Kommenterer liten mage

[AnonymBruker]

Jeg synes det er sårende når folk kommenterer magen min og sier den er liten, selv om jordmor sier alt er fint, blir jeg allikevel litt bekymret. Og så føler jeg meg litt dum, fordi jeg går i stramt tøy og fremhever magen.

Møtte ei bekjent for et par dager siden som selv har født for et par måneder siden, og det første hun sier/bryter ut med er: "Man kan jo ikke se det ennå!!" Jeg ble ganske lei meg, for jeg er begynt å vise fram magen nå, siden jeg selv synes den er blitt fremtredende og jeg er stolt av den. Og det synes jeg er veldig deilig etter å bare følt jeg ser feit ut i flere måneder. Senere spør hun hvor mye babyen veier og sidemannen spør så: "Ja, det er kanskje normalt?". Ja, det er normalt sier jeg, og føler jeg må forsikre dem om at alt er i orden.

Samtidig møter jeg også folk som sier at "nå kan man virkelig se det" o.l. Noe jeg synes er veldig stas, ble glad for å høre jeg var blitt feit.

Skulle ønske jeg var litt større, synes det er dumt at ikke alle kan se magen tydelig. Og hvorfor kan dem ikke holde slike kommentarer for seg selv.

Anonymous poster hash: 58aa4...40f

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om det. Folk sier så mye rart! Skjønner at du gjerne vil vise fram magen, men da må man også regne med at folk kommenterer både at den er stor og at den er liten. Magen blir tidsnok så stor at du syns den er i veien når du skal kle på sokker og sko

Anonymous poster hash: e9bf6...4ae

[Mafalda]

Slike kommentarer fikk jeg også, helt fram til fødselen. "Jøss, man kan jo nesten ikke se det!" og "Du er jo veldig liten til å være X måneder på vei."...

Men det spiller da ingen rolle. Det er ikke alle gravide som blir kjempestore, og jeg bar i tillegg barnet langt inn. Så lenge målene er fine og jm er fornøyd, så er de fleste fasonger normale. Jeg tok meg ikke nær av det, de hadde jo faktisk rett. Og de sier det vel neppe for å være slemme- jeg tenker det er en blanding av kompliment og forbauselse

Endret 5. november 2013 av Mafalda

[AnonymBruker]

Jeg fikk lignende kommentarer for noen uker siden fra en kollega som nettopp har født - bare for å dra til jormorkontroll dagen etter og få konstatert et symfysemål godt over snittet. Har også fått høre fra ulike folk at magen min er både veldig liten og veldig stor, i løpet av samme dag, med de samme klærne på. Så her er det nok mye synsing ute og går!

Noen, og særlig de som er høygravide selv eller nettopp har født, har nok dessuten glemt at de ikke var enorme hele svangerskapet de heller. Kanskje er de til og med litt sjalu dersom de selv føler seg som elefanter, og du kommer svinsende med en skjønn liten babykul?

Jeg tipper du er kjempefin sånn som du ser ut - og slapp av, du BLIR større!

Anonymous poster hash: 8e3f5...ccc

[AnonymBruker]

Jeg fikk lignende kommentarer for noen uker siden fra en kollega som nettopp har født - bare for å dra til jormorkontroll dagen etter og få konstatert et symfysemål godt over snittet. Har også fått høre fra ulike folk at magen min er både veldig liten og veldig stor, i løpet av samme dag, med de samme klærne på. Så her er det nok mye synsing ute og går! Noen, og særlig de som er høygravide selv eller nettopp har født, har nok dessuten glemt at de ikke var enorme hele svangerskapet de heller. Kanskje er de til og med litt sjalu dersom de selv føler seg som elefanter, og du kommer svinsende med en skjønn liten babykul? Jeg tipper du er kjempefin sånn som du ser ut - og slapp av, du BLIR større! Anonymous poster hash: 8e3f5...ccc

Det å bli stor er vel ingen trøst.

Kos dere med de små magene deres!!! Det er IKKE stas å være høygravid med svær mage. Absolutt ikke. Blikkene er ikke stas, de er bare møkk og dritt. Man tenker bare "slutt å glo", etter et halvt år med blikk. Og er sur, irriterer seg over ALT.

Så kos dere imens dere ennå er små...

Anonymous poster hash: edb33...525

[AnonymBruker]

Er det noe jeg har lært ved å gå gravid, så er det at alle har en mening om magen, og at man bare må bli veldig hardhudet. Når ungen kommer, så kommer alle til å ha en mening om barneoppdragelse og gi deg tips og råd som strider mot hverandre. Jeg ser for meg at man blir veldig sterk og får en økt tro på seg selv ved å gå gravid og få barn, fordi man nesten er fritt vilt og må beskytte seg selv. Når folk kommenter magen min nå, så sier jeg "nå har du akkurat fortalt meg hva du synes om størrelsen på magen min. Hva vil du jeg skal gjøre med den informasjonen?"

