Hvordan er livet med å ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg er på den alderen som må begynne å tenke på å få barn,men jeg synes alltid at jeg ikke er helt klar. På en måte vil jeg fortsatt ha frihet, men på den andre måten vil jeg få barn før jeg blir for gammel. Var dere helt klare da dere fikk barn? Hvordan blir livet deres forandret etter at dere fikk barn?

Anonymous poster hash: 01b4e...d31

[AnonymBruker]

Jævlig. Ikke få barn.

Anonymous poster hash: a4add...4a6

[Gjest Marmot]

Fantastisk. Og slitsomt. Finere enn livet uten barn. Vanskeligere enn livet uten barn.

[saltvann]

Helt fantastisk!
Men hvis du ikke er klar så er det best å ikke få

[AnonymBruker]

Jeg følte jeg mistet meg selv. Slet veldig med "barseltårer" livet ble snudd på hodet.. Hadde det kjempevondt og ble syk.

Men nå synes jeg at livet har en mening, jegmhar noe å stå opp for og det er virkelig koselig

Nei, jeg ante ikke hva jeg gikk til.

Anonymous poster hash: 7666e...eaf

[Gjest Chloe87]

Utifra innlegget ditt så er det jo helt åpenlyst at du ikke er sikker på om du vil ha barn. Er du ikke sikker så lar du vær.

[AnonymBruker]

Jeg var omtrent som du, likte friheten, men visste jeg skulle ha barn en gang, og alt var liksom lagt til rette, så vi bestemte oss for å prøve. Nå sitter vi her med en baby på litt over 2 måneder, og angrer ikke, selv om det er tøft innimellom.

Jeg har fortsatt dager der jeg tenker "hva har vi egentlig begitt oss ut på?", men jeg vet jo at vi kan gi henne en bra oppvekst.

Jeg tror at det kan være sunt å ikke være "overklar" også, for tror ikke at man egentlig skjønner hva man begir seg ut på med å få barn, og da er det bare positivt å være obs på at man ikke vet alt, men er innstilt på å få det til.

Hvis alle skulel ventet med å få barn til de var 100% sikre er det mange i min krets som ikke hadde vært foreldre enda for å si det sånn... (og jeg er ikke spesielt ung, 28)

Anonymous poster hash: 998e0...ccc

[AnonymBruker]

Jeg var omtrent som du, likte friheten, men visste jeg skulle ha barn en gang, og alt var liksom lagt til rette, så vi bestemte oss for å prøve. Nå sitter vi her med en baby på litt over 2 måneder, og angrer ikke, selv om det er tøft innimellom.

Jeg har fortsatt dager der jeg tenker "hva har vi egentlig begitt oss ut på?", men jeg vet jo at vi kan gi henne en bra oppvekst.

Jeg tror at det kan være sunt å ikke være "overklar" også, for tror ikke at man egentlig skjønner hva man begir seg ut på med å få barn, og da er det bare positivt å være obs på at man ikke vet alt, men er innstilt på å få det til.

Hvis alle skulel ventet med å få barn til de var 100% sikre er det mange i min krets som ikke hadde vært foreldre enda for å si det sånn... (og jeg er ikke spesielt ung, 28)

Anonymous poster hash: 998e0...ccc

Og hvis det skulle være noen tvil er vi veldig glad i datteren vår altså. Leste over innlegget og innså at jeg virket litt i overkant distansert

Anonymous poster hash: 998e0...ccc

[AnonymBruker]

Livet er veldig meningsfullt. Jeg blir glad og lykkelig av å ha noen å vise omsorg for. Jeg er aldri ensom, jeg har min egen lille familie som gir meg alt.

Det er også veldig slitsomt, man er trøtt og sliten. Mindre søvn. Helgene er på barnas premisser. Man har også hjertet på utsiden. Man er redd for at noe skal skje med de man elsker så høyt.

