Utfordringer med medstudent, hjelp ønskes

[AnonymBruker]

Hei, jeg trenger litt råd i en litt sensitiv situasjon

Jeg har en medstudent som jeg jobber temmelig tett med i gruppearbeid, osv. Det hele startet med at vi var i samme gruppe på et digert prosjekt forrige semester, og nå jobber vi litt videre med samme prosjekt både faglig i studiesammenheng og på fritiden. Hun er veldig hyggelig, hun er endel eldre enn de fleste (fylte 40 i år, de fleste jeg studerer med er 20-21, selv er jeg 26), og gjør nå tredje forsøk på å fullføre studiene etter flere avbrudd pga helseproblemer, osv. Vi har endel kontakt på fritiden, pleier å gå på kino, ut og ta en pils, kaffe, etc og hun er veldig koselig å prate med, om enn litt intens. Hun har en lei tendens til å avbryte andre når de snakker, og mister ofte tråden i det hun snakker om og roter seg bort i milelange avsporinger. Ikke egentlig noe stort problem, og jeg vet det ikke er vondt ment, bare litt irriterende. I studiesammenheng derimot er det mer problematisk, dersom vi feks skal diskutere i mindre grupper på et seminar og deretter i plenum etterpå. Hele diskusjonstiden går fort med på at huin skal servere en eviglang tale om noe som ikke er relevant, selv om vi sier flere ganger at vi må holde oss til tema.

MEN, når det gjelder dette prosjektet begynner det å bli endel gnisniger. Vi har fordelt arbeidsoppgavene klart og tydelig, dette ble gjort da vi startet og alle var enige i fordelingen og fikk valgt oppgavene sine selv ut fra hva hver enkelt var mest interessert i. Problemet nå er at det virker som at hun ikke stoler på at andre kan gjøre jobben sin, og hele tiden blander seg oppi hva andre gjør. Hun pirker, kritiserer, kommenterer, avbryter, henger over skuldra, sender mailer med ting i øst og vest og skal hele tiden ta opp ting. Det virker som at det viktigste er at ting blir gjort på hennes måte. Det var litt sånn da vi jobbet sammen forrige semester også, og jeg måtte flere ganger si klart fra at "dette er det jeg som tar meg av, jeg sier fra om jeg trenger hjelp". Flere av hennes oppgaver ble gjort litt halvveis og i full fart, mye fordi hun brukte masse tid på å blande seg i hva alle andre gjorde. Samtlige har sagt fra, men hun bryr seg ikke om det, bare ler det vekk og sier at hun må "kvalitetssikre" og at hun "har mer yrkesserfaring og vet derfor hva som er best". Hun er også fæl på å baksnakke de andre i gruppa når hun er misfornøyd, og jeg må si fra hver gang at jeg ikke vil være med på baksnakking og at hun må ta det opp med den det gjelder.

Her i går fikk jeg høre at hun var inne og klaget på eksamen forrige semester og mente at hun burde få høyere karakter. En av grunnene hun oppga var at hun "hadde gjort nesten hele gruppearbeidet alene og det var hennes fortjeneste at vi fikk så god karakter" (vi fikk A), og det gjorde at hun fikk mindre tid til å lese til eksamen (som hun fikk C på). Jeg ble oppriktig såret da jeg hørte det - jeg jobbet vanvittig mye med det prosjektet, og det vet jeg alle de andre i gruppa gjorde også. Det var rett og slett en kollektiv innsats som gjorde at vi fikk A, ikke enkeltprestasjoner.

I forrige uke ble jeg og ei til i gruppa invitert til en formell tilstelning hvor vi skulle presentere den delen av gruppearbeidet som vi hadde laget (altså våre individuelle bidrag, ikke hele prosjektet) og siden den mailen kom har hun maset som en tulling om at hun MÅ være involvert i den presentasjonen. Dette til tross for at de delene det er snakk om ikke involverer henne eller hennes arbeid overhodet - hun har like mye eller lite eierskap til det som hvem som helst andre i gruppa, og ingen andre har sagt noe annet enn "bra jobba, så stolt av dere - stå på og vis dem hva dere kan!" Jeg har sagt høflig takk for at hun tilbyr seg å hjelpe, og at jeg kan si fra om det trengs, men at jeg føler jeg har god kontroll som det er og er forberedt på presentasjonen. Virker ikke helt som at det går inn, og nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt sliten av hele dama. Det er mye misnøye innad i gruppa ifht prosjektet, og flere som ønsker at hun må enten roe seg ned, eller finne på noe annet. Jeg tok initiativ til at vi skulle fortsette å jobbe med det, så mange ser litt til meg og venter på at jeg skal løse problemet, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hun har ADHD og sliter litt med "sosiale koder", kan ikke lese folk veldig godt og tar ikke hint, så alt må sies i klartekst. Mulig hun har noe mer enn ADHD også, aner ikke, men det er det hun har sagt selv at hun har fått diagnose på hvertfall. Hun snakker VELDIG mye om diagnosen sin, og bruker det som unnskyldning for absolutt alt, så jeg får litt inntrykk av at hun vil ha spesialbehandling på grunn av det.

