Er fortsatt skuffet over at faren til mine barn forlot meg....

[AnonymBruker]

Det er gått over to år, og jeg er fortsatt skuffet på at far til barna mine forlot meg til fordel for en annen kvinne. Han flyttet sammen med henne, og fikk ett barn sammen med henne, og jeg er skuffet fordi at han virker ikke ut til å angre på avgjørelsen, til tross for at jeg har fødd de to første barna hans. Han virker lykkelig med å ha tatt disse valgene. Jeg synes det er sårt for jeg fødde tross alt to barn som er hans, og så mistet vi familielivet sammen slik jeg ønsket. I datingen har jeg ikke vært heldig... Jeg har datet og datet, men ikke fått napp av de jeg er interessert i. Samtidig er jeg mer opptatt av barna enn å finne en ny partner.Noen som skjønner at jeg sliter med det ennå? Jeg vet jeg bør forholde meg fint til han pga barna og prøver, men innimellom så sender jeg en oppgitt melding der jeg klager over at jeg fortsatt er lei meg for dette...

Anonymous poster hash: d2daf...75a

[Tintin200]

Jeg skjønner deg godt. Det går vel litt over etter hvert. Kos deg med barna:)!

[Løvetanten]

Få hjelp! Og slutt å plage han og hans nye partner.

Han er en voksen mann, du er en voksen dame. Samlivet fungerte ikke og han brøt ut.

Sånt skjer hver eneste dag. Klart det gjør vondt, men det er ikke hans "skyld" eller han du skal klandre eller syte til.

Han er ferdig med deg og har etablert seg på nytt. Du må finne dine egne støttespillere, og der bør du inkludere noen profesjonelle som kan lære deg og hjelpe deg til å bearbeide bruddet og gå videre.

Endret 4. november 2013 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Jeg tror også profesjonell hjelp kan være nyttig. Ta noen timer på familievernkontoret, alene, vask ut gammelt nag og kom deg videre!

Det er normalt å være sint og skuffet i din situasjon, men hvis du går i ring og ikke kommer deg videre er det ikke noe nederlag å ta imot litt hjelp.

Anonymous poster hash: 14c7e...a06

[frøkenkoz]

Prøv i hvertfall og ikke send sånne meldinger til din x.viser liksom litt taper fakter synes jeg.heller fix deg (....) og ignorer han.kommer mye lenger med det! Lat som om du eier hele verden når du ser han..som om du har det kjempe bra!!

[AnonymBruker]

Forstår at det er trist, men prøv å endre tankegangen din litt og kom deg videre.

Ikke send slike meldinger til han, du ødelegger for deg selv og barna dine.


Selv ble jeg forlatt da jeg var høygravid og selvom det er over 3år siden så er jeg fortsatt skuffet og til dels bitter innerst inne. Ikke fordi jeg vil ha han tilbake eller misunner hans liv nå, men fordi han ødela svangerskapet og barseltiden for meg og den tiden får jeg aldri tilbake.
Men jeg vet også at om han hadde vært til stede ved fødsel og barseltid så ville det ødelagt mer, jeg fikk i det minste fult fokus på babyen min, noe jeg ikke ville hatt om han var der.

Anonymous poster hash: a8e74...7e9

[Vimsa 2]

Prøv å tenk at denne mannen er ikke verdt dine bekymringer og tårer.

Vet ikke noe om din og hans ekteskapelige problemer, men tenk på at han faktisk forlot barna sine, som han kunne vært heldig å tilbringe mye tid sammen med mens de er små ( barn vokser fort ) til fordel for en kvinne han kunne brukt resten av hele sitt voksne liv på å bli kjent med.

Det sier vel litt om hvor ego og korttenkt han egentlig er?

Vil du virkelig ha en slik mann?

Prøv å tenk at det er du som er den heldige her, du får kose deg med barna dine, og egentlig trenger du han ikke. Ok, barna har behov for å være med sin far, men det er hans ansvar ikke ditt, så prøv å lat som han ikke finnes, bortsett fra de gangene du MÅ se han.

Du trenger ingen mann for å være lykkelig, det står mer respekt av en kvinne som er der fullt og helt for sine barn uten å blande inn en ny mann, enn en mann som velger bort tiden med sine barn til fordel for en ny kvinne!

