AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #1 Skrevet 4. november 2013 Jeg har alltid lurt litt på dette ? Vet katten min at jeg er eieren ? Har jeg en spesiell plass ? Hunder vet vi jo er utrolig knyttet til sin eier å elsker av hele sitt hjerte . Men har hørt at katter er egne dyr som raskt kan bytte "kjærlighet" . Gi dem 2 uker i ett nytt hjem å de glemmer deg . Føler at jeg er spesiell for henne, men tror også jeg lett kan erstattes i motsetning til en hund som kan bli ulykkelig . Hyggelig med noen innspill på dette ! :-) Anonymous poster hash: 03b92...cba
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2013 #2 Skrevet 4. november 2013 Katten ser det nok mer som at den eier deg. 18
Monsterkid Skrevet 4. november 2013 #3 Skrevet 4. november 2013 Hm. Vet ikke om det er helt den solskinnshistorien du er ute etter, men når ejg flyttet fra samboeren og kattene mine var igjen der (inntil videre) - og jeg da kom på besøk, så kjente de meg igjen, og bel velidg glade for å se meg. Kommer det fremmede, eller folk de bare ser et par ganger så er de litt mer sjenerte. Jeg hadde da vært borte fra dem i ca 2 uker. Og likevel kjente de meg igjen uten problemer. Det var kos.
flinkeceline Skrevet 4. november 2013 #4 Skrevet 4. november 2013 Spørs på katten. Har en katt som er tam som en spurv... Rent vitenskapelig spørs det vel på langtidsminne og evne katten har for å kjenne igjen ting. Katten lærer seg at dørluka er der og der og at sandkassa er på rette sted. For hvor lenge, det er meg uvisst. Men jeg vil tro det er 4lyfe.
Gjest Belle âme Skrevet 4. november 2013 #5 Skrevet 4. november 2013 Kattane mine elsker meg i alle fall <3 Da eg var vekke i 6 daga og kom heim igjen gikk dei ikkje fra meg eit sekund på sikkert 3 timer <3 Og når den eine katten min vart kastrert og var så vidt våkna, da slapp vi han fri fra buret og han slepte seg etter meg kor enn eg gikk <3
AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #6 Skrevet 4. november 2013 En katt i vår familie hadde ikke sett meg på ett år, men når jeg kom dit oppførte katten seg som om jeg aldri hadde vært borte. Ellers er jeg enig med gjest, det er aldri den som har katten som er eier, det er katten som eier mennesket. Anonymous poster hash: 07fa1...c4f
flinkeceline Skrevet 4. november 2013 #7 Skrevet 4. november 2013 Jeg synes kattene har forskjellige personlighet. Noen er svært kosete mens andre er skikkelige villkatter! Har egentlig ikke forespeilet meg noen eierolle mellom meg og katten, men når jeg tenker over det er så eier katten meg mer enn jeg eier den.
AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #8 Skrevet 4. november 2013 Det stemmer nok . Katten "eier" meg . Men en sjelden gang kan jeg sitte å gruble over hvor mye katten min vet . Om den vet at jeg er borte . Eller om den rett og slett ikke bryr seg :-p som nevnt ovenfor hvordan er hukommelsen . Hun har jo sine rutiner, men katter er jo smarte, men på hvilket område ? Spørr vel mye dumt, men er ett interessant tema . Jeg har forresten innekatt . Så hun ser bare meg store deler av uken :-) TSAnonymous poster hash: 03b92...cba
Gjest FuturePrimitive Skrevet 4. november 2013 #9 Skrevet 4. november 2013 Klart katter kjenner igjen sin eier. Det er ikke uten grunn at katten vår skvetter unna alt som er av folk i nabolaget her, men når vi kommer da kommer den løpende til oss. Katter eier IKKE sin eier, slik som mange ønsker å tro (høhø, katter eier oss lixxom). Katter under omsorg av mennesker blir en slags hybrid mellom kattunge og voksenkatt. På den ene siden ser den på sine eier som sine foreldre, hele livet, og på den måten forblir den på sett og vis en kattunge som trenger omsorg. Samtidig tror man også at de fanger småkryp for å vise oss hvor flinke de er. Noen mener også at de fanger småkryp fordi VI, som eiere, er så dårlige til å skaffe levende mat til dem. Hva som er rett vites ikke, men at katter på mange måter forblir kattunger er ganske sikkert, og at de føler en spesiell tilknytning til de som gir de et varmt sted å sove, mat og kjærlighet er helt sikkert. 7
AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #10 Skrevet 4. november 2013 Jeg tror ikke de forstår konseptet "eier". Men de ser vel deg som en del av sin familie, kanskje litt "rar", litt spesiell familiemedlem. Fordi du vet når katter bringer "gaver" som døde mus til eiere? Vel, i naturen tar de være på sine svake familiemedlemmer på den måten, som ikke kan jakte selv. Og kattene har bedre hukommelse enn man tror! Men de kan også være langsinte. Hvis eieren var borte lenge, kan katter være litt sure og ignorere deg spesielt, for å vise sin misnøye, det er jeg sikker på! Men de varmer seg opp etterhvert. Anonymous poster hash: 42375...027
AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #11 Skrevet 4. november 2013 Tror det er forskjell på katter. Det sies jo at bengalkatter er veldig knyttet til eierne sine, og det merker jeg veldig godt på mine to. I motsetning til andre katter jeg har hatt, er de overhodet ikke "sure" når jeg kommer hjem, bare veldig glade. Og de skal være med på alt jeg gjør. Merker det også på andre ting. Den ene er ekstrem, måtte strykes i søvn i mange uker, og kunne ikke være alene mer enn to timer de første månedene. Og da jeg ordnet kattevakt til henne, ble hun apatisk og gikk ikke en gang på do. Hadde også en huskatt tidligere som var veldig knyttet moren min og meg. Hun dreit i alle andre (inkl. stefaren min og søsknene mine som ble født seinere) enn oss to. Vi flyttet også mye, og når de andre kattene måtte ha husarrest i ukevis for å ikke stikke av, gikk hun ut og inn som hun ville fra dag en. Så lenge vi var der, så ga hun blanke i hva som skjedde ellers! Og da hun fikk kattunger ville hun ha oss tilstede. Hun holdt faktisk igjen til vi kom hjem fra skole/jobb. Stakkar! Ganske sprøtt. Anonymous poster hash: fa422...0b8
AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #12 Skrevet 4. november 2013 ...Anonym over igjen: Jeg skulle også skrive at jeg merker også en viss forskjell på hannkatter og hunnkatter på dette området. Hannkatter virker mer knyttet til territorium enn hunnkatter, synes jeg. Men jeg vet ikke om det bare er mine katter som har vært slik. Anonymous poster hash: fa422...0b8
AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #13 Skrevet 4. november 2013 Ja, en katt kjenner helt klart sin eier! Jeg passet katten til ei venninne i sommer. Hun var veldig sky for fremmede, og ville ikke komme inn i leiligheten sin for å få mat. Jeg ringte venninna mi og spurte hva jeg skulle gjøre. Da vi tok på høytaleren, og venninna mi ropte på katten, løp hun inn. Hun mjauet helt hysterisk, så det var tydelig at hun gjenkjente eieren sin og at jeg ikke var god nok :-) Anonymous poster hash: ab164...34b 3
AnonymBruker Skrevet 4. november 2013 #14 Skrevet 4. november 2013 Jeg har alltid lurt litt på dette ? Vet katten min at jeg er eieren ? Har jeg en spesiell plass ? Hunder vet vi jo er utrolig knyttet til sin eier å elsker av hele sitt hjerte . Men har hørt at katter er egne dyr som raskt kan bytte "kjærlighet" . Gi dem 2 uker i ett nytt hjem å de glemmer deg . Føler at jeg er spesiell for henne, men tror også jeg lett kan erstattes i motsetning til en hund som kan bli ulykkelig . Hyggelig med noen innspill på dette ! :-) Anonymous poster hash: 03b92...cba Interessant tema, lurer på dette selv. Tror katten vår er veldig glad i oss. Etter at jeg og søsteren min flyttet hjemmefra, gikk katten mellom rommene våre og så etter oss:) Katten vår ble også påkjørt en gang, og klarte å slepe seg til huset vårt, uff stakkar katten:( Katten vår har katteluke, og styrer selv når han går inn og ut. En gang var vi borte fra han i to uker (nabo fylte på mat og vann), og da vi kom hjem igjen var han skikkelig sur. Sånn gjør dere bare ikke! Dra fra meg i to uker! Går ikke an! Og han fulgte etter oss i sikkert to uker, gikk såvidt ut for å tisse. Uff, det var fælt. Så jeg velger å tro at han er glad i oss. Han får jo mest kos av oss. Gjester er ikke så glad i han, da han biter når han føler for det Anonymous poster hash: 33619...60a 1
Gjest FuturePrimitive Skrevet 4. november 2013 #15 Skrevet 4. november 2013 Jeg tror ikke de forstår konseptet "eier". Men de ser vel deg som en del av sin familie, kanskje litt "rar", litt spesiell familiemedlem. Fordi du vet når katter bringer "gaver" som døde mus til eiere? Vel, i naturen tar de være på sine svake familiemedlemmer på den måten, som ikke kan jakte selv. Og kattene har bedre hukommelse enn man tror! Men de kan også være langsinte. Hvis eieren var borte lenge, kan katter være litt sure og ignorere deg spesielt, for å vise sin misnøye, det er jeg sikker på! Men de varmer seg opp etterhvert. Anonymous poster hash: 42375...027 Nå finner du bare på ting tror jeg Hvor har du det fra at katter tar vare på andre familiemedlemmer i naturen? Katter er solitære dyr, som lever alene. Grunnen til at katter fanger bytter og tar med hjem vet man ikke nøyaktig svaret på (siden katter ikke kan snakke), men man antar at det er A) for å vise hvor flink man er, eller B) fordi foreldrene dens (mennesket) ikke er noe særlige tess på å skaffe levende bytter. Det er imidlertid ganske stor konsensus om at katter forblir et barn/tenåring hos mennesker, siden den får all den tryggheten og maten den trenger av menneskeforsørgerne sine. Katter ser derfor, i den grad katter kan, litt opp til sine "foreldre", samtidig som hele dens eksistensgrunnlag på mange måter gjør at katter boende hos mennesker forblir noe forvirrede. 2