Hun er også typen som bærer nag, og hvis hun først krangler seg ut med noen tilgir hun dem aldri og de blir "fiender" eller "eks-venner". (Hun har fortalt om enkelte sånne tilfeller, og det høres ganske nådeløst ut) Jeg har ikke noe ønske om å bli uvenner, vi skal tross alt studere sammen en stund til og jeg liker henne jo som omgangsvenn, men jeg føler meg veldig trengt opp i et hjørne. Vanskelig å vite hvordan man skal si ting på rett måte sånn at hun ikke flyr i flint, men samtidig at det er tydelig nok til at hun forstår at hun må respektere de andre i gruppa og stole på at folk gjør oppgavene sine uten at hun henger over dem og maser og kritiserer, og forsurer miljøet. Samtidig som at jeg også skulle hun burde bruke mer tid på sine egne oppgaver, fordi hennes bidrag er det absolutt svakeste akkurat nå, og flere nivåer under hva de andre leverer.

Setter veldig stor pris på råd.

Anonymous poster hash: 89433...7ba

[AnonymBruker]

Hun er da mye eldre enn dere, så vil nok tro at hun styrer fordi hun føler seg mer voksen og klokere enn dere.

Anonymous poster hash: 5a70e...880

[AnonymBruker]

Dere bør ta det opp med henne alle sammen samtidig, så hun ikke ender opp med å hate kun en person.

Vær tydelig på at dere alle gjør en god jobb, og ikke trenger noen "kvaltetssikring" av henne. Om dere sier det på en bestemt måte uten noe antydning til sinne kan det hende hun tar det bra, hvis ikke så er det vel kanskje greit å fortsette uten henne.

Hvis hun mangler litt sosiale antenner er det dessverre ikke så lett å si ifra på en fin måte så hun skjønner det.

Men vær sammen om å fortelle det.

Anonymous poster hash: d0cb4...acd

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan snakke med veileder på høyskolen om dette? Dere kan jo forslke å snakke med henne først og legge noen felles føringer for prosjektet. Men her høres det ut som dere må risikere å bli hennes eks-venner (er det så farlig egentlig?).

Hun høres i alle fall utrolig intens og slitsom ut, og det må være irriterende å bli undervurdert av henne. Mulig hun har yrkeserfaring, men hun har jo tydeligvis ikke klart å fullføre studier.

Her høres det ut som mer enn adhd, kanskje en person emosjonelt ustabile personlighetstrekk. Da kan du glemme å forandre henne, det må hun kun gjøre sammen med en terapeut (om selvinnsikten er til stede).

Det høres i alle fall ut som dere hadde klart dere helt fint uten henne på gruppa,,,

Anonymous poster hash: cb597...8f5

[AnonymBruker]

Jeg ville også gitt beskjed til personen hun klaget til angående prosjektet (at hun hadde gjort alt) at dette er usant. Det er vikitig at hun ikke får manipulere på den måten. Sett grenser. Hvorfor skal du være den som "ordner opp", om det beste hadde vært å få henne ut av gruppa?

Anonymous poster hash: cb597...8f5

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, folkens Jeg hadde glemt å merke av tråden så tok litt tid før jeg fant den igjen

Uansett, tar det punktvis:

Hun er da mye eldre enn dere, så vil nok tro at hun styrer fordi hun føler seg mer voksen og klokere enn dere.

Anonymous poster hash: 5a70e...880

Jeg tror kanskje også det har noe med alder å gjøre, hun trekker stadig frem hvor mye arbeidserfaring hun har (jeg har egentlig ca like mye selv når man tar med hvor mye hun har vært sykmeldt og arbeidsledig, men) og hvordan hun alltid har "opplevd noe lignende", hvis noe skjer med noen. Så det blir litt sånn "jeg vet best, dere er så unge"

Det jeg synes er litt pussig er det at hun er utrolig barnslig i forhold til enkelte ting, feks ble hun fly forbanna fordi hun måtte bli med på en gruppetur med ett av fagene sine på halloween, og halloween er liksom hennes høytid, og det var selvsagt like ille som at noen av oss hadde måttet dra bort på julaften, osv. Det gikk hun og klaget på hver dag i to måneder. Merker også at hun blir utrolig snurt når folk sier imot henne, selv når det er ting hun helt klart har misforstått - feks hvilket rom vi skal ha forelesning i, eller når kinoen starter, sånne ting, og da ender det i surmuling.

Dere bør ta det opp med henne alle sammen samtidig, så hun ikke ender opp med å hate kun en person.

Vær tydelig på at dere alle gjør en god jobb, og ikke trenger noen "kvaltetssikring" av henne. Om dere sier det på en bestemt måte uten noe antydning til sinne kan det hende hun tar det bra, hvis ikke så er det vel kanskje greit å fortsette uten henne.

Hvis hun mangler litt sosiale antenner er det dessverre ikke så lett å si ifra på en fin måte så hun skjønner det.

Men vær sammen om å fortelle det.

