Vi som er nyforelsket! :)

[AnonymBruker]

For en herlig følelse! Tenkte det kunne være gøy med en tråd der vi utveksler erfaringer

Jeg møtte "min" gutt for noen måneder siden, og er så forelsket... Når vi kysser og holder rundt hverandre (og det gjør vi stort sett hele tiden), går det frysninger gjennom kroppen... Og det at det strømmer gjennom kroppen hele kvelden, kan være i timer av gangen. Rett og slett hele tiden vi er nær hverandre. Er dette normalt??

Nye forhold har jo også en bakside. Og det er at man ofte blir usikker, og analyserer og bekymrer seg om man ikke har fått en sms hver dag, osv. Og håper at han føler det samme, like sterkt som en selv

Flere med disse tankene?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

[Barcelone]

Har vært sammen med mannen min i 5 år og får fortsatt de kriblingene du snakker om. Fantastisk deilig!

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i 5 år og får fortsatt de kriblingene du snakker om. Fantastisk deilig!

Så bra, heldige dere er! <3

Hehe, jeg har jo disse kriblingene hele tiden da, og tenkte at det kanskje var unormalt å ha disse i mange timer av gangen. Men kanskje ikke:)

Håper jeg vil være så heldig å få et like lykkelig, langvarig forhold som deres!

Dere erfarne; noen tips til oss som er nyforelsket?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

[Majott]

Det er helt normalt. Omtrent alle opplever det sånn i starten av forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over 3 og et halvt år. Jeg får forsatt kriblinger i magen når jeg ser på han:-)

Anonymous poster hash: 12193...dd3

[AnonymBruker]

Så bra å høre! En ting til: hvor tidlig snakker man om barn, fremtid osv.? Jeg har ikke sagt noe om dette enda, da jeg er livredd for å skremme kjæresten min.

Men jeg ønsker meg barn og det kan jo være greit å finne ut etter noen måneder om dette kan være aktuelt for han? (Jeg fyller snart 30, og det kan jo bli feil å inngå et seriøst forhold med noen som ikke ønsker det samme som meg...) Noen råd?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

[AnonymBruker]

Jeg er også nyforelsket! Det er helt fantastisk og det beste er at denne gangen føler jeg meg ikke usikker i det hele tatt. Bare trygg, god og helt sikker!

Vi snakket om barn før vi i det hele tatt møtte hverandre. Vi er begge over 30, så greit å bare få det avklart før man går videre.

Anonymous poster hash: 36bce...09b

[AnonymBruker]

Jeg og "min" hadde en prat om fremtid og barn her om dagen, vi har truffet hverandre eksklusivt i 3mnd. Han ville gjerne ta denne praten tidlig fordi jeg har et barn fra før og han ikke har noen.

Anonymous poster hash: 24c15...8c8

[AnonymBruker]

Jeg og "min" hadde en prat om fremtid og barn her om dagen, vi har truffet hverandre eksklusivt i 3mnd. Han ville gjerne ta denne praten tidlig fordi jeg har et barn fra før og han ikke har noen.

Anonymous poster hash: 24c15...8c8

Ok, kan jeg spørre om hvem av dere som hadde ideen til å ta det opp? Og hvordan reagerte du dersom det er han som tok initiativet?

En annen ting: hvor langt burde man ha kommet i et forhold etter 2-3 måneder? Vi har det kjempefint og er ofte sammen. Men enda har han ikke sagt noe om å møte venner/familie, å kalle oss offisielt kjærester, osv. Så foreløpig er forholdet "mellom oss". Hva synes dere om dette?

Jeg er også nyforelsket! Det er helt fantastisk og det beste er at denne gangen føler jeg meg ikke usikker i det hele tatt. Bare trygg, god og helt sikker!

Vi snakket om barn før vi i det hele tatt møtte hverandre. Vi er begge over 30, så greit å bare få det avklart før man går videre.

Anonymous poster hash: 36bce...09b

Så flott, heldig du er! Jeg (TS) er ikke usikker på hva jeg selv føler, men litt på hva han tenker og føler. Men det er kanskje bare sånn "typisk jente-analyserer og stresser", muligens uten grunn. Vi er jo masse sammen og har det kjempefint, men han sier lite om følelsene sine. Det er vel ganske vanlig at jenter stresser og analyserer i begynnelsen av et forhold, vil jeg tro? Skulle ønske jeg følte meg like sikker som deg

Enig med deg, greit å få det avklart - møttes dere på nettet, da eller?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

[Gjest Lady.In.Heels]

Hvilke kriblinger?

