äger bostad och står för den. Han bor och sliter på den

- Gemensamma utgifter delar nig 50/50 på.

Nu tjänar han mer än dubbelt så mycket som dig och borde kunna bidra mer.

Till exempel

- Betala husleie precis som ovan.

- Gemensamma räkningar betalar han 3/4 delar och du 1/4 del - allt efter era olika inkomster.

Min man och jag har ojämn inkomst men vi har gemensam ekonomi.

Vi betalar för boende, barn, fordon, och övriga utgifter gemensamt. Vi sparar också gemensamt.

Den som tjänar mest betalar 2-3 gånger mer till räkningar och 2-3 gånger mer till sparande än den som tjänar mindre. Vi har justerat så att bägge två ha tillräckligt med "fickpengar" kvar på eget konto att spendera över månaden.

I ditt fall blir det lite svårare eftersom du får mindre bidrag då ni är gifta. Tanken från NAV är att din make bidrar till kostnaderna för hem och barn i er gemensamma familj - då ska han också göra det på motsvarande sätt.

Skrevet

Kan ni inte boka tid hos en ekonomisk rådgivare i banken eller kommunen? för att få tips och råd.

Denna person borde också kunna ge er råd om eventuellt äktenskapsförord (eftersom du äger bostaden), arv, sparande, fördelning av utgifter och kunna ge er konton att kunna hantera ekonomin på?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...