Anonymous poster hash: d0cb4...acd

Lurt! Jeg har snakket med noen av de andre på gruppa, og de sier også at det er litt håpløst om jeg skal ta tak i dette alene - de er mer enn villig til å si sitt også. Viktigste er vel at det ikke føles som et angrep og "alle mot en", at vi holder det saklig og forklarer rolig at det er viktig at alle tar ansvar for sitt eget arbeid og at alle stoler på at de andre medlemmene i gruppa gjør det de skal. Så kan vi heller være flinke til å spørre hverandre når vi trenger hjelp - noe sånt, feks? Spørsmålet er om det går inn, jeg har en ting jeg har tatt opp med henne flere ganger - i helt klar tale uten rom for misforståelser - og hun gir totalt faen i hva jeg sier :/

Kanskje dere kan snakke med veileder på høyskolen om dette? Dere kan jo forslke å snakke med henne først og legge noen felles føringer for prosjektet. Men her høres det ut som dere må risikere å bli hennes eks-venner (er det så farlig egentlig?).

Hun høres i alle fall utrolig intens og slitsom ut, og det må være irriterende å bli undervurdert av henne. Mulig hun har yrkeserfaring, men hun har jo tydeligvis ikke klart å fullføre studier.

Her høres det ut som mer enn adhd, kanskje en person emosjonelt ustabile personlighetstrekk. Da kan du glemme å forandre henne, det må hun kun gjøre sammen med en terapeut (om selvinnsikten er til stede).

Det høres i alle fall ut som dere hadde klart dere helt fint uten henne på gruppa,,,

Anonymous poster hash: cb597...8f5

Det er universitet, og dette prosjektet går litt utenom pensum, så vi har ikke noen veileder i så måte. Synd egentlig, det hadde jo gjort saken enklere.

Ja, det er litt slitsomt, selv om jeg egentlig liker henne godt som person blir det veldig mye unødvendig irritasjon på grunn av hvordan hun er i slike situasjoner Synes også det er litt irriterende at hun skal belære meg hele tiden, jeg er A-student som jobber utrolig hardt, alltid fått bedre resultat enn henne, og jeg har like mange år med yrkeserfaring i ganske like bransjer som hun har jobbet i. Selvsagt tar jeg mer enn gjerne råd og tips, men jeg liker best å kunne spørre om det og ikke få det tredd nedover ørene når jeg føler at jeg har kontroll. Hun er veldig glad i å kritisere meg spesielt, så det begynner å bli litt mye

Hun går visst i terapi, og på medisiner, men vet ikke hvor mye det hjelper henne egentlig.

Jeg ville også gitt beskjed til personen hun klaget til angående prosjektet (at hun hadde gjort alt) at dette er usant. Det er vikitig at hun ikke får manipulere på den måten. Sett grenser. Hvorfor skal du være den som "ordner opp", om det beste hadde vært å få henne ut av gruppa?

Anonymous poster hash: cb597...8f5

Jeg har tenkt tanken selv, jeg ble skikkelig lei meg da jeg hørte hva hun hadde sagt, og måten hun fortalte det på - hun forventet rett og slett at jeg skulle være helt enig, og det er jeg jo strengt talt ikke. Heldigvis var den ene fakultetslederen (den hun ikke klaget til) veileder for gruppearbeidet og har dokumentert arbeidsfordeling og initiativ, etc i sin vurdering som ble forelagt internt for sensor, etc, så vedkommende hun klaget til (den andre fakultetslederen) vet at det hun sa ikke var sant. Hun fikk heller ikke medhold i klagen sin, men likevel sårer det litt at hun går rundt og slenger utav seg sånne ting, og at hun faktisk mener at hun gjorde mest, når alle involverte vet at det er langt unna sannheten. Mulig hun mangler evne til selvinnsikt, jeg vet ikke.

Aller helst skulle jeg ønske hun trakk seg fra prosjektet akkurat nå, det blir vanskeligere og vanskeligere å jobbe med henne, og hun nekter å ta til seg tilbakemeldinger. Og det hun gjør er rett og slett ikke bra nok, så enten må hun skjerpe seg noe kraftig eller så må hun få en annen oppgave hun er mer motivert for å gjøre skikkelig eller så må hun ut av gruppa, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til uten at det blir fullstendig ramaskrik. Hun blir så helt utrolig rasende om ting ikke går hennes vei, og er typen som kan klikke totalt og bli voldelig (ikke mot folk, men hun kan feks smadre møbler eller ødelegge andre ting) - jeg har sett henne overreagere før, og det var for en mindre alvorlig årsak.

Det mest fascinerende av alt er at hun delvis studerer psykologi. (har flere psykologifag kombinert med andre fag, sånn blandet grad)

Huff, jeg er glad det er helg akkurat nå

Anonymous poster hash: 89433...7ba

[Miss moneypenny]

Du trenger ikke si noe som helst! Du har lagt ut hele livshistorien hennes her, så hun kan lett kjenne seg igjen og finne ut hva du syns om henne. Og etter at du har beskrevet henne så detaljert på kg tipper jeg at hun kommer til å holde seg unna deg og spare deg for problemet i all overskuelig fremtid.