Fortelle om følelser

[AnonymBruker]

Liker en kollega godt. Vet ikke om det er gjensidig, men vi skriver mye sms-er sammen. Begge er i hvert vårt forhold. Jeg vurderer å si at jeg må kutte ned kontakten (noe som ikke er lett da vi jobber i team sammen, hver dag, hver uke), fordi jeg kjenner at jeg er litt betatt.

Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker å si det, det kommer vel ikke noe godt ut av det. Det blir vel bare veldig pinlig.

Noen med erfaring?

Anonymous poster hash: 75dad...2da

[spektralkatt]

Jeg har ikke vært i denne situasjonen, men jeg tenker egentlig, siden dere arbeider tett sammen er det kanskje best å ikke snakke med ham om følelsene dine, men arbeide med dem på egen hånd?

Altså, tenk realistisk, ikke drømme deg bort i personen, og hva som kunne ha blitt.

Dere er begge i forhold.

Tenk på hva du setter pris på i det forholdet du er i, tenk over om du ønsker å fortsette forholdet med den du er sammen med.

Om du ønsker det, så sett det høyt på prioriteringslisten, også i tankene, når du tenker på denne andre personen, tenk på hva du har, og det du vil beholde. ( om du vil det, da.)

Om du snakker med vedkommende du har følelser for, hva skal det egentlig hjelpe på? Ønsker du å bryte opp og etablere deg på nytt med denne personen?

Ønsker du å starte et nytt forhold med det dramaet og sjalusien stresset og vonde følelsene som det utløser?

Du vil i så fall starte et forhold som har et vanskelig utganspunkt, og dere har såret to andre mennesker på veien. Det høres slitsomt ut, for mine ører i alle fall. Forstår ikke helt folk som orker å utsette seg selv for det.

Og om han ikke har de følelsene du har, evt ikke vil gjøre noe med det, så kan du lett havne i elskerinnekategorien, at han finner ut du kan være grei å ha for litt spenning. og du fremdeles går og lurer på hva han vil, og forer følelsene du allerede har. igjen= mer stress i livet ditt.

Eller om han er fornøyd med livet sitt som det er, da blir det bare kleint å arbeide sammen med ham., og vite at du har fortalt ham slike personlige ting.

[AnonymBruker]

Du har helt klart rett i hele innlegget ditt spektralkatt. Det er en veldig frustrerende situasjon å være i. Jeg er ikke interressert i å avslutte forholdet jeg har, så jeg bør absolutt legge lokk på ting og pleie forholdet jeg er i nå. Jeg har jo dårlig nok samvittighet ovenfor mannen min som jeg allerede har.

Innerst inne kunne jeg vel tenkt å fortellte om det, for å høre om det er gjensidig. Men det blir bare enda mer rot om det skulle vise seg at det er gjensidig. Dessuten er han en høyst velfungerende, oppegående mann så skal ikke se bort fra at han allerede har en mistanke om mine følelser.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

[AnonymBruker]

Nei-nei-nei!! Du må ikke fortelle om dette! Hva skal komme godt ut av det da? At han er interessert i deg også og at dere skal skille dere for å bli sammen??

Opptre som et voksent og ansvartfullt menneske og ta et valg:

Enten skiller du deg og krysser fingre for at han gjør det samtidig slik at dere to kan utforske hverandre (og finne ut at gresset ikke på noen måte var grønnere...)

Eller så dropper du dagdrømmeriet og fokuserer på det du har.

Puktum.

Anonymous poster hash: 9cbc8...59c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ute etter å skille meg. Men noe i meg er nysgjerrig på om følelsene er gjengjeldt. Og om de skal være gjengjeldt, det er ikke ensbetydende med at vi MÅ gjøre noe uansvarlig, eller MÅ skille oss. Det kan være en fin ting oss i mellom, uten at vi trenger å gjøre verken det ene eller andre med det.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ute etter å skille meg. Men noe i meg er nysgjerrig på om følelsene er gjengjeldt. Og om de skal være gjengjeldt, det er ikke ensbetydende med at vi MÅ gjøre noe uansvarlig, eller MÅ skille oss. Det kan være en fin ting oss i mellom, uten at vi trenger å gjøre verken det ene eller andre med det.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

Jeg er ikke ute etter å skille meg. Men noe i meg er nysgjerrig på om følelsene er gjengjeldt. Og om de skal være gjengjeldt, det er ikke ensbetydende med at vi MÅ gjøre noe uansvarlig, eller MÅ skille oss. Det kan være en fin ting oss i mellom, uten at vi trenger å gjøre verken det ene eller andre med det.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

Nei. Det er her du tar helt feil. Det blir en hemmelighet mellom dere, en spenning, noe litt ulovlig - og mange vil se på dette som emosjonelt utroskap. Det er ikke noe vits i å lure seg selv.