Anonymous poster hash: 5973a...393

[Gjest Magdalene]

Og jeg fikk motsatt kommentarer hele veien..

OI!! Du ser jo fødeklar ut (da var jeg 20uker).

Er du sikker på du ikke skal ha tvillinger??

Er du heeeelt sikker på at det bar er en der inne?

Etc...

Lærte meg vel mer eller mindre å gi F i hva folk sa. Bare jattet med..

[Stinelin]

Det er ikke bedre å hele tiden få høre hvor stor man er. Jeg fikk like ofte beskjed om at jeg var unormalt stor som unormalt liten, men jordmor og kurvene kunne bekrefte at magen var helt gjennomsnittlig.

Må bare lukke ørene og tenke at man er akkurat passe stor, så lenge man får bekreftet fra jordmor at alt er i orden.

Når barnet kommer skal alle ha en mening om det, deg og deres liv, så bare bli vant til det....

[AnonymBruker]

Slutt å vær så hårsår.

Anonymous poster hash: 1dfce...cdb

[Mafalda]

Er det noe jeg har lært ved å gå gravid, så er det at alle har en mening om magen, og at man bare må bli veldig hardhudet. Når ungen kommer, så kommer alle til å ha en mening om barneoppdragelse og gi deg tips og råd som strider mot hverandre. Jeg ser for meg at man blir veldig sterk og får en økt tro på seg selv ved å gå gravid og få barn, fordi man nesten er fritt vilt og må beskytte seg selv. Når folk kommenter magen min nå, så sier jeg "nå har du akkurat fortalt meg hva du synes om størrelsen på magen min. Hva vil du jeg skal gjøre med den informasjonen?"

Anonymous poster hash: 5973a...393

Altså, jeg er enig i at en del kommentarer er unødvendige. Og noen sier sikkert ting med dårlige hensikter eller blander seg inn i ting de ikke har noe med.

Men det store flertallet mener da ikke noe galt med det de sier? Hva kan de egentlig få si, da, når det gjelder babyer og mager? Eller er det best at de ikke sier noe som helst? Da blir vel det galt?

Mener ikke å angripe, jeg spør fordi jeg lurer. At noen sier magen er stor eller liten, eller at babyen ser litt større eller mindre ut enn x antall uker, eller hvis noen spør høflig om den sover om natten... alt kan jo tas i verste mening hvis man vil. Så det tryggeste er kanskje å la være å si noe i det hele tatt?

For min del tenker jeg at mennesker som kommenterer, ønsker å vise en viss interesse. Om det så blir litt klossete, eller selv om jeg er ekstremt hormonell og nærtagende, så er det ikke vondt ment og jeg ser ingen grunn til å svare med en hårføner...

[Sol79]

Kler du deg bevisst på en måte som framhever magen, må du nok regne med kommentarer både på godt og vondt. Skjønner ikke hvorfor du higer etter en stor mage, det gjør jo alt bare tungt og tøft. Selv fikk jeg ikke stor mage før jeg hadde igjen en måned, og jeg er kjempeglad for at jeg ikke vagget rundt sånn i månedsvis.

[AnonymBruker]

Jeg er selv ganske så lav og når jeg gikk gravid med tvillinger så klarte ikke folk å slutte å glo, jeg følte meg som et vandrende freak show. Det var ikke morsomt og jeg fikk også masse kommentarer om hvor stor jeg var. Etterhvert så lærer man seg hva man skal svare for å få folk til å slutte.

Men samtidig må man ikke være så hårsår. De fleste spør ikke for å være ekle, men fordi de faktisk lurer. Jeg har i ettertid stilt nøyaktid de samme spørsmålene som jeg selv ikke likte til andre gravide uten å tenke meg om. Rett og slett fordi jeg var nysgjerrig. Men jeg ville aldri spurt ukjente spørsmål om mage/graviditet/fødsel/amming osv.

Anonymous poster hash: 36e16...6d3

[AnonymBruker]

Altså, jeg er enig i at en del kommentarer er unødvendige. Og noen sier sikkert ting med dårlige hensikter eller blander seg inn i ting de ikke har noe med.

Men det store flertallet mener da ikke noe galt med det de sier? Hva kan de egentlig få si, da, når det gjelder babyer og mager? Eller er det best at de ikke sier noe som helst? Da blir vel det galt?