Da jeg fikk sug etter barn, var jeg veldig lei av å gå på fest og slike ting. Lengtet etter rolige stunder hjemme med familien.

Anonymous poster hash: 0b0f7...e4c

[AnonymBruker]

Takk for at dere deler deres erfaringer. Kanskje det beste er å få prøve, og ta det som kommer.

Anonymous poster hash: 01b4e...d31

[AnonymBruker]

S L I T S O M T !

Anonymous poster hash: 6b0f2...fc9

[Quiet]

Det er ikke alle som blir "klare", jeg var der. Men vi bestemte oss likevel, og selv om det er slitsomt til tider angrer jeg ikke. Livet har fått en ny dimensjon, det høres klisjeaktig ut, men jeg kan ikke forklare det på noen annen måte.

[pratesyk]

Jeg følte meg ikke 100 % klar jeg heller, og tror hvis jeg skulle vente til jeg var klar så hadde jeg fortsatt ikke hatt barn den dag i dag. Nå er datteren min 1 1/2 år og jeg klarer nesten ikke tenke på hvordan livet var før henne. Jeg må innrømme at det er slitsomt til tider, men vil ikke byttet det mot noe annet i verden. Jeg er så stolt og så utrolig glad i henne. Hun gir meg kjærlighet og energi til å klare alt. Trodde aldri jeg kom til å elske mammarollen så mye som jeg gjør..

[~white lady~]

Livet med barn er fin-fint!

Nå er vi bare tre; mannen min og jeg, og guttungen vår på 6 år.

En liten trio som trives godt sammen. Vi spiller, leker, går turer, spiser ute, drar på kino og besøk.

Skal være ærlig nok å si at det er godt å få friheten gradvis tilbake etterhvert som guttungen blir eldre, men det er utrolig mange fine stunder med en baby/smårolling også.

[plix]

Livet er som før, opp og ned. For min del fikk hverdagen litt mer å si, nå handler det ikke om helgene lengre.

Alt er forsterket, gledene er større, bekymringene er større. Det å ha fått barn kan by på det meste livet kan by på.

Det jeg er mest overrasket over, er at det ikke var en dramatisk omveltning som jeg forventet. Jeg ønsket ikke barn før om enda flere år, men da det ble slik som det ble, så gikk alt seg til likevel.

"De" sier det er normalt (heldigvis), at man ikke alltid får den berømte morsfølelsen straks man ser babyen. For min del lot den også vente litt på seg, og da den kom etter en tid, følte jeg at livet tok en litt annen vending mentalt sett, for jeg har aldri opplevd en så sterk kjærlighet som akkurat den følelsen. Det er absolutt en positiv del av å få barn.

Så for min del, kortere oppsummert: Livet er som før, jeg er som omtrent som før: men nå har jeg ansvar for flere enn meg alene. Og det går helt fint

Endret 8. november 2013 av plix

[Daisydaises]

Jeg husker ikke livet før jeg fikk barn. Nå er livet en helt annen verden enn det jeg så for meg.

Jeg er alene med to små under tre år, og kynne ikke tenkt meg et liv foruten dem.

De sliter meg ut.

De får meg til å nå et visst punkt med tålmodigheten min.

De får meg til å le hver dag.

De får meg til å danse/sprette/løpe/hoie/tulle hver dag.

Livet er definitivt fylt med bekymringer, gleder, gråt og latter.

Det beste med å ha barn;

Når begge mine kommer krabbendes i full fart og slenger seg rundt halsen min og gir meg det våteste, klissete smasket på kinnet

Livet er herlig!

Alt er verdt det når man ser de små smile og le

[Gjest celine]

Slitsomt, skummelt, veldig veldig fint

[Schadenfreude]

Det er også veldig slitsomt, man er trøtt og sliten. Mindre søvn. Helgene er på barnas premisser. Man har også hjertet på utsiden. Man er redd for at noe skal skje med de man elsker så høyt.

