Sliten av å aldri være alene

[AnonymBruker]

Jeg går gjennom en veldig stressende periode, med mye jobbing og tunge studier. For å slappe av trenger jeg alenetid, men det får jeg virkelig aldri. Samboer er hjemme fra jobb 2 hver dag, så uansett når jeg kommer hjem er han der. Han besøker ofte venner kun i helger, men da jobber jeg sent så får ikke "dratt nytte" av det heller. Jeg er utrolig stressa for tiden, og skulle så inderlig gjerne kommet hjem til tom leilighet en gang iblant. Jeg elsker egentlig å bo med han, men når jeg er utslitt tærer det på. Er nok en veldig introvert person, og trenger alenetid for å hente meg inn. Vi bor på en liten hybel, så er ikke noe sted å gjemme seg bort heller. Aner ikke hva jeg skal gjøre, og vil jo på ingen måte at vi ikke skal bo sammen mer heller... Er så frustrert!

Anonymous poster hash: d86f5...376

[Lykkerusen]

kanskje du burde snakke med samboeren din? Fortelle han at du er veldig sliten og gjerne kunne trengt en dag for deg selv?=) Han forstår nok det:)

[Gjest Emmanuelle]

Jeg er sikker på at dersom du forteller dette til samboeren din like fint som du har skrevet det her så har han null problemer med å ligge over et par dager hos en kompis/familie.

Men etterhvert er det kanskje greit for dere å finne noe litt større, iallefall en liten leilighet med separat soverom så man har mulighet til å være alene når det trengs?

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så godt ts! Jeg er samme typen som deg. Jeg har derimot en samboer som ikke forstår dette, og tar det veldig feil til seg uansett hvordan jeg forklarer ham det. Men det eneste du kan gjøre er å fortelle det til ham, og forhåpentligvis forstår han deg. Her i heimen ender det nå opp med at vi flytter fra hverandre......

Lykke til

Anonymous poster hash: 55f03...ae9

[AnonymBruker]

Kan ikke du reise bort litt da? Hvorfor skal han holde seg borte når det er du som har et problem? Du får ta litt ansvar selv.

Anonymous poster hash: eed9c...408

[AnonymBruker]

Kan ikke du reise bort litt da? Hvorfor skal han holde seg borte når det er du som har et problem? Du får ta litt ansvar selv.

Anonymous poster hash: eed9c...408

Jeg som svarte over deg.

Dette er et av svarene jeg har fått. Hvorfor skal han ut av huset når det er jeg som har problemer med å være med ham. Det er hjemme man føler man kan slappe av. Man blir enda mer sliten om man skal ut av huset.

Anonymous poster hash: 55f03...ae9

[Druid]

Fordi det er mye mer behagelig å ha alenetid "hjemme". I ett forhold er det aldri EN part som har ett problem, alle problemer blir felles og krever felles løsninger.

Dette har bare en løsning: Snakke sammen!

[Mafalda]

Åh, som jeg kjenner meg igjen!

Jeg er egentlig et alenedyr som trives veldig godt i mitt eget selskap, og egentlig er avhengig av å få litt tid for meg selv innimellom. Men for min del skjer det bokstavelig talt aldri (eller, sist gang er flere år siden sist), det er alltid noen hjemme og aldri fred å få.

Den gode nyheten er at det går an å venne seg til det, selv om det fremdeles hender jeg ønsker alle dit pepper'n gror en sjelden gang. Noen ganger er jeg våken når de andre sover, det gir en slags falsk følelse av alenetid i hvert fall, og er verdt et forsøk hvis du er helt desperat

Men ellers, i ditt tilfelle, så burde det være en smal sak at samboeren av og til sørger for å dra på hyttetur eller besøk til noen, og timer det slik at du kan dra nytte av det. Klarer han det, blir det jo en vinn-vinn-situasjon- han får ha det moro med kamerater eller familie, du får være litt i fred.

Jeg hadde skjønt at han ble muggen hvis han følte at han ble kastet ut titt og ofte fordi du ville være i fred. Men en sjelden gang kan han vel ta hensyn? Og som sagt, hvis han klarer å gjøre noe positivt ut av det, er sjansen større for at det kan bli noe som skjer dann og vann

Lykke til, håper det løser seg!

Hilsen en typisk introvert som sist var alene i 2007 en gang...

[AnonymBruker]

Snakket med han om det på morgenen idag, og han er jo så god også. Skulle prøve å gi meg litt tid neste uke, så jeg fikk slappet helt av. Når jeg ikke har ting hengende over meg er det ikke noe problem å være sammen med han, men når jeg føler meg stressa er det liksom ingenting som slår alenetid

Godt å høre at man venner seg til det over tid hvertfall, da er det nok håp. Og når vi en gang får større leilighet/hus, så kan man jo trekke seg tilbake mer. Eneste rommet her i hybelen er jo badet, ellers er alt i ett. Elsker jo kjæresten utrolig høyt, og jeg får bare kaste han ut noen timer hvis det blir for ille sa han Glad han ikke tok det feil, men han kjenner meg jo og vet hvordan jeg fungerer.

Anonymous poster hash: d86f5...376

[Izabella]

Så bra at han forstod og vil gi deg mer rom. Tror for øvrig at alenetid er veldig viktig - kanskje dere bør vurdere å se etter en leilighet med iallfall et ekstra, om enn lite, oppholdsrom?

[AnonymBruker]

Yoga og meditasjon.

Anonymous poster hash: 0f0d7...397

[Rosalie]

Vi hadde det mye slik i begynnelsen av samboerskapet. Men det har gått seg til. Og etter mange år sammen har jeg mindre behov for alene tid enn da forholdet var ferskt, faktisk.

Min samboer er mer sosial enn meg, og vi brukte en del tid for han skjønte at jeg faktisk syntes det var helt greit (eller topp, faktisk) at han dro ut med kompiser i helgene og "satte igjen meg" hjemme. Han reiser også på helgeturer uten dårlig samvittighet nå. F.eks. på frikjøtingsturer på ski. Eller jaktturer. Så kan jeg dille rundt heime. Som regel alene, eller jeg kan invitere en venninne eller to på film og enkel mat norn timer. Jeg tror rett og slett at vi har vokst sammen, og kjenner hverandre på både godt og vondt, og dermed er det lettere å kjøre litt sololøp også.

[AnonymBruker]

Så utrolig "godt" å høre at det er flere som meg. Jeg har vært samboer i litt over 1 år nå, og har tidligere bestandig bodd alene. Jeg er "gammel og sær" (44 år...) og det tar TID å venne seg til å ha noen rundt seg nesten konstant.

Mitt problem er også at jeg sover mye dårligere når jeg ikke ligger alene (alltid vært sånn). Akkurat den biten er vanskelig for han å forstå + at det tas personlig uansett hvordan man vrir og vender på det når den andre personen ikke har samme greie. Han har vært snill og lagt seg på gjesterommet i ny og ne men det hjelper liksom ikke helt. Om jeg hadde fått velge skulle vi hatt vært vårt soverom permanent.

For meg er det ikke noe alternativ at jeg drar bort. Vi bor på et lite småbruk og jeg har mange dyr. Sier jeg fordi det er mine dyr fra før han flyttet inn. det er ikke så aktuelt for han å være alene å passe alle dyrene, så da er det evt han som må dra for at jeg skal få alenetid.

Jeg klarer jo ikke be han dra bort, så derfor venter jeg og gleder meg hver gang han skal på jobbreise. Det er sånn ca annenhver md at han er på jobbreise et par dager og det er DEILIG!

Dette har ingenting med at jeg ikke er glad i han. Kun mitt problem og mine behov for å være alene. Jeg har prøvdå være samboer tidligere, for lenge siden, men det funket ikke. Tror jeg er skrudd sammen litt "feil".

Ellers er jeg egentlig ekstremt sosial og utadvent og har en jobb jeg treffer masse mennesker hver dag. Nettopp derfor hadde det vært deilig med litt mer alenetid.

Vi får se hvordan det går. Jeg jobber med saken og håper det går seg til... vel vitende om at dette kun er MITT problem og noe jeg må venne meg til.

Anonymous poster hash: 63062...b20