Savnet er plutselig tilbake igjen.

[AnonymBruker]

Hei der!

Det har gått rundt 3 måneder siden bruddet, og 1 måned siden vi ikke har hatt noe kontakt i det hele tatt. Måtte kutte han ut for å virkelig kunne komme meg videre.

Det gikk fint de første tre ukene, men denne siste uken har plutselig savnet bare kommet tilbake som en liten bombe. Føler meg omtrent som uken etter det ble slutt. Jeg vet jo at det ikke fungerte, og for å være ærlig vil jeg ikke gå tilbake til han om jeg fikk muligheten. Sånn sett har jeg kommet meg videre.

Men så bare... Kjører jeg en vei vi kjørte på vår første date... Eller jeg spiser noe han lærte meg å lage... Eller eller. Tårene fyller øynene. Drømmer om han og bare savner han fælt. Hvorfor i alle dager kommer det sånn plutselig tilbake igjen, når jeg for to uker siden følte meg "single and ready to mingle"? Er det normalt? Jeg blir jo klin gæærn!

Anonymous poster hash: 2c61c...cca

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også. Jeg fikk ikke noe forvarsel og så det ikke komme. Jeg er i sjokk og alt minner meg om han og det vi hadde sammen. Drømmer og planer for felles fremtid. Alt er over og tårene renner. Anonymous poster hash: a2857...cf2

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat likedan! I dag kom savnet og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Prøver å minne meg selv på alt det jeg ikke likte i forholdet, men allikevel verker det intenst! Jeg er såååå nær å sende en sms, selv om jeg vet at det ikke er så lurt. At ingenting har forandret seg og at han egentlig ikke har gjort noe for å fikse problemet vårt.

Jeg har lyst til å hyle!

Anonymous poster hash: b56ad...d24

[AnonymBruker]

Jeg skal ihvertfall ikke sende melding, det er jeg sikker på. Velger å tro at ved å gjøre deg, gjør jeg megselv en stor bjørnetjeneste; jeg skal ikke la han se meg komme krypende, det er jeg for god til. Dessuten er det en grunn til at det ble slutt; og vil jeg virkeig ta fra megselv muligheten til å være virkelig lykkelig og glad, ved å gå tilbake til han?

Vet ikke hvordan det skjedde hos dere, men i mitt brudd var det bare det at vi gled fra hverandre, og han måtte ha tid til seg selv. Hvorfor skal ikke jeg få tid til megselv? Dumme følelser altså! Gir ikke slipp.

Anonymous poster hash: 2c61c...cca

[AnonymBruker]

Føler med deg TS og dere andre og!

Har det på akkurat samme måten. Absolutt alt minner meg om han. Fra jeg står opp til jeg legger meg er det ting som gjør at jeg tenker på han. Har det skikkelig tungt nå, og tidligere har det vært han som har fått meg gjennom dagen når jeg har hatt det tungt og vanskelig. Jeg greier ikke å gi slipp på han og tanken om oss. Og savner han sårt som en venn (vi stod hverandre nært i et par år før vi begynte å date). Dette er nesten det verste!
Vi hadde begge følelser for hverandre i det vi slo opp, og dette gjør at jeg ikke greier å la være å ha et ørlite håp... men det er jo helt idiotisk av meg.

Anonymous poster hash: db200...35d