Og en vakker dag møter du en SKIKKELIG mann som verdsetter nettopp det ved deg. <3

[Løvetanten]

.... tenk på at han faktisk forlot barna sine, som han kunne vært heldig å tilbringe mye tid sammen med mens de er små ( barn vokser fort ) til fordel for en kvinne han kunne brukt resten av hele sitt voksne liv på å bli kjent med.

Det sier vel litt om hvor ego og korttenkt han egentlig er?

Vil du virkelig ha en slik mann?

Prøv å tenk at det er du som er den heldige her, du får kose deg med barna dine, og egentlig trenger du han ikke. Ok, barna har behov for å være med sin far, men det er hans ansvar ikke ditt, så prøv å lat som han ikke finnes, bortsett fra de gangene du MÅ se han.

Du trenger ingen mann for å være lykkelig, det står mer respekt av en kvinne som er der fullt og helt for sine barn uten å blande inn en ny mann, enn en mann som velger bort tiden med sine barn til fordel for en ny kvinne!

Og en vakker dag møter du en SKIKKELIG mann som verdsetter nettopp det ved deg. <3

Å herregud!

Han forlot ikke barna, han forlot henne, STOR forskjell!

For alt vi vet er hun roten til bruddet (jeg mener, hvor stabil er du når du enda 2 år etter sender meldinger til mannen og ikke kommer deg videre i livet) og han har kanskje prøvd sitt.

Et samlivsbrudd er tradisjonelt slik at mannen drar og kona blir igjen med ungene. Er hun bitter 2 år etter så kan vi jo bare tenke oss hvor grei hun er å samarbeide med, så har han hatt problemfritt samvær? Denne mannen var klok nok til å skjønne at han overhodet ikke ville bruke sitt vokse liv til "å bli kjent med" henne.

Det står IKKE respekt av en kvinne som velger bort samliv med en ny mann for å dedikere seg til ungene sine. Tvert imot står det respekt av de som jobber med sine problemer, går videre og etablerer seg på ny i fredelig sameksistens med sin eks.

Hun er ikke heldig som får "kose" seg med ungene og han den "uheldige". I et klima som TS skaper så er det ungene som lider under den voksnes umodenhet.

En skikkelig mann verdsetter en kvinne som er voksen, reflektert og som har kommet seg over fortiden. Ikke en jamrende skikkelse som syter og klager i år etterpå.

[Vimsa 2]

..og kanskje en måte å komme seg videre på for TS er å tenke at han ikke er verdt å være i tankene hennes.

Jo, når man velger å forlate en man har barn med må man regne med å ikke se barna like mye som man ellers hadde kunnet, dvs man velger bort barna til fordel for noe annet.

Om barna levde med daglig krangling og usikkerhet vet ikke jeg, isåfall er det etter min mening like bra for barna å gå fra hverandre.

Men hvorfor står det mer respekt av en som går videre med en ny partner enn en som går videre uten en partner? Ligger det ikke styrke i å vise barna at man ikke på død og liv MÅ ha en partner for å ha det godt med seg selv?

Kanskje hun har gitt mye av seg selv for at samarbeidet om barna skulle fungere samtidig som mannen prioriterer ny dame og nytt barn fremfor deres felles barn,Kanskje det er derfor TS er bitter, fullt mulig hun samarbeider fint ellers, men at det noen ganger blir for mye for henne og at hun da sender disse meldingene, men at hun fint klarer å oppføre seg normalt i forhold til barnefaren når barna er til stede, hva vet vi?

En måte å komme seg videre på er å tenke at den personen man er bitter på ikke er verdt bitterheten.

[Gjest Gjest]

Gi blanke og gå videre med livet ditt.

[AnonymBruker]

Bare husk på at hver gang du sender exen din sånne klage meldinger om hvor synd det er på deg, så vil ha være enda mer lykkelig over å bli kvitt deg. Hvis du har holdt på med dette i to år allerede har helt sikkert respekten hans for deg gått kraftig ned. Hvis du ikke kommer deg over dette burde du virkelig oppsøke hjelp.

Anonymous poster hash: 43532...7ee

[Tintin200]

Få hjelp! Og slutt å plage han og hans nye partner.

Han er en voksen mann, du er en voksen dame. Samlivet fungerte ikke og han brøt ut.

Sånt skjer hver eneste dag. Klart det gjør vondt, men det er ikke hans "skyld" eller han du skal klandre eller syte til.

