Hvordan skal jeg forholde meg til broren min?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente som nettopp fylte 17 år, og bor sammen med storebroren min på snart 19 år. Vi bor sammen med våre foreldre som i årenes løp har gitt han helt opp, og lar han holde på som han vil.

Jeg vet engang ikke hvor jeg skal begynne for å beskrive han og hans oppførsel. I alle år har vi kranglet mye, men de siste årene har jeg begynt å ignorere han for å spare foreldrene mine for krangling. Prøver jeg å protestere på noe han sier, eller blir spydig tilbake, griper foreldrene mine inn og prøver å roe meg ned med "så,så" fordi de ikke orker at han eksploderer. Så på den måten får han ture frem akkurat slik han ønsker. Bestandig. Og når de da protesterer først når jeg sier noe, så blir han helt "der ser du, jeg har alltid rett, din taper". Hallo, nei, du er en tyrann, kjære deg.

Han har et ekstremt stort ego, og skulle han få den minste kritikk av mor eller far, eksploderer han i sinne og skriker og kaster om seg. Hvordan våger de å kritisere Han ( ja, med stor h). Han gjør akkurat som han vil, løftet aldri en finger hjemme, og er en skikkelig gris som etterlater seg det utroligste av rot. Og aldri om han skal rydde opp etter seg. Han er også av den oppfatningen av at kvinnfolk skal gjøre alt av husarbeid, mens mannfok som jobber om dagen kan bare slappe av og ta seg en øl.

Når vi spiser middag, skal han snakke høyt om hvor flink han har vært på arbeidsplassen, og hvor ubrukelig alle andre er. Prøver noen å snakke om noe annet, spesielt jeg, blir man avbrutt etter få sekunder med at han skal prate om seg selv igjen. Han gir en sterk beskjed om at "du betyr ikke noe her". Sånn får han holde på. Blir han konfrontert blir han dritsur