Adoptere katt fra Dyrebeskyttelsen - erfaringer?

[illywhack]

Heisann!

Jeg har lenge tenkt på å skaffe meg katt, og nå i vinter har jeg endelig sjansen. Jeg har hatt katt i alle år før jeg flytter hjemmefra, men har endelig egen leilighet hvor det er mulig å ha katt igjen.

Så jeg har kikket på alle de fine kattungene på Finn, flere ganger om dagen. Så dukket det opp noen annonser fra Dyrebsekyttelsen, og da går det jo et lite stikk gjennom meg. Jeg kan jo faktisk gi to av disse kattene et varmt, godt og kjærlig hjem, men kos mat og alt som hører kjæledyr til. Hjemme har vi en adoptert hund - snilleste dyret jeg har vært borti.

Men - disse kattene er jo voksne når man tar dem inn. Jeg har alltid tatt inn kattunger og hatt dem fra de var små - da får man jo et godt bånd til dem.

Er det noen som har erfaringer med å ta inn voksne katter, fra Dyrebesyttelsen eller andre steder, både gode og vonde? Jeg ønsker meg jo veldig sånne store, kosete hankatter, men det kommer jo selvfølgelig mye an å katten og slikt. Men jeg er veldig nysgjerrig på hvor fort de bir vant til sitt nye hjem, og sine nye husverter, og hvordan de oppfører seg i henhold til dette.

For det stikker veldig i samvittigheten når jeg sitter her og sikler på alle de små søte kattugnene, og vet at det ikke er så mange som ønsker å ta inn en voksen katt. De fortjener det jo, stakkars.

Så del gjerne deres erfaringer med meg! Bør jeg satse på å adoptere to voksne katter, eller er det best med kattunger?

[Gjest Daenerys]

Vi valgte å få en katt fra Dyrebeskyttelsen i sommer. Hun var ferdig chippet og sterilisert, rett over 6 mnd gammel. Snakket en del med hun som tok vare på kattene, spurte hvordan hun oppførte seg. Alt hun sa stemte, det er en svært kjælen katt som også er leken og smårampete

Hun ble vant til sitt nye hjem på 1 time, la seg rett ned på sofaen på fanget mitt, og min samboers, etter en runde i huset. Hun har kun hatt ett toalettuhell, tror hun fikk i seg noe hun ikke tålte. Hun er enda litt kattunge med slike runder rundt overalt

Vi er svært fornøyde med katten, og har sluppet unna dotrening, hente katten ned fra gardiner, og har fått en trygg katt som virkelig elsker oss. Jeg tror kattene fra Dyrebeskyttelsen nettopp er ekstra takknemlige når de kommer til et godt hjem. Hun bodde jo blant mange andre katter, og trives definitivt best alene sammen med oss! Så, båndet er egentlig sterkere til denne katten enn til min tidligere katt, som jeg hadde fra han var kattunge.

Endret 4. november 2013 av Daenerys

[illywhack]

Dette gjør jo at jeg får enda mer lyst til å adoptere - det er mye arbeid i å trene opp en kattunge.

Tusen takk!

[AnonymBruker]

Du må regne med at det tar litt tid før katten blir husvarm i sitt nye hjem, men jeg tror de fleste avdelingene av Dyrebeskyttelsen har de fleste kattene i fosterhjem, ikke i kattehus. Dermed blir "fosterforeldrene" godt kjent med katten, og du kan velge en katt med en personlighet som passer deg. Dessuten er det alltid prøvetid på kattene fra Dyrebeskyttelsen, så du vil ha mulighet til å ombestemme deg om det blir fullstendig kræsj. Jeg ville valgt en voksen katt. Joda, man får mye gratis med en liten kattunge, men samtidig må man ta med periodene der kattungen veksler mellom å henge øverst i gardinene, bite deg i leggen og klore opp sofaen Mye sånt slipper man med en voksen katt. Og voksne katter kan også formes, det er bare å lese litt om positiv forsterkning og kattespråk, så vil man kunne trene katten til å like det meste som du ønsker at den skal like.

I tillegg er det billigere å skaffe seg katt fra Dyrebeskyttelsen, da du får en ferdig chippet, kastrert og vaksinert katt, og dette ville vært mye dyrere om du skulle betalt for det selv. I tillegg støtter man opp om den useriøse, hodeløse avlen på huskatter, som fører til at det er altfor mange katter og altfor få hjem, ved å skaffe en tilfeldig kattunge fra finn.no. Skaffer man katt fra Dyrebeskyttelsen (eller rasekatt fra seriøs oppdretter) så unngår man det.

Anonymous poster hash: 10d6f...d72

[Amens]

Jeg har en pus på Dyrebeskyttelsen. Det er en såkalt "Prosjekt Pus". Det er katter som har blitt skadet på en slik måte at de ikke stoler på mennesker og bruker veeeeldig lang tid på å komme ut av skallet sitt. Vi har hatt Tigerlilly i 4 år snart og vi får enda ikke ta i henne, men hun er selskapssyk og kommer hjem etter å ha tatt seg lufteturer ute.

De fleste av pusene hos Dyrebeskyttelsen har gjerne hatt en litt røff start på livet, men siden mange får være i fosterhjem og dermed lever i roligere omgivelser, så vil de fleste bli kosete og flotte kjæledyr.

Anbefaler å ta kontakt med Dyrebeskyttelsen, du kan treffe flere puser før du bestemmer deg også støtter du en god sak.

Også til slutt kan jeg nevne at jeg har fått glimrende oppfølging fra Dyrebeskyttelsen når jeg har lurt på noe.

[AnonymBruker]

Tror man rett og slett må prøve å feile litt. Kjenner noen som adopterte to - den ene var kosete, rolig og en kjempeherlig eldre pus, den andre lå under sofaen konstant og turte aldri komme frem. Den ble levert tilbake da den ikke passet inn i akkurat den familien eller med den andre katten.

Noen kan være litt vanskligere enn andre, men det spørs hvor god anledning du har til å gjøre de trygge på deg og omgivelsene. Det er definitivt bedre å adoptere fra fosterhjem enn å støtte de som ikke tar med kattene på dyrlegen. En må regne med at de er litt usikre og nervøse de første dagene derimot, så en må ha litt tolmodighet når en skal velge en fosterpus

Anonymous poster hash: 3b1c7...2fb

[illywhack]

Da blir det nok adopsjon! Skal ringe Dyrebeskyttelsen og ta en prat med dem også.

Takk for alle svar - det var godt å høre at det er mye gode erfaringer med dette!

[Gjest Daenerys]

Da blir det nok adopsjon! Skal ringe Dyrebeskyttelsen og ta en prat med dem også.

Takk for alle svar - det var godt å høre at det er mye gode erfaringer med dette!

Håper du får en god erfaring selv Stol på magefølelsen når det gjelder valg av katt, her var det katten som valgte oss

[Brimi]

Jeg skjønner ikke hva alle snakker om ang kattunger som flyr i gardiner osv. Vi adopterte en kattunge ifjor og hun var aldri sånn. Hun var liksom voksen i en liten kropp. Kanskje hun ikke hang i gardinene våres fordi hun hang på håndklene som hang til tørk? :-p Vil absolutt anbefale å adoptere en voksen katt! Neste gang vi skal ha katt har jeg lyst til å adoptere en voksen katt:)

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva alle snakker om ang kattunger som flyr i gardiner osv. Vi adopterte en kattunge ifjor og hun var aldri sånn.

Det er vel bare å lese den tråden om hun som lurte på om hun måtte avlive kattungen siden den var så "umulig"...

Det er naturligvis individuelle forskjeller, men det er iallefall vanlig at mange kattunger er litt villstyrige en periode, mens voksne katter statistisk sett er litt roligere

Anonymous poster hash: 10d6f...d72

[Gjest Lille-pus]

Heisann!

Jeg har lenge tenkt på å skaffe meg katt, og nå i vinter har jeg endelig sjansen. Jeg har hatt katt i alle år før jeg flytter hjemmefra, men har endelig egen leilighet hvor det er mulig å ha katt igjen.

Så jeg har kikket på alle de fine kattungene på Finn, flere ganger om dagen. Så dukket det opp noen annonser fra Dyrebsekyttelsen, og da går det jo et lite stikk gjennom meg. Jeg kan jo faktisk gi to av disse kattene et varmt, godt og kjærlig hjem, men kos mat og alt som hører kjæledyr til. Hjemme har vi en adoptert hund - snilleste dyret jeg har vært borti.

Men - disse kattene er jo voksne når man tar dem inn. Jeg har alltid tatt inn kattunger og hatt dem fra de var små - da får man jo et godt bånd til dem.

Er det noen som har erfaringer med å ta inn voksne katter, fra Dyrebesyttelsen eller andre steder, både gode og vonde? Jeg ønsker meg jo veldig sånne store, kosete hankatter, men det kommer jo selvfølgelig mye an å katten og slikt. Men jeg er veldig nysgjerrig på hvor fort de bir vant til sitt nye hjem, og sine nye husverter, og hvordan de oppfører seg i henhold til dette.

For det stikker veldig i samvittigheten når jeg sitter her og sikler på alle de små søte kattugnene, og vet at det ikke er så mange som ønsker å ta inn en voksen katt. De fortjener det jo, stakkars.

Så del gjerne deres erfaringer med meg! Bør jeg satse på å adoptere to voksne katter, eller er det best med kattunger?

Det finnes noen slike mennesker her inne ja...

'Gutta' mine er begge tildligere beboere på mitt lokale hjelpesenter. Og de kom til meg da de var voksne.

- ok da.. min sorte Gentleman valgte meg da han var en neve stor... og så ventet han et år på at jeg skulle komme tilbake igjen.

Han ble forsøkt presentert til andre, gode hjem i løpet av dette året... men, til ingen nytte. Han ville ikke ha disse andre menneskene.

Min funksjonshemmede hjertevenn var i utgangspunktet klassifisert som "ikke adopterbar" grunnet sine funksjonshemninger , men leder i foreningen og jeg fant hverandre, og gutten fikk lov til å adoptere meg.

- og nå er det 8 1/2 år siden.

Etter litt innkjøringsdiskusjoner mellom gutta så er de nå gode venner (selv om det gåe en kule varmt innimellom da, på herrekatters vis).

De fant seg begge raskt til rette hos meg, i det daværende hjemmet. Husk de var jo ikke mange her, og det tror jeg var godt for dem.

For noen år siden flyttet vi dit vi nå bort, og da tok det ca 2 sekunder før de gav klart uttrykk for at "Mutter'n! Dette er hjemme."

Husvertene er det ingen problemer med, - dersom du lar kattene velge deg! Og ikke at du velger kattene.

Vær ydmykt åpen for at du blir adoptert av en eller flere katter som ser helt annerledes ut enn den/de kattene du tror du skal ha med deg, - og du reiser med en katt som har valgt deg som sitt menneske.

- jeg tror det er det aller viktigste råd jeg kan komme med overhodet.

[LittDiva]

Enig med Lille - Pus , min er en omplasserings prinsesse, og kunne ikke fordra de fleste før hun havnet hos " mammaen" sin, hun valgte meg og siden har hun hatt stor glede av og vise seg frem til de som kommer på besøk.

[MRK]

Jeg adopterte katt fra Dyrebeskyttelsen nå i sommer - og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Lille pus er 2, snart 3 år, og han er nesten som en liten hund. Han skal være med på alt som skjer, og sier "hei" når vi kommer hjem fra skolen/jobb. Om natten vil han helst sove helt inntil "mamma", da kan man jo ikke bli noe annet enn sjarmert! Do med lokk og dør forstod han med en gang, og han kan til og med gi "high-fives"
Dyrebeskyttelsen var veldig flinke til å hjelpe oss å finne riktig katt, da jeg var opptatt av at katten skulle være sosial, samt glad i barn. Han er så tålmodig at søskenbarnet mitt på 3 år (følger selvsagt med når hun er på besøk!) kan "kose på pusen" så mye hun vil. Han soler seg i glansen av all oppmerksomheten! En veldig trygg og kosete katt rett og slett - dyrebeskyttelsen vet hva de driver med!

[Gjest Guilty]

Nå har jeg bare adoptert to kattunger fra dyrebeskyttelsen(hun eldste var ca. 5-6mnd, de var ikke helt sikre). Skjønneste kattene jeg har hatt!

Ene var familiekatten til familien min, superskjønn og kosen lita jentepus. Hun var fryktelig sjenert men også veldig kosete. Hun ble forlatt i Oslo for å dø, men så fikk de henne inn. Vi hadde henne i ca 4 år, men så ble hun dessverre påkjørt Men hun hadde det godt den tiden hun var hos oss og hun var helt fantastisk.

Andre var også ei pusejente som jeg adopterte sammen med ekssamboeren min(jeg fikk henne dessverre ikke når jeg flyttet pga. foreldrene mine jeg skulle flytte hjem til har en hannkatt som ikke går overens med andre, og på papirene var hun jo hans katt). Også fryktelig nydelig! Hun er den som var ca 5-6mnd. Rampete, mest sannsynligvis villkatt. Men hun ville alltid ha kos og jeg fikk sjelden fred. Hun var med meg når jeg satt på pcen(da skulle hun sitte på den ) Hun lå på brystet mitt, fulgte meg rundt når jeg gjorde husarbeid og fulgte meg når jeg gikk ut med søpla. Også trening var hun med på når jeg gjorde øvelser i stua, litt småirriterende når hun hoppet på meg og lekebeit når jeg gjorde planken men fortsatt utrolig herlig

Har nå familiekatt som er hannkatt, og han er fra et privat hjem. Han er trygg og god, men ikke spesielt kosete.

Nå er de jo av forskjellig skjønn men må vel innrømme at selv om kattene jeg har hatt fra dyrebeskyttelsen har vært litt sky og nervøse(i begynnelsen for meg og etterhvert kun for fremmede), er det også disse som har vært mest kosete og de har gitt meg mest glede

[pusen78]

Dere får prøvetid på 1 måned,du kan levere den tilbake til dyrebeskyttelsen hvis du blir ikke fornøyd.Du får tilbake pengene også-de 1 000 kroner du betaler for katta.

[Gjest Badebuksa]

Husk at det er mange stakkars katter på finn.no med eiere som ikke leter like ivrig som DB

[Tjorven]

Min erfaring er at katter fra Dyrebeskyttelsen som kommer i et nytt godt hjem, blir verdens mest takknemmelige og flotte katter. Man kan selvsagt oppleve vanskelige katter også, men har hørt om mange som opplever at omplasseringskatter blir veldig knyttet til sin nye eier.

Vi hentet en kattunge ( ca 3-4mnd gammel) fra Dyrebeskyttelsen. Han har utviklet seg utrolig gjennom årene og blitt en enormt stor kosekatt. Det tok selvsagt noen år, men det er verdt det når man ser hvor lykkelig han er nå.

[AnonymBruker]

Husk at det er mange stakkars katter på finn.no med eiere som ikke leter like ivrig som DB

Og disse kommer ofte fra useriøse "oppdrettere" eller mer useriøse katteeiere som "plutselig" må flytte eller er blitt allergiske eller noe når katten er blitt 1-2 år og ikke lenger er en liten og søt kattunge...

Man ønsker ikke å hjelpe disse å bli kvitt kattene sine, da de er nødt til å lære at det ikke finnes overflod av gode hjem til katter, for ellers fortsetter de bare å produsere/skaffe seg nye katter som kommer til å trenge nye hjem snart.

Anonymous poster hash: 10d6f...d72

[lille_fiol]

Og disse kommer ofte fra useriøse "oppdrettere" eller mer useriøse katteeiere som "plutselig" må flytte eller er blitt allergiske eller noe når katten er blitt 1-2 år og ikke lenger er en liten og søt kattunge...

Man ønsker ikke å hjelpe disse å bli kvitt kattene sine, da de er nødt til å lære at det ikke finnes overflod av gode hjem til katter, for ellers fortsetter de bare å produsere/skaffe seg nye katter som kommer til å trenge nye hjem snart.

Anonymous poster hash: 10d6f...d72

Ser poenget ditt men samtidig vil man jo også hjelpe disse kattene, hva skjer med dem da? avlivning, blir dumpet?

[AnonymBruker]

Ser poenget ditt men samtidig vil man jo også hjelpe disse kattene, hva skjer med dem da? avlivning, blir dumpet?

Det er dessverre ikke godt å si hva som skjer med dem, og det er naturligvis helt forferdelig. De heldigste blir forhåpentlig avlivet hos veterinæren. Men på lang sikt er det til beste for våre katters velferd om vi ikke hjelper useriøse eiere å bli kvitt kattene sine. Kanskje de lærer med tiden, om de må betale for avliving hos veterinær eller ta livet av kattungene selv. Helt for jævlig for de individene det gjelder. Men det blir iallefall ikke bedre om vi seriøse fortsetter å gi kattene deres gode hjem - da har de jo ingen grunn til å ta tak i problemet.

Anonymous poster hash: 10d6f...d72