Elsker han, men har ikke følelser for han lenger. Eller?

[AnonymBruker]

Etter nesten fem års langt forhold er det nå slutt. Eller, det ble slutt for tre måneder siden, men vi har likevel holdt litt kontakt via facebook og truffet hverandre fire-fem ganger i løpet av disse ukene. To ganger hadde vi sex, blant annet fordi vi savnet å ha sex. Etter fem år med regelmessig sex, kan det være veldig uvant å plutselig ikke ha sex i det hele tatt. Forståelig nok...?

Uansett, det siste året her har vi hatt veldig ustabilt forhold. Vi har hatt tre brudd. Det første flyttet jeg ut, det andre varte i to uker eller noe og dette er det tredje. Vi flyttet sammen igjen, men det varte i bare to mnd ca før jeg flyttet ut igjen. Og denne gangen er følelsene mine plutselig annerledes for han. Jeg merket at når vi møtte hverandre de siste ukene her, så kjente jeg ingenting annet enn at det var godt å se ham. Det føltes litt som å komme hjem igjen. Han bor i leiligheten vi bodde sammen i før jeg flytta ut. Og bare hele han... han er en bestevenn. Han er den som kjenner meg best av alle og den som betyr mest for meg.

Men det var ingen sommerfugler i magen eller noen form for kjærestefølelser der, som jeg var/er vant til å føle når jeg er med han. Vi kysset, jeg følte ingenting. Vi hadde sex, jeg følte ingenting. Det var ikke noe romantisk der. Så da skjønte jeg jo at følelsene mine for han har forsvunnet og at det faktisk ER slutten, denne gangen. Men for han var det ikke sånn.

Og for noen dager siden sa han at han ville ha meg tilbake. Han hadde følelser, litt sommerfugler i magen, var litt nervøs osv. Og dette såret meg, da jeg håpte at han ikke ville føle det, fordi jeg ikke gjør det. For første gang i mitt liv avviser jeg han. Det har alltid vært jeg som har tryglet ham om å ikke gå fra meg,alltid vært jeg som har kjempet for oss mens han har gitt opp osv. Men nå, nå var det han som ville tilbake. Han som tok intiativ.

Uansett, han ble kjempelei seg fordi jeg sa at jeg ikke hadde de samme følelsene for han lenger, selv om jeg fortsatt elsker han. Jeg ble veldig lei meg selv, jeg skulle nesten ønske de følelsene bare kunne komme tilbake. Men vi ble enige om å ikke møtes så ofte nå i starten så han kan komme seg videre. Det føltes som et ordentlig farvel den kvelden. Jeg gråt masse på vei til bilen, men da kom han løpende etter og ville bare si hade en gang til. Og da ble jeg så nedbrutt. Jeg ville ikke si farvel til han. Så jeg ba han om å gå med på å heller si "Vi snakkes" at dette ikke er et farvel. Jeg kan ikke se for meg å aldri se han igjen eller at han ikke er en del av livet mitt lenger. Hvordan skal jeg takle det? Han er den eneste jeg tørr å gråte foran. Jeg kan fortelle han alt.

Det har gått noen dager nå og jeg tenker ikke så mye på han, men samtidig, når jeg først gjør det, så savner jeg han. Jeg lurer på åssen han har det og vil egentlig bare se han. Jeg har ikke så fryktelig mange venner, og det frister så veldig å ta kontakt og besøke han. Bare henge der i noen timer. Finne på noe, som venner. Men jeg vet det kan være vanskelig for han, da han fortsatt har følelser for meg.

Så nå sitter jeg her, da. Og lurer på... hva er det jeg egentlig føler? Jeg vet at jeg elsker han og bryr meg masse om han. Han vil alltid bety masse for meg. Så hvorfor har jeg ikke disse kjærestefølelsene for han lenger? Kanskje det er fordi han har fått så utrolig mange sjanser fra meg, men ødelagt dem alle sammen? Jeg tror at, hvis vi blir sammen igjen, så vil det være bra de første ukene og så vil han sakte men sikkert dette tilbake igjen.

Altså, problemene våre har vært at han aldri gjør noe innsats i forholdet. Han vil aldri snakke og gjør ting som bare passer han best. Han tror det at når han har meg, så er det bare å lene seg bakover og ikke gjøre en dritt. Han har også løyet masse for meg og han har vært svært vanskelig å stole på. Det er noen av problemene som har ført til brudd gang på gang. Men jeg har alltid gitt ham en ny sjanse da jeg elsker han så utrolig høyt og ser for meg en framtid med han. Jeg trodde aldri følelsene mine for han skulle forsvinne og til tider, når vi var sammen og ting var dårlig, så ønsket jeg så inderlig at jeg skulle miste følelser for han. Jeg ville så gjerne bare komme ut av denne onde sirkelen og bli lykkeligere.

Og nå har det skjedd. Jeg føler meg lykkeligere om dagen, og føler meg friere. Men samtidig savner jeg han. Jeg savner å være en del av hverdagen hans, å se han hver dag osv. Jeg så for meg en framtid med han, men nå skal han nesten ikke være her lenger. Jeg er livredd for å miste kontakt med han. Kommer jeg noeongang til å føle slik igjen for en mann? kommer jeg noengang til å finne kjærligheten igjen? Akkurat nå føltes det litt fjernt.

Jeg flørter med en mann for tiden, men jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har han. Jeg syns flørtingen og sånt er morsomt, men jeg merker at jeg savner veldig å være i et forhold igjen. Nærheten, det å ha noen å snakke med, å føle seg elsket osv.

Livet mitt er et eneste dilemma for tiden, føltes det som. Jeg vet ikke hva jeg vil lengre.

Anonymous poster hash: a0b64...7d8

[Midnanne]

Huff er i en nesten identisk situasjon som deg nå :/

Kjenner meg VELDIG godt igjen i at følelsene forsvinner etter løgnene, og sjansene han ikke ville tok når de var der.

Har ingen fasit til deg, ville bare at du skal vite at du ikke er alene.