[AnonymBruker]

Hvilke kriblinger?

Hva mener du? Synes ikke dette var så morsomt, jeg... Bare positivt med kriblinger, vel?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

[Gjest Lady.In.Heels]

Hva mener du? Synes ikke dette var så morsomt, jeg... Bare positivt med kriblinger, vel?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

Som i at vi ikke har kriblinger lenger. Men det var en spøk, vi har også slik i perioder

[AnonymBruker]

Ok, kan jeg spørre om hvem av dere som hadde ideen til å ta det opp? Og hvordan reagerte du dersom det er han som tok initiativet?

En annen ting: hvor langt burde man ha kommet i et forhold etter 2-3 måneder? Vi har det kjempefint og er ofte sammen. Men enda har han ikke sagt noe om å møte venner/familie, å kalle oss offisielt kjærester, osv. Så foreløpig er forholdet "mellom oss". Hva synes dere om dette?

Så flott, heldig du er! Jeg (TS) er ikke usikker på hva jeg selv føler, men litt på hva han tenker og føler. Men det er kanskje bare sånn "typisk jente-analyserer og stresser", muligens uten grunn. Vi er jo masse sammen og har det kjempefint, men han sier lite om følelsene sine. Det er vel ganske vanlig at jenter stresser og analyserer i begynnelsen av et forhold, vil jeg tro? Skulle ønske jeg følte meg like sikker som deg

Enig med deg, greit å få det avklart - møttes dere på nettet, da eller?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

Ja, vi møttes på nett. Det er han som har tatt mest initiativ til å snakke om ting og det er nok en av grunnene til at jeg føler meg sikker. Jeg liker også at vi er så samkjørte og at ting går i helt riktig tempo. Noen ganger tenker jeg at det er for enkelt!

Ingen av oss vil ha barn og det er jo noe det er viktig å avklare føler jeg. Viktigere enn når, hvor mange osv. Vi snakket ikke mye om det da. Vi er jo enige, så da er det ikke så mye mer å si.

Anonymous poster hash: 36bce...09b

[AnonymBruker]

Hiver meg på denne (som anonym, han vet jeg henger her og vil ikke at han skal bli innbilsk )

Kjent hverandre i 3,5 mnd, vært sammen i 2. Kjempeherlig Kommer til å ha denne følelsen lenge i og med at vi er i avstandsforhold og ikke blir kjærester i praksis-praksis før neste år.

Anonymous poster hash: d7cf1...6f3

[AnonymBruker]

Jeg slenger meg også på her!

Jeg er også nyforelsket, og har konstant sommerfugler i magen Er i akkurat lik situasjon som deg TS, der vi møtes ofte, koser oss i hverandres selskap, og alt er bare godt og naturlig. Føler meg egentlig ikke usikker/stresset, da ting er veldig naturlig og enkelt.

Selv har vi kjent hverandre i 3 mnd, og ingen av oss har pratet om hva vi egentlig føler. Han snakker ikke om følelsene sine han heller. Jeg har ikke følt et behov for å prate da han sender så mye trygge signaler på andre områder. Slik som daglig kontakt, legger fremtidsplaner, møter vennene mine/familie, kaller meg søte ting osv.

Vet ikke om det er en "jente-ting", men føler jeg snart trenger å få det bekreftet med ord også Ikke fordi det kommer til å endre noe. Forslag til hvordan man kan ta opp slike tema?

Anonymous poster hash: 3cf0e...e4a

[AnonymBruker]

Jeg slenger meg også på her!

Jeg er også nyforelsket, og har konstant sommerfugler i magen Er i akkurat lik situasjon som deg TS, der vi møtes ofte, koser oss i hverandres selskap, og alt er bare godt og naturlig. Føler meg egentlig ikke usikker/stresset, da ting er veldig naturlig og enkelt.