Gjest BettyBoop Skrevet 4. november 2013 #16 Skrevet 4. november 2013 Spørs på katten. Har en katt som er tam som en spurv... Rent vitenskapelig spørs det vel på langtidsminne og evne katten har for å kjenne igjen ting. Katten lærer seg at dørluka er der og der og at sandkassa er på rette sted. For hvor lenge, det er meg uvisst. Men jeg vil tro det er 4lyfe.jeg tror katte n kjenner igjen eiern. Katten vi hadde kjente igjen lyden på bilen. Den ble ivrig og løp mot ytterdøra når den hørte bilen. Reagerte ikke på andre biler som kom kjørende 1
Athene Skrevet 4. november 2013 #17 Skrevet 4. november 2013 De kommer løpende når de hører bilen min parkere utenfor pensjonatet, selv om de har vært der i tre uker. For så å gå inn i buret frivillig. Når jeg har vært borte en periode klatrer de på meg, forfølger meg og går knapt ut av huset på dagevis. Når de hører stemmen min på FaceTime løper de rundt og leter etter meg. Alle som noen gang har passet dem og gitt dem mat får en skikkelig velkomst når de kommer på besøk. Når jeg roper på dem spruter de mot meg, selv om de er ute og opptatt med andre ting. Jeg har en hun og en han, og merker ingen forskjell
Missy1 Skrevet 4. november 2013 #18 Skrevet 4. november 2013 Tror det er forskjell på katter. Det sies jo at bengalkatter er veldig knyttet til eierne sine, og det merker jeg veldig godt på mine to. I motsetning til andre katter jeg har hatt, er de overhodet ikke "sure" når jeg kommer hjem, bare veldig glade. Og de skal være med på alt jeg gjør. Merker det også på andre ting. Den ene er ekstrem, måtte strykes i søvn i mange uker, og kunne ikke være alene mer enn to timer de første månedene. Og da jeg ordnet kattevakt til henne, ble hun apatisk og gikk ikke en gang på do.Hadde også en huskatt tidligere som var veldig knyttet moren min og meg. Hun dreit i alle andre (inkl. stefaren min og søsknene mine som ble født seinere) enn oss to. Vi flyttet også mye, og når de andre kattene måtte ha husarrest i ukevis for å ikke stikke av, gikk hun ut og inn som hun ville fra dag en. Så lenge vi var der, så ga hun blanke i hva som skjedde ellers! Og da hun fikk kattunger ville hun ha oss tilstede. Hun holdt faktisk igjen til vi kom hjem fra skole/jobb. Stakkar! Ganske sprøtt. Anonymous poster hash: fa422...0b8 Jeg har også bengalkatt og tror nok det stemmer ang denne rasen. Har aldri hatt en katt før som er så menneskekjær som bengalpusen vår. Hun går aldri langt fra huset, kommer når vi roper, holder seg der vi er. Vi kan gå lange turer ute og hun følger etter, det er skikkelig merkelig. Snilleste og mest tålmodige katten jeg noen gang har hatt også.
Gjest BettyBoop Skrevet 4. november 2013 #19 Skrevet 4. november 2013 Jeg har også bengalkatt og tror nok det stemmer ang denne rasen. Har aldri hatt en katt før som er så menneskekjær som bengalpusen vår. Hun går aldri langt fra huset, kommer når vi roper, holder seg der vi er. Vi kan gå lange turer ute og hun følger etter, det er skikkelig merkelig. Snilleste og mest tålmodige katten jeg noen gang har hatt også.er ikke bare bengalkatter som oppfører seg sånn
AnonymBruker Skrevet 5. november 2013 #20 Skrevet 5. november 2013 Nå finner du bare på ting tror jeg Hvor har du det fra at katter tar vare på andre familiemedlemmer i naturen? Katter er solitære dyr, som lever alene. Ikke helt, forskning viser at kattens rykte som solitær er noe overdrevet. Katter i fri tilstand er fleksible, de kan leve i flokk, men de fungerer også alene. Observasjoner av ville katter som lever i flokker i sør-europa viser at de har mange sosiale mekanismer, også i voksen alder, og hadde de vært rene solitære dyr hadde de ikke hatt dette. På mange vis er de som ulven, som kan leve enten i små familiegrupper, eller være ensomme. Min erfaring er at katter knytter seg til flokken, men de føler seg neppe eid. De husker folk etter mange år, og mine egne katter har flyttet mange ganger, men det har aldri vært noe problem fordi de er mest knyttet til folka, ikke stedet. Anonymous poster hash: d3c48...93a 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå