Kjenner katten sin Eier ?

[Missy1]

er ikke bare bengalkatter som oppfører seg sånn

Nei det mener jeg ikke heller men jeg har aldri hatt en katt før som har vært så menneskekjær så det er nytt for meg

[la Flaca]

Jeg har også bengalkatt og tror nok det stemmer ang denne rasen.

Har aldri hatt en katt før som er så menneskekjær som bengalpusen vår. Hun går aldri langt fra huset, kommer når vi roper, holder seg der vi er. Vi kan gå lange turer ute og hun følger etter, det er skikkelig merkelig.

Snilleste og mest tålmodige katten jeg noen gang har hatt også.

Jeg tror det stemmer for alle katter som har en omsorgsfull eier, uansett om det er den ene aller andre rasen, eller en huskatt.

Katten vår går tur sammen med hundene, og er helt fra seg når vi har vært borte fra han ei helg. Da henger han bokstavelig på oss som en klegg, og gauler av savn og kjærlighetssorg. Men jeg tror absolutt ikke det skyldes at han er skogkatt (Sibir) for jeg opplever at veldig mange katter er knyttet til eierne sine på den måten. Det er også tydelig at han går og venter og leter når for eksempel mannen min er borte, så det er viktig å ha alle samla. De er atskillig mer sosiale enn de har ord på seg for å være, kattene.

[Vill]

Katten min måtte bu hos besteforeldrene mine i sommer, og kom fortsatt springande då ho hørte bilen til mamma. Overlykkelig og kosete. Min bil derimot...

[flinkeceline]

Katter har et variabelt spekter av gemytt. er nok ikke så lett å si den katten som eier den, eller at eieren eier den katten fordi noen katter er som hunder med at de er lekne også andre katter som ville ulver eller ute/skogskatter.

​Så du må ta en titt på katten og ut i fra det gjøre en vurdering i forhold til eierforholdet mellom katten din og deg.

​

[Kittykat]

Jeg tror at kattene vet at det er vi som er "foreldrene" på en måte. Man blir jo nesten det, for man sørger for at katten har mat, ren do, tak over hodet, et sted å sove o.l. Vi har to hunkatter og de ser på oss som familie. De gnir seg inntil oss og koser. En gang vi hadde vært borte i noen dager, så fulgte den ene katten etter oss og fant hun oss ikke, så mjauet hun etter oss. Men jeg tror ikke at katter ser på oss som eiere. De ser heller på oss som en del av flokken deres, familen deres. Og de husker også familien sin. Når jeg bodde med mine foreldre så hadde vi katt. Når jeg flyttet ut og kom på besøk, så kjente katten meg igjen.

[Gjest BettyBoop]

Jeg tror at kattene vet at det er vi som er "foreldrene" på en måte. Man blir jo nesten det, for man sørger for at katten har mat, ren do, tak over hodet, et sted å sove o.l. Vi har to hunkatter og de ser på oss som familie. De gnir seg inntil oss og koser. En gang vi hadde vært borte i noen dager, så fulgte den ene katten etter oss og fant hun oss ikke, så mjauet hun etter oss. Men jeg tror ikke at katter ser på oss som eiere. De ser heller på oss som en del av flokken deres, familen deres. Og de husker også familien sin. Når jeg bodde med mine foreldre så hadde vi katt. Når jeg flyttet ut og kom på besøk, så kjente katten meg igjen.

det jeg merker meg er hvor sykt forskjellige individer katter er. Noen katter vil ha oppmerksomhet og kos av alle den ser. Til og med totalt fremmede. Mens andre kun er sånn med sine nærmeste

[AnonymBruker]

Når vi kommer hjem og katten sitter på trappa (han har katteluke, så kan fint gå inn når han vil), så vil han alltid inn før oss. Han SPURTER inn før vi rekker det (av og til løper jeg, for å prøve å komme før han, men han klarer alltid å komme før meg ), men han stopper alltid inni gangen for å se om alle ble med inn. Det er litt koselig da:)

Anonymous poster hash: 33619...60a

[la Flaca]

det jeg merker meg er hvor sykt forskjellige individer katter er. Noen katter vil ha oppmerksomhet og kos av alle den ser. Til og med totalt fremmede. Mens andre kun er sånn med sine nærmeste

Sånn er jo hunder forskjellig også, noen oppfører seg som om de kunne skifte eiere på dagen uten problem. Typisk sosiale dyr i motsetning til reserverte. Har til og med en kanin som er sånn at hun innynder seg hos alle hun ser. Hun slikker for å være sikker på å bli pent behandlet.

[Tabris]

Katten kjenner helt klart igjen sin eier, og er nok mer knyttet til eieren enn andre mennesker i de fleste tilfeller. Men jeg tror verken katter eller hunder (som du nevner i første innlegg) "elsker noen av hele sitt hjerte". Vi har nok ofte et litt for romantisk syn på dyrene vår, farget av våre egne følelser fremfor en mer nøktern og realistisk tankegang.

[Gjest BettyBoop]

Katten kjenner helt klart igjen sin eier, og er nok mer knyttet til eieren enn andre mennesker i de fleste tilfeller. Men jeg tror verken katter eller hunder (som du nevner i første innlegg) "elsker noen av hele sitt hjerte". Vi har nok ofte et litt for romantisk syn på dyrene vår, farget av våre egne følelser fremfor en mer nøktern og realistisk tankegang.

enig der. Tror ikke de føler kjærlighet på den måten vi mennesker kan. Tror det går mer i at dette er mine mennesker og min flokk så disse må jeg passe på... eller noe i den dur.

[AnonymBruker]

Min kjenner meg igjen, hvis jeg prater i telefonen når jeg går i gatene rundt huset vårt så kommer hun løpende og vræler på sitt søte vis.