Selv har vi kjent hverandre i 3 mnd, og ingen av oss har pratet om hva vi egentlig føler. Han snakker ikke om følelsene sine han heller. Jeg har ikke følt et behov for å prate da han sender så mye trygge signaler på andre områder. Slik som daglig kontakt, legger fremtidsplaner, møter vennene mine/familie, kaller meg søte ting osv.

Vet ikke om det er en "jente-ting", men føler jeg snart trenger å få det bekreftet med ord også Ikke fordi det kommer til å endre noe. Forslag til hvordan man kan ta opp slike tema?

Anonymous poster hash: 3cf0e...e4a

Så koselig! Så heldig du er som ikke føler deg usikker i det hele tatt! Jeg (TS) blir stressa om jeg ikke får svar på sms på en time eller to - er det unødvendig av meg, eller forståelig?

Nå er jo jeg i samme situasjon som deg, og siden jeg lurte på det samme har jeg ikke så mange gode råd å gi Og ja det er nok en jenteting, jeg føler også behov for å få bekreftet følelser med ord! Men du sier at ingen av dere har snakket om hva dere føler - da kan jo du bli den første som tar initiativet? Kanskje si litt forsiktig noe om hva du føler, med et smil, og se hvordan han reagerer på det? Virker jo som om det går strålende mellom dere, så kanskje han bare har ventet på at du skal si noe

Har du møtt hans venner og familie også? "Min" har ikke snakket om dette enda - føler kanskje at det begynner å bli på tide nå, etter noen måneder? Hva synes dere?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

[AnonymBruker]

Så koselig! Så heldig du er som ikke føler deg usikker i det hele tatt! Jeg (TS) blir stressa om jeg ikke får svar på sms på en time eller to - er det unødvendig av meg, eller forståelig?

Nå er jo jeg i samme situasjon som deg, og siden jeg lurte på det samme har jeg ikke så mange gode råd å gi Og ja det er nok en jenteting, jeg føler også behov for å få bekreftet følelser med ord! Men du sier at ingen av dere har snakket om hva dere føler - da kan jo du bli den første som tar initiativet? Kanskje si litt forsiktig noe om hva du føler, med et smil, og se hvordan han reagerer på det? Virker jo som om det går strålende mellom dere, så kanskje han bare har ventet på at du skal si noe

Har du møtt hans venner og familie også? "Min" har ikke snakket om dette enda - føler kanskje at det begynner å bli på tide nå, etter noen måneder? Hva synes dere?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

Trenger ikke føle meg usikker, da han bare sender trygge signaler. Igjen, så er jeg som person litt overtenker/analytiker, så har jo hatt korte perioder der jeg bare "WHAT THE HELL??! Hva mente han med dette??! Eller, hvorfor svarer han ikke??! REEAALLYY??" Haha, men det er egentlig uten noen som helst grunn, og han er flink til å gjøre meg trygg på han:)

Ja, jeg er ikke så flink til å sette ord på følelser, og vi har jo sagt små ting som at vi trives å være i hverandres selskap, han kaller meg "jenta si", og slike ting. Men tror jeg bare skal si noe veldig forsiktig. Kanskje noe sånt som "Jeg liker deg veldig godt…" ? Haha, håper du føler det samme liksom.. Blir så fort flau/ubekvem i slike situasjoner..

Vi møttes som venner i starten (via felles venn), og det tok en stund før noen av oss turte å ta det første steget/initativ til noe mer. Så har møtt mange av hannes venner, men ikke familien (de bor ganske langt unna).

Til ditt spørsmål, tror jeg det er vanlig å vente litt før man møter familie. Det er ikke det første steget, og mange av mine venninner synes det er kjemperart at han har møtt mine etter så kort tid. Nettopp da vi faktisk ikke er "offensielt" sammen enda.

Har du møtt noen av vennene hans?

Anonymous poster hash: 3cf0e...e4a

[AnonymBruker]

Trenger ikke føle meg usikker, da han bare sender trygge signaler. Igjen, så er jeg som person litt overtenker/analytiker, så har jo hatt korte perioder der jeg bare "WHAT THE HELL??! Hva mente han med dette??! Eller, hvorfor svarer han ikke??! REEAALLYY??" Haha, men det er egentlig uten noen som helst grunn, og han er flink til å gjøre meg trygg på han:)

Ja, jeg er ikke så flink til å sette ord på følelser, og vi har jo sagt små ting som at vi trives å være i hverandres selskap, han kaller meg "jenta si", og slike ting. Men tror jeg bare skal si noe veldig forsiktig. Kanskje noe sånt som "Jeg liker deg veldig godt…" ? Haha, håper du føler det samme liksom.. Blir så fort flau/ubekvem i slike situasjoner..