Ok, hvis du kan fortelle dette til din mann og han samtidig fortelle kona og at alle er helt ok på det, da er det kanskje greit. Men jeg er helt sikker på at du ikke har planer om å fortelle dette til din mann? Dermed utroskap (emosjonelt).

Anonymous poster hash: 9cbc8...59c

[spektralkatt]

Du har helt klart rett i hele innlegget ditt spektralkatt. Det er en veldig frustrerende situasjon å være i. Jeg er ikke interressert i å avslutte forholdet jeg har, så jeg bør absolutt legge lokk på ting og pleie forholdet jeg er i nå. Jeg har jo dårlig nok samvittighet ovenfor mannen min som jeg allerede har.

Innerst inne kunne jeg vel tenkt å fortellte om det, for å høre om det er gjensidig. Men det blir bare enda mer rot om det skulle vise seg at det er gjensidig. Dessuten er han en høyst velfungerende, oppegående mann så skal ikke se bort fra at han allerede har en mistanke om mine følelser.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

altså, et er ikke meningen å være moraliserende.

følelser er vanskelig! du er i en kjip situasjon, som jeg ikke misunner deg, men som jeg tror de aller fleste før eller senere havner i, om en har lengre forhold.

jeg forstår at du føler behov for å få bekreftelse for følelsene dine.

jeg kom til å tenke på ei dame jeg gikk i klasse med for 100 år siden, da jeg gikk på vgs.

flott dame, var i 40 åra, hadde vært gift i alle fall 20 av dem.

og vi spurte henne en gang, om hun ikke ble forelska noen gang, hvordan det gikk an å være gift så lenge og alt det der,

og hun sa, joda, hun ble forelska hele tiden hun!

men hun valgte å bare se på det som noe fint, som gav livet litt mer farge, og ikke noe hun ønsket å gjøre noe med på noen måte.

og jeg har tenkt på det av og til. at jeg tror kaskje hun hadde en veldig sunn måte å forholde seg til disse følelsene, som dukker opp nå og da.

men vi lærer så lenge vi lever, og du vet selv hva du føler du vil og må.

lykke til i alle fall, samme hva du velger.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ute etter å skille meg. Men noe i meg er nysgjerrig på om følelsene er gjengjeldt. Og om de skal være gjengjeldt, det er ikke ensbetydende med at vi MÅ gjøre noe uansvarlig, eller MÅ skille oss. Det kan være en fin ting oss i mellom, uten at vi trenger å gjøre verken det ene eller andre med det.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

Hva er galt med deg?

Anonymous poster hash: 2d6c2...f72

[Suss81]

Jeg er ikke ute etter å skille meg. Men noe i meg er nysgjerrig på om følelsene er gjengjeldt. Og om de skal være gjengjeldt, det er ikke ensbetydende med at vi MÅ gjøre noe uansvarlig, eller MÅ skille oss. Det kan være en fin ting oss i mellom, uten at vi trenger å gjøre verken det ene eller andre med det.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

Det der er emosjonelt utroskap. I tillegg til at du er utro mot mannen din så lurer du deg selv. Du oppsøker jo og forsterker følelsene for denne mannen i stede for å jobbe deg igjennom dem for å komme deg over det!

Fortell det til mannen din. Om han synes denne åpenbart skrudde fremgangsmåten din for å komme over en mann er grei, så kjør på.

[AnonymBruker]

Hva er galt med deg?

Anonymous poster hash: 2d6c2...f72

Jeg er et menneske med følelser, det er problemet.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

[AnonymBruker]

Jeg er et menneske med følelser, det er problemet.

Anonymous poster hash: 75dad...2da

Så må du ta hensyn til det og jobbe slik at følelsene dine ikke får deg til å ta dårlige valg i livet, valg du vil kunne angre bittert på senere.

Anonymous poster hash: 9cbc8...59c