Anonymous poster hash: 0b0f7...e4c

Dette.

Hverdagen er hovedsakelig logistikk. Levere, jobbe, hente, mate. Presse alle besøk og alt som må gjøres inn i helgen. Dagene flyr, jeg vet ikke helt hvor de blir av.

Innimellom er jeg så sliten at jeg knapt vet opp og ned på meg selv.

Men samtidig opplever jeg øyeblikk av helt intens, ren lykke som jeg aldri har vært borti før. Det er enkle ting, som når poden lærer noe nytt, sier noe rart, insisterer på åfå holde hånda for å vise meg noe.

Jeg er mer sliten, mer bekymret, men samtidig mye mer intenst tilstede i mitt eget liv. Jeg ville gjort det om igjen når som helst.

[Furstina]

Håller med Schadenfreude

Det är AKTIVT och det kräver en LOGISTIK.

Maken och jag har två barn tillsammans, 7 och 9 år.

Det är två barn som ska slussas genom morgonen, kläder, frukost, tandborstning, hår, gymkläder, utekläder och så ska vi två också i väg. För mig är det värt att gå upp en halvtimme före resten av familjen för att få vara på badet i ro, och hinna äta frukost med morgontidningen innan de andra kommer igång.

Det är planeringsdagar i barnehage/skola, det är träningar för son, dotter, mig och man.

Det är bursdagar som barnen ska på, som barnen ska ha.

Det är höstlov, påsklov och sportlov (februarilov) som ska planeras.

Det är en tjänsteresa som ska göras och helt plötsligt måste jag som vuxen mamma ringa min mamma och "fråga om lov" (barnevakt), eller ordna barnvakt på annat håll.

Saker som har ändrats:

En sen kväll är valfri kväll efter 23.30

En sovmorgon är att sova till 09:00

Att under småbarnsåren få dricka kaffe varmt och sittandes avslappnad i en soffa är LYX

Golvet behöver ALLTID dammsugas. (dammsuger/stövsuger minst 3 ggr i veckan), och golvet torkar jag varje vecka (det behövs!)

Det måste alltid finnas något att laga till lunch/middag i kyl och/eller frys.

Nu är mina barn så stora att de kan gå hem själv från skolan, de kan vara hemma själv en stund, de kan gå själva till kompisar.

Det är härligt att se barnen bemästra nya färdigheter; läsa, cykla, måla, simma eller vad det må vara.

Det är ooootroligt mysigt att bara få de där "Maaammma! <3 kramarna, pussarna, kelet och omsorgen"

Att ha ett par barnfingrar som av kärlek klappar en på håret eller utforskar ansiktet är härligt.

(sen kommer det ju också tillfällen där den äldre ber oss att INTE komma till fotbollsmatchen för att det är pinsamt att mamma/pappa Alltid är där och han vill vara ifred).

[Gjest Magdalene]

Jeg syns det er fantastisk, og langt fra slitsomt.

De eneste gangene jeg føler meg litt lost er de kveldene hvor mannen er på jobbreise, og jeg ikke engang kan ta meg en løpetur etter at ungene har lagt seg.

Men jeg koser meg med barna hver eneste dag.

Alle snakker om at en er som ingen, mens to er som ti.. Det kan jeg hvertfall ikke skrive under på. Syns egentlig hverdagen går overraskende enkelt til tross for en del utfordringer (jeg er syk, en mann som reiser mye i jobben, ufattelig trassen storesøster, og veldig aktive barn).

Nå har jeg svigerforeldre som stiller masse opp i hverdagen da, som i dag F.eks hvor mannen er i utlandet, så henter de storesøster her i ettermiddag og tar henne med på balletten slik at jeg slipper å drasse med minsten dit. Så dem er jeg evig taknemlig.

Men sånn i det hele er jeg overasket over hvor enkelt det er, og hvor lite søvn jeg faktisk trenger 😀