Vi møttes som venner i starten (via felles venn), og det tok en stund før noen av oss turte å ta det første steget/initativ til noe mer. Så har møtt mange av hannes venner, men ikke familien (de bor ganske langt unna).

Til ditt spørsmål, tror jeg det er vanlig å vente litt før man møter familie. Det er ikke det første steget, og mange av mine venninner synes det er kjemperart at han har møtt mine etter så kort tid. Nettopp da vi faktisk ikke er "offensielt" sammen enda.

Har du møtt noen av vennene hans?

Anonymous poster hash: 3cf0e...e4a

Hehe, jeg kjenner meg såååå igjen i dette! Men bra "din" er flink til å gjøre deg trygg på ham - på hvilken måte gjør han dette? Har det skjedd iblant at han ikke svarer på meldinger? Av og til kan det gå en hel dag uten at jeg hører fra "min", og da blir jeg bekymret, må jeg innrømme.

Ja! Jeg synes du burde si dette til ham, litt forsiktig. Har du gjort dette enda, og hvordan gikk det? Let me know

Nei, jeg har ikke møtt noen av vennene hans, og etter 3 måneder synes jeg kanskje at dette begynner å bli på tide? Hva synes dere?

Enig i at det er for tidlig å møte familien hans - ordla meg litt feil, mente heller noe sånt som at det hadde vært hyggelig å snakke om sånt. Synes det er naturlig at man møter partnerens venner før man møter familien Vi møttes på nettet, kanskje det er grunnen, møtes man IRL blir det kanskje mer naturlig å dras med på felles fester osv., eller....?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3

[AnonymBruker]

Ja, er det ikke herlig å være nyforelsket? Selv er jeg fortsatt som nyforelsket etter to år og to mnd. sammen - og giftet oss nå i høst. Nyt det!

Til ditt spørsmål om hvor langt man bør være kommet etter noen måneder sammen, så er det veldig individuelt. Jeg for min del møtte familien hans første gang da det hadde gått 2-3 mnd. Til tross for at vi begge var trygge fra begynnelsen på at dette var noe å satse på, var vi forsiktige med å opptre offentlig sammen før det hadde gått et drøyt halvår, ettersom jeg nettopp var blitt separert da vi møttes og hadde min eks og barna å ta hensyn til. Etter dette var det så smått aktuelt for min familie å møte ham.

Anonymous poster hash: faeaf...26b

[AnonymBruker]

Ja, er det ikke herlig å være nyforelsket? Selv er jeg fortsatt som nyforelsket etter to år og to mnd. sammen - og giftet oss nå i høst. Nyt det!

Til ditt spørsmål om hvor langt man bør være kommet etter noen måneder sammen, så er det veldig individuelt. Jeg for min del møtte familien hans første gang da det hadde gått 2-3 mnd. Til tross for at vi begge var trygge fra begynnelsen på at dette var noe å satse på, var vi forsiktige med å opptre offentlig sammen før det hadde gått et drøyt halvår, ettersom jeg nettopp var blitt separert da vi møttes og hadde min eks og barna å ta hensyn til. Etter dette var det så smått aktuelt for min familie å møte ham.

Anonymous poster hash: faeaf...26b

Så flott! Heldige dere er

Da forstår jeg at dere tok det veldig rolig med å opptre offentlig sammen. Men det må ha vært deilig å vite at begge to følte seg trygge på at dette var noe å satse på, helt fra starten

"Her i gården" er det litt annerledes. Vi har ennå ikke (etter 3 måneder) definert oss som kjærester, han snakker ikke om sånt, det kan gå en dag innimellom at jeg ikke hører fra han, osv. Samtidig bruker vi mye tid sammen og koser oss veldig, og oppfører oss som kjærester. Hva tenker dere om dette?

Anonymous poster hash: bfaff...1b3