Mener ikke å angripe, jeg spør fordi jeg lurer. At noen sier magen er stor eller liten, eller at babyen ser litt større eller mindre ut enn x antall uker, eller hvis noen spør høflig om den sover om natten... alt kan jo tas i verste mening hvis man vil. Så det tryggeste er kanskje å la være å si noe i det hele tatt?

For min del tenker jeg at mennesker som kommenterer, ønsker å vise en viss interesse. Om det så blir litt klossete, eller selv om jeg er ekstremt hormonell og nærtagende, så er det ikke vondt ment og jeg ser ingen grunn til å svare med en hårføner...

Jeg synes at hvis folk skal si noe, så kan de si "så fin mage du har" UTEN å si om den er stor eller liten. Det er det som var mitt poeng, det er ikke noe gøy å bli kommentert på størrelsen, men koselig å få oppmerksomhet på at den er fin.

Anonymous poster hash: 5973a...393

[AnonymBruker]

Kler du deg bevisst på en måte som framhever magen, må du nok regne med kommentarer både på godt og vondt. Skjønner ikke hvorfor du higer etter en stor mage, det gjør jo alt bare tungt og tøft. Selv fikk jeg ikke stor mage før jeg hadde igjen en måned, og jeg er kjempeglad for at jeg ikke vagget rundt sånn i månedsvis.

Jeg synes ikke det er så rart, jeg. Det er ikke nødvendigvis logisk, men hvor mye av det man tenker og føler i denne hormontåka er nå egentlig dét? Å oppleve at kroppen forandrer seg slik den gjør i en graviditet er en rar og forvirrende opplevelse, med både positive og negative følelser involvert. Og selv om man er overlykkelig over svangerskapet er det ikke nødvendigvis lett å finne seg til rette i en kropp som vokser. Men den tydelige baby-kulen er lettere å forholde seg til enn den perioden hvor man bare føler seg feit, og man kan endelig glede seg over den voksende magen og alt den symboliserer. Når man har ventet lenge på at den skal bli synlig og er lykkelig over at man endelig ser ordentlig gravid ut, føles det faktisk ganske kjipt når noen kommenterer hvor liten den er. Ikke logisk, neida, men det føles som om de rakker ned på magen. Jeg opplevde det selv for ikke så lenge siden, og ble overrasket over hvor sårende det føltes. Jeg sa ikke noe om det, for jeg er klar over at det ikke er særlig rasjonelt og at det ville være å overreagere. Men når man står der, glad og stolt over at magen endelig har blitt stor, så kan det faktisk føles skikkelig kjipt å få en sånn beskjed.

Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å bare holde tankene sine for seg selv. Når det er folk man ikke kjenner godt, kan man ikke vite hva den gravide man står overfor synes er hyggelig, og hva hun vil ta ille opp - det er helt avhengig av den enkeltes kroppsbilde og opplevelse av graviditeten. Jada, hysteriske kvinnfolk og alt det der - men det er jo ikke snakk om så veldig store restriksjoner folk skal forholde seg til for å være på den sikre siden. Det er jo bare å holde meningene sine for seg selv. Det er nok av andre ting man kan si som er trygt - hvordan går det, trives du som gravid, hvor lenge er det igjen - du ser godt ut, så fin mage du har. Er det så vanskelig å holde seg til slikt? Det er jo ikke som at folk rutinemessig kommenterer andre aspekter ved folks utseende over en lav sko. Hvorfor skal det være annerledes med gravide?

Anonymous poster hash: 25825...7f0

[Mafalda]

Jeg synes at hvis folk skal si noe, så kan de si "så fin mage du har" UTEN å si om den er stor eller liten. Det er det som var mitt poeng, det er ikke noe gøy å bli kommentert på størrelsen, men koselig å få oppmerksomhet på at den er fin.

Anonymous poster hash: 5973a...393

Jo, og du har absolutt et poeng om at det går an å gi et kompliment uten å dra inn størrelsen. Men folk er jo så forskjellige, det blir vanskelig å si at sånn og slik bør man ikke si til en gravid kvinne. For min del må Petra gjerne synes jeg er overraskende slank, mens Berit synes jeg er diger, så lenge de ikke mener noe vondt med det.

For jeg velger å tenke at det er et utslag av hyggelig ubetenksomhet inntil det motsatte er bevist. Det er smalltalk, rett og slett, for når man har fastslått at magen er fin eller babyen er fin eller hva det måtte være, så kommer det jo gjerne "Hun er lang for alderen, er hun ikke?" eller "Krabber han ennå, og sover han om natten?" eller "Ja, du er heldig som har så liten mage ennå, bare vent til den blir større", "Håper du ikke blir kjempekvalm, det ble jeg!" eller annen type chitchat som kommer i sosiale sammenhenger. Noen ganger treffer det godt, andre ganger ikke så godt, men sånn er det jo.

