Når 2 blir 3...

[Tvilling76]

Jeg får vel kanskje melde meg på i dagbok-klubben jeg også. Det er så mye rare tanker som svirrer rundt fortiden så det er kanskje likegreit å få det ned.

Litt om oss:

Vi giftet oss 9. august 2003 (etter å ha vært samboere i 6 år), og har i alle år sagt at vi ønsket å vente med barn til vi var gift. Denne kommentaren førte med seg mer press enn vi hadde trodd. Hele familien og alle venner har i 9 mnd ventet på gode nyheter. (Allerede før bryllupet begynte de med interne veddemål om når det skulle skje.) Til jul begynte de med små hint. Bamser, nytt dørskilt (med 2 voksne og 1 barn). Hemmelige lapper med kommentarer som "Når 2 blir 3.." Koselig det, men vi ville nå vente til vi hadde fått på plass brikkene i puslespillet først... 1 uke etter bryllupsreisen var vi begge røykfrie. Jeg etter 15 år og min mann etter 12. Så lenge vi var 2 om det, gikk det faktisk smertefritt. (Noen ekstra kilo, men det får så heller være) Deretter var det 3 1/2 mnd med oppussing av ny leilighet. Måtte jo ha større plass om vi planla å bli flere.. Og så førerkortet da... Jeg er liksom litt treg av meg og har aldri fått somlet meg til å ta det da. 13. april var den i boks (Bedre sent enn aldri). Nå var det liksom ikke mer som stod i veien.

Sluttet med p-pillen i begynnelsen av mars (etter nesten 9 år sammenhengende). 2 uker senere kom EL, og vips. Jeg ble gravid Graviditetstest bekreftet våre mistanker 12. april. Vi skulle bli foreldre. Hadde aldri drømt om at det skulle gå så fort, men som min mann sa "Du er lik din mor og dine søstre. Dere trenger bare å tenke på sex så blir dere gravide." Det er vel i og for seg riktig, for ingen på min mors side av familien har måttet prøve mer enn 1pp.

Idag er vi altså 7 + 4 og skal til første legekonsultasjon 11. mai. (Forventet termin er 18. desember). Kanskje vi får en liten Julenisse??

Formen er litt opp og ned. Matlyst i butikken, og når jeg kommer hjem er det ingenting som smaker. Brødskiver med gulost er vel det eneste som virkelig har fallt i smak. Kun 2 dager med men jeg kjenner at kvalmen er tilstede. (Begge mine søstre og min mor har kastet opp i 9 mnd så det er vel egentlig bare noe jeg må venne meg til) :-(

Sitroner (som jeg alltid har elsket) er heller ikke noe særlig for tiden.

Igår fortalte vi det forresten til mamma og svigerfar. Visste liksom ikke helt hvordan vi skulle legge det frem, men det gikk og det er litt godt å ha fortalt det. Man vet jo aldri, og skulle ulykken være ute - er det godt å få litt støtte og forståelse fra de rundt.

[coda]

Jippi - jeg får være den første som sier gratulerer!

Lykke til videre!

[Tvilling76]

Jippi - jeg får være den første som sier gratulerer!

Lykke til videre!

Tusen takk! :-)

[Gjest Hulderjenta]

Gratulerer med spiren i magen! Kjekt at du har laget dagbok her så du kan dele litt med oss!

[monja]

GRATULERER MASSE!

Vet akkurat hvordan det er å ha dette presset på seg, og vi har en ganske lik historie vi. Gifta oss 30. august 2003 etter å ha vært samboere i 7 år og ville heller ikke ha barn før etter bryllupet. Slutta med pillen i oktober og 6 januar ble vi gravide. Har termin 28. september - 13 mnd etter bryllupet - og gleder oss veldig.

Er 19+4 idag og kan bare si at du har en veldig spennende tid foran deg. Skal bli moro å følge den voksende magen.

Lykke til med svangerskapet!

[silja]

GRATULERER

-og velkommen som dagbokskriver!

[pondusa]

Gratulerer!!

Og velkommen som dagbokskriver!

Du går en fantastisk tid i vente!!!

[Tvilling76]

Tusen takk for koselig hilsener. Nå er det noen dager siden jeg skrev sist. Idag har vi hatt første kontroll hos legen. Tok masse blodprøver, ble veid og det var vel det hele. Ble litt overrasket. Hadde liksom regnet med den tradisjonelle GU, men så lenge jeg er førstegangsfødende fikk jeg beskjed om at det ikke hadde vært til mye hjelp likevel. De ser ikke noe før jeg nærmer meg uke 12.

Kvalmen er fortsatt på besøk, og matlysten er borte. Har gått opp 3 BH størrelser allerede (hvor skal dette ende??), så mannen storkoser seg fortiden. Bruker nå 85F så jeg måtte i spesialforretning for å finne noe som passet.

Etter legebesøket idag fortalte vi det til søsken. Det var stormende jubel. Masse gode råd å få der i gården (begge storesøstrene mine har 2 barn hver så det er nok av erfaring i familien...) :-)

Har begynt å kjenne at noen bukser strammer litt. Men ellers er formen fin. Fikk 2 bøker hos legen idag som vi skal hjem og lese etterpå. Vi gleder oss.

[Sandra]

Kommer kanskje litt sent dette men, Gratulerer med baby i magen!