Da jeg måtte ha fosterhjem for henne i 6 måneder ble hun spinnvill og superkosete hver gang jeg kom innom, og hun oppførte seg aldri som seg selv når hun bodde der (bodde til ei trivelig dame med enda bedre utemuligheter enn vi hadde hatt der vi bodde). Ble seg selv etter vi flyttet sammen igjen.

Så jeg håper, og tror, at pusen alltid vil vite hvem jeg er. At jeg er dama som har maten, som hun kan sjefe over så mye hun vil

Anonymous poster hash: 0b44a...8bf

[Gjest Anubiel]

Jeg tror definitivt at han kjenner meg igjen. Han oppfører seg på mange måter som en hund - når vi kommer hjem fra jobb og han hører bilen, hopper han opp i vinduet og ser etter oss og mjauer. Han gjør ikke dette med andre biler.

Når jeg står opp om morgenen så kommer han med mange artige hilselyder når jeg kommer ut av soverommet. Han gjør ikke slikt mot andre.

Det jeg ikke tror er at han har et bevisst forhold til at jeg er eieren hans. Tipper han kjenner meg igjen mer som det mennesket som kontrollerer tilgangen til mat og som koser og leker med ham.

[Ami]

Den ene katten vår løp alltid og ventet på verandaen i det øyeblikket han hørte oss. Var ofte vi hørte han mjaue, og han løp til ytterdøra for å vente. Han oppfører seg som jeg aldri har vært borte, selvom jeg veldig sjeldent er hjemme nå som jeg har flyttet ut :-) Fikk høre at han mjauet og lette etter oss veldig lenge etter vi flyttet ut også.

De to kattene vi har nå derimot virker litt "furtne" og småsure når en av oss er lenge borte. Til tider virker det som at de venter og ser etter hun vi tok dem over fra, selvom dette begynner å bli en stund siden. Tror kanskje ikke katter ser på eierne sine som "eiere", men noe lignende. De husker oss iallfall :-)

[Gjest Blomst83]

En katt kjenner sin eier.Kunne sikkert ha skrevet side opp og ned om punkter som gjør at merker at pus vet hvem som "eier" henne :

[Gjest Badebuksa]

Ja, katten vet at dens plass er hos deg. De er ikke så drittsekker som enkelte skal ha det til.

[AnonymBruker]

Katten vår kjenner i hvertfall igjen samboeren min. Han fikk henne før vi ble sammen. Når han skal på jobb på morgenen, henger hun rundt ankelen på han for å hindre han i å dra. Hun kjenner vel igjen rutinene og jobb klærne når han kommer hjem, og hun hører garasjeporten hopper hun fra stua å ut i gangen, og står å hyler og hyler til han kommer inn. Merket og da jeg var alene med henne 1 uke, at hun ble bare mer og mer deprimert for hver dag som gikk. Katten bare sank sammen på et vis, som å se henne henge med hodet med engang han kommer hjem, kvikner hun til. Hun er aldri slik med meg, bare samboer Om ikke annet er vi nå blitt såpass gode venner nå at hun ikke blir deppa om han reiser bort 1 uke.

Anonymous poster hash: f01e6...e56

[AnonymBruker]

Så koselig med masse kommentarer :-) Har prøvd å legge litt mer merke til personligheten til katten min . Samtidig for å se om hun "søker" meg . Har hatt henne i snart ett år . La merke til her om dagen da døren ringte på at hun gikk å gjemte seg . Selgere på døren :-P etterpå kom hun bort til meg å gjemte seg å krevde kos (ikke skjedd før) . Var koselig :-) virket som hun syns det var ekkelt at det ringte på å ville "passe" på meg eller bli passet på . Jeg syns det er interessant det med katter . Ingen av mine nærmeste liker katter fordi de nærmest påstår at de er slu, gjerrig, egoistiske etc . Derfor begynte jeg å tenke over det . Har i det siste tilfeldigvis fått høre ekstra mye at katter ikke er trofaste dyr og at jeg ikke har en spesiell plass . De går etter mat, rom og der de får kos . Er så mange mennesker som misliker katter så sterkt ? Syns det er merkelig . De er jo så vakre å elegante dyr :--)

TS

Anonymous poster hash: 03b92...cba

[AnonymBruker]

Å Tydeligvis har de fleste som har kommentert - katter som tydelig er knyttet til sin eier ;-)

Anonymous poster hash: 03b92...cba

[Paintbox]

Tror det kommer an på hvor lenge man er borte fra katten. Når jeg er borte fra katten vår (hun er fremdeles kattunge) i en uke husker hun meg alltid når jeg kommer hjem. Katten jeg vokste opp med (fikk ham da jeg var 16) kjenner meg ikke igjen nå, selv om han sov i senga mi som kattunge. Han er veldig sær, vil knapt ha kroppskontakt med andre, men når jeg setter meg på huk og snakker med ham tåler han ganske mye kos før han går lei. Det er kun broren min og jeg som får lov til det, så jeg vet ikke om det betyr at han husker meg likevel - men at han er litt reservert i starten siden jeg ikke er vant til meg mer? Liker iallfall å tro at det finnes et bånd mellom oss

Endret 10. november 2013 av Paintbox

[Gjest Sobril]

Min 14 år gamle hunnkatt vet definitivt hvor hun hører hjemme. Jeg har flyttet med henne sikkert 10 ganger, og hun kan slippes ut med én gang på nytt sted, snuser i fem minutter for så å komme inn igjen. Hun hater for øvrig å være ute.

Hun har alltid vært sky, men det siste halve året har hun blitt enda mer kosete og tillitsfull. Nesten litt rart siden det ble mer stress etter at vi fikk hund nummer to i januar.