For min del er eksempelet rett over her, "Trives du som gravid?" et langt verre trøkk i trynet enn om Bodil på kontoret mener at magen min er liten (jeg får en voldsom depressiv reaksjon på graviditetshormoner og tilbringer mye tid helt nederst i kjelleren. Både der og da, i forhold til å styre følelsene på en slik kommentar, og også i møtet med andres forventninger om at dette skal være koselig, er det ganske kjipt å bli påminnet om at alle andre er lykkelige). Men det går jo ikke folk rundt og vet De spør fordi de trekker slutningen om at det er hyggelig å vente på en baby. Og sånn tror jeg jevnt over det er med de fleste kommentarene.

Så jeg tenker at jeg må være litt raus og se på hensikten bak det som blir sagt. Så tar jeg til meg det jeg gidder å høre på, og lar resten blåse forbi...

[SmallTalk]

Nyt den lille, men synlige magen, TS!

Bedre med en liten, snerten mage enn en diger en som er i veien uansett hva man gjør.

[lykkestor]

Slike kommentarer får jeg enda og jeg er nå i uke 32. Har gått opp 7/8 kg og føler jeg er stor nok. Har lært meg at det ikke hjelper å bry seg om det. Vær stolt av magen din. Stor eller liten!

[AnonymBruker]

Nyt den lille, men synlige magen, TS!

Bedre med en liten, snerten mage enn en diger en som er i veien uansett hva man gjør.

Takk for det. Forstår jeg burde være glad til

TS

Anonymous poster hash: 58aa4...40f

[AnonymBruker]

Slike kommentarer får jeg enda og jeg er nå i uke 32. Har gått opp 7/8 kg og føler jeg er stor nok. Har lært meg at det ikke hjelper å bry seg om det. Vær stolt av magen din. Stor eller liten!

Jeg er faktisk også i uke 32 (glemte å skrive det i innlegget mitt) så folk forventer nok (de som ikke har sett meg på lenge), at jeg skal komme vaklende bortover gulvet.

Skal virkelig prøve å ikke bry meg om det mer:)

TS

Anonymous poster hash: 58aa4...40f

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er så rart, jeg. Det er ikke nødvendigvis logisk, men hvor mye av det man tenker og føler i denne hormontåka er nå egentlig dét? Å oppleve at kroppen forandrer seg slik den gjør i en graviditet er en rar og forvirrende opplevelse, med både positive og negative følelser involvert. Og selv om man er overlykkelig over svangerskapet er det ikke nødvendigvis lett å finne seg til rette i en kropp som vokser. Men den tydelige baby-kulen er lettere å forholde seg til enn den perioden hvor man bare føler seg feit, og man kan endelig glede seg over den voksende magen og alt den symboliserer. Når man har ventet lenge på at den skal bli synlig og er lykkelig over at man endelig ser ordentlig gravid ut, føles det faktisk ganske kjipt når noen kommenterer hvor liten den er. Ikke logisk, neida, men det føles som om de rakker ned på magen. Jeg opplevde det selv for ikke så lenge siden, og ble overrasket over hvor sårende det føltes. Jeg sa ikke noe om det, for jeg er klar over at det ikke er særlig rasjonelt og at det ville være å overreagere. Men når man står der, glad og stolt over at magen endelig har blitt stor, så kan det faktisk føles skikkelig kjipt å få en sånn beskjed.

Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å bare holde tankene sine for seg selv. Når det er folk man ikke kjenner godt, kan man ikke vite hva den gravide man står overfor synes er hyggelig, og hva hun vil ta ille opp - det er helt avhengig av den enkeltes kroppsbilde og opplevelse av graviditeten. Jada, hysteriske kvinnfolk og alt det der - men det er jo ikke snakk om så veldig store restriksjoner folk skal forholde seg til for å være på den sikre siden. Det er jo bare å holde meningene sine for seg selv. Det er nok av andre ting man kan si som er trygt - hvordan går det, trives du som gravid, hvor lenge er det igjen - du ser godt ut, så fin mage du har. Er det så vanskelig å holde seg til slikt? Det er jo ikke som at folk rutinemessig kommenterer andre aspekter ved folks utseende over en lav sko. Hvorfor skal det være annerledes med gravide?

Anonymous poster hash: 25825...7f0

Nettopp, akkuratt sånn jeg har det. Bra skrevet.

Jeg er i uke 32, og har ventet leeenge på at det skal bli synlig at jeg er gravid. Derfor skuffet nok kommentaren mye. Jeg synes liksom det er lettere å forholde seg til graviditeten når man ser det vokser noe inni der også. Selv om jeg selvfølgelig har merka spark lenge.

TS

Anonymous poster hash: 58aa4...40f