Det blir hyggelig å følge veien din gjennom svangerskapet

[Tvilling76]

Litt tid siden jeg har skrevet nå... Går fortiden sykmeldt. Våknet natt til onsdag med senga full av blod! Hadde ingen smerter og det var ingen klumper. Men vi ble temmelig hysteriske begge to. Dro ned på legevakten og der tok de en GU. Idiotleger ville ikke ta UL og kunne ikke konstatere noen ting. Sa at dersom dette var begynnelsen på en SA kunne de ikke gjøre noe. De kunne heller ikke bekrefte/avkrefte om det var en graviditet utenfor livmor.Eneste han sa var at 50 % av alle som kom til de, hadde en SA. Talentløse, kalde idioter!!! Vi er førstegangsfødende uten erfaring. Ikke noe info å få der nede. Fikk bare beskjed om å dra hjem og slappe av resten av dagen. Blødningene kom tilbake i 16 tiden så vi dro ned på Oslo Akutten. Der hadde mannen min bestilt UL. Skal si det er forskjell på proffesjonalitet. Her ble vi tatt imot med åpne armer og en utrolig dyktig lege utførte GU samt innvendig UL. Utrolig rart å se armer og bein som sprellet, et hjerte som slo, ingen ekstra nakkefolder, en rett og fin ryggrad. Fosteret er nå 3,2 cm. Alt stod bra til med fosteret. Fant heller ingen avvik på livmor eller annet. Mente blødningene kunne komme av orgasme (vi hadde sex tirsdag kveld) eller hormoner. Ble mye roligere av dette for å si det slik. Fikk beskjed om å holde meg i ro en uke, men jeg fikk ikke sykemelding. Fredag kontaktet jeg fastlegen min, og hun sykemeldte meg t.om fredag 28.mai. Med streng beskjed om å holde meg i ro. Blødningene har avtatt, men jeg blør noe etter å ha vært på toalettet. Fortsatt ingen smerter, men kvalmen er fortsatt tilstede og det betyr at det forstatt er liv der inne.

Vi får ta en dag av gangen, og krysse fingre og tær for at alt går bra.

Vet ikke hva jeg gjør om noe galt skjer...

[Sandra]

Uff da, for en ekkel opplevelse. Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg hadde selv blødninger flere ganger i 1. trimester, og hadde en mildt sagt udugelig lege, som om ikke annet bare gjorde alt verre ved å ikke gjøre noen ting.

Jeg måtte selv spørre om å få UL, og da tilbød hun bare sin egen til 750 kr. Ble så paff at jeg ikke spurte om henvisning til annen lege. Dagen etter klarte jge å ordne time hos en gynekolog selv, men måtte bruke masse energi på å få tak i henvisning.(fikk time selv om eg ikke hadde den med)

Om det kan være noen trøst, er jeg kommet til 21. uke. Jeg har hatt endel smerter, og vært veldig mye redd og nervøs, men på UL i uke 18 virket alt bra.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper det går bra med både deg og babyen. Hvis du lurer på noe, er det bare å spørre om alt mulig!

[Tvilling76]

Tusen takk. Jeg skjønner etterhvert at vi ikke er alene om å ha blødninger tidlig i svangerskapet. Vi var bare ikke forberedt på det. Min fastlege ringte forøvrig tidligere idag, bare for å høre hvordan ting stod til med meg. Hun er utrolig dyktig og tar sine pasienter seriøst! Dette er grunnen til at jeg valgte henne som fastlege da denne ordningen startet. Med tanke på et fremtidig svangerskap.

Jeg følger at legen spiller en stor rolle for hvordan man takler evnt "sykdommer" i svangerskapet. Noen gir blaffen, mens andre faktisk bryr seg. Jeg har ihvertfall lært. Skjer det noe drar vi heller rett til Oslo Akutten (om min fastlege ikke skulle være tilgjengelig). Betaler heller for å bli mottatt med seriøsitet og forståelse, enn å føle at man blir ledd av og ikke tatt seriøst. Vi betalte 675,- for vår UL og det var helt klart verdt pengene.

Har fått time til UL på Ullevål sykehus 16/7 (selvsagt midt i ferien vår) og følte det var for lenge å vente. Neste kontroll hos min lege er 5/6 og det var også for lenge å vente i usikkerhet følte vi. Nå har vi fått et svar.

På legevakten ga vi klar beskjed om at vi måtte få et klart svar på hva som var galt. Dersom det var begynnelsen på en SA, ville vi gjerne vite dette slik at vi sammen kunne komme oss videre. Men nå var vi heldige i og med at alt stod bra til med fosteret.

[Tvilling76]

Ting går mye bedre nå og jeg begynte for fullt i jobb på tirsdagen som var. Litt uvant å være i aktivitet hele dagen, men det hjelper med en liten høneblund når jeg kommer hjem. ;-)

Matlysten er fortsatt ikke til stede. Kvalmen har avtatt , men luktesansen er så absolut til stede. Frustrerende, for jeg kan gå i butikken og ha lyst på noe til middag. Når jeg hjem og kjenner lukten av det, så forsvinner matlysten helt. Jeg syns litt synd på mannen nå, men han tar det med et smil og gjør alt for at jeg skal få i meg mat. Han har blitt utrolig god til å tilpasse seg.

Imorgen er vi 3 mnd på vei og den mest kritiske tiden er forbi. Hurra!

Ellers føler jeg meg i kjempeform.

Ny kontroll mandag. Spent på å se om jeg har gått opp noe mer...

[Tvilling76]

Idag er vi 13 + 2

Var til andre kontroll hos min fastlege forrige mandag. Hadde kun gått opp 1,3 kg siden jeg ble gravid.

Blodtrykket var fortsatt 120/70 så det er kjempefint. Blodprosenten hadde gått opp siden sist og ellers stod alt bare bra til.

Jeg føler meg fortsatt i fin form. Litt små svimmel innimellom, men det er ikke verre enn at jeg kan leve med det.

Nå ser det endelig ut til at vi klarer å slappe litt av og faktisk nyte graviditeten. Det er en deilig følelse.