Han er ferdig med deg og har etablert seg på nytt. Du må finne dine egne støttespillere, og der bør du inkludere noen profesjonelle som kan lære deg og hjelpe deg til å bearbeide bruddet og gå videre.

.

For en holdning å ha til samlivet. Det heter jo "til døden skiller oss" hehe. Hadde min partner forlatt meg ville jeg sett på det som et kjempesvik uansett. Jeg mener at man velger bare livspartner en gang:) men det er nå meg!

[Løvetanten]

.

For en holdning å ha til samlivet. Det heter jo "til døden skiller oss" hehe. Hadde min partner forlatt meg ville jeg sett på det som et kjempesvik uansett. Jeg mener at man velger bare livspartner en gang:) men det er nå meg!

Ja, det er deg og det er helt greit.

Jeg er veldig glad jeg ikke tvang meg selv til å bli i forhold som ikke var sunne, så jeg mener at "til døden skiller oss ad" i mange tilfeller kan være en svært usunn innstilling. Jeg mener at ethvert menneske fritt skal få velge sin livspartner og på samme måte fritt få gå til sitt når han eller hun mener forholdet er over.

Om det er for lett å skille seg er en helt annen debatt.

[Gjest Gjest]

Vel, hvis han hadde et sikkerstikk å dra til før han forlot TS, så kan man være ganske sikker på at han vil være utro med den nye damen også.

[AnonymBruker]

Ja, det er deg og det er helt greit.

Jeg er veldig glad jeg ikke tvang meg selv til å bli i forhold som ikke var sunne, så jeg mener at "til døden skiller oss ad" i mange tilfeller kan være en svært usunn innstilling. Jeg mener at ethvert menneske fritt skal få velge sin livspartner og på samme måte fritt få gå til sitt når han eller hun mener forholdet er over.

Om det er for lett å skille seg er en helt annen debatt.

Deg hadde jeg aldri turt å gå inn i et forhold med.

Anonymous poster hash: 2f10f...f20

[Løvetanten]

Deg hadde jeg aldri turt å gå inn i et forhold med.

Anonymous poster hash: 2f10f...f20

Haha, det tror jeg bestemt du skal få slippe. Ble du litt roligere nå?

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter slik at dere vet hvem som svarer . Alle tenker forskjellig.... Jeg knytter meg fryktelig til en mann... derfor jeg gjerne ikke passer til å ha en ny mann... Jeg er livredd for å knytte meg igjen. Jeg sørger når forhold tar slutt, og ja... to år etter et 17 års langt forhold.... så er jeg fremdeles lei meg innimellom. Det går bedre men ... jeg hadde trodd at han elsket meg høyt!.

"Men hvorfor står det mer respekt av en som går videre med en ny partner enn en som går videre uten en partner? Ligger det ikke styrke i å vise barna at man ikke på død og liv MÅ ha en partner for å ha det godt med seg selv?" - sier en person her oppe. Helt enig med henne... : er det så bra det han gjorde mot meg.. dvs forlate meg og begynne et nytt liv med en annen, samtidig som han har løyet om hvor mye han elsket meg hele veien.... , slik føles det... Vi har to barn sammen, og nå har han et barn med den nye damen. Hun har to fra før av hun og. Men akkurat i dag er jeg ikke så lei meg for det, men av og til kjenner jeg sorgen kommer igjen... går opp og ned.... Og når jeg kjenner den så sier jeg gjerne til han: jeg forstår ikke hvorfor du ville velge vekk livet med meg.. Da sier han : at han aldri kunne tenke seg et liv med meg igjen hvis han ble singel igjen, og at det er over i hans hode for alltid. Sånn er det... og det er noe jeg må leve med. Men han fikk meg til å tro at han var glad i meg...

Nei er sikkert meg som er for følsom og knytter meg for sterkt, derfor passer jeg nok ikke til forhold da?... Kanskje det

Anonymous poster hash: d2daf...75a

[Løvetanten]

Men han fikk meg til å tro at han var glad i meg...

Anonymous poster hash: d2daf...75a

Han var sikkert det, for dere var jo sammen i mange år. Men følelser kan gå over, og det er den siden av saken du må akseptere. Han er ikke glad i deg nå, men han var glad i deg da. Nå er han glad i noen andre, og det blir ikke deg igjen.

Hans kjærlighet for deg gikk over, og da gikk han videre. Skulle han ha blitt hos deg og latt som? Skulle han "holdt ut" for ungene, men egentlig elsket en annen? En mann som har det godt med sin partner finner seg ikke en ny og får barn med henne helt uten videre, så det har jo vært mye hos dere som ikke har fungert. Det er ikke utroskap å slutte å elske noen. Det er ikke et svik heller. Kanskje han opplevde deg som så krevende at han sluttet å elske deg, da er jo feilen din... Skjønner du?

Livet er sånn. Ting passerer, ingenting er for alltid. Vi har ingen garantier. Det er en styrke å kunne tilpasse seg og kunne akseptere usikkerheten. Det betyr ikke at vi ikke skal knytte oss til noen eller at vi skal sky kjærligheten, for det er nettopp skjørheten som gjør den så vakker.

Et liv uten å ha møtt en partner man kan være seg selv med og elske fullt og helt er i mine øyne et fattig liv. De fleste kysser endel frosker på veien, både kvinner som menn. Man reiser seg opp, børster av støvet og går videre. Å bli sittende og gnure på gamle minner og gammel urett er ikke bra, og det gjør deg til en stakkar- et offer. Er det det du vil være? En dame som mannen angret på at han møtte? Hun eksdama som aldri sluttet å sende meldinger?

Endret 5. november 2013 av Løvetanten

[Vimsa 2]

Jeg er trådstarter slik at dere vet hvem som svarer . Alle tenker forskjellig.... Jeg knytter meg fryktelig til en mann... derfor jeg gjerne ikke passer til å ha en ny mann... Jeg er livredd for å knytte meg igjen. Jeg sørger når forhold tar slutt, og ja... to år etter et 17 års langt forhold.... så er jeg fremdeles lei meg innimellom. Det går bedre men ... jeg hadde trodd at han elsket meg høyt!. "Men hvorfor står det mer respekt av en som går videre med en ny partner enn en som går videre uten en partner? Ligger det ikke styrke i å vise barna at man ikke på død og liv MÅ ha en partner for å ha det godt med seg selv?" - sier en person her oppe. Helt enig med henne... : er det så bra det han gjorde mot meg.. dvs forlate meg og begynne et nytt liv med en annen, samtidig som han har løyet om hvor mye han elsket meg hele veien.... , slik føles det... Vi har to barn sammen, og nå har han et barn med den nye damen. Hun har to fra før av hun og. Men akkurat i dag er jeg ikke så lei meg for det, men av og til kjenner jeg sorgen kommer igjen... går opp og ned.... Og når jeg kjenner den så sier jeg gjerne til han: jeg forstår ikke hvorfor du ville velge vekk livet med meg.. Da sier han : at han aldri kunne tenke seg et liv med meg igjen hvis han ble singel igjen, og at det er over i hans hode for alltid. Sånn er det... og det er noe jeg må leve med. Men han fikk meg til å tro at han var glad i meg... Nei er sikkert meg som er for følsom og knytter meg for sterkt, derfor passer jeg nok ikke til forhold da?... Kanskje det Anonymous poster hash: d2daf...75a

Hva med å sende han en siste melding? :

Beklager at jeg brukte så lang tid på å forstå at forholdet vårt var over, grunnen til at det tok så lang tid var fordi jeg jeg husket alt det gode fra vårt ekteskap/ samboerskap og fortrengte det negative.

Jeg har endelig innsett at du ikke er den gode mannen jeg har lurt meg selv til å tro at du er,

Det føles veldig godt å endelig ha innsett det, og jeg beklager at det tok tid for meg å forstå og beklager for at jeg har plaget dere med meldinger.

Da har du sagt beklager for at du har sendt meldinger, og er han mann nok burde han tilgi det ( er jo bare snakk om meldinger )

Det vil også komme fram at du ikke tar på deg skylden for bruddet ( som han kanskje mener du har skyld i ) samtidig som det viser at du klarer å gå videre uten å være bitter.

Deretter fresher du deg opp, begynner å trene/ gjøre ting du liker , smiler og er fornøyd når du møter han.

( om mulig tren såpass at du får verdens diggeste kropp, så du virkelig føler deg fin når dere treffes

[Gjest Gjest]

Slutt med å sende meldinger og det er ikke TS som skal beklage, det er den dotten som var utro og ikke minst det tjuvskrævet som han var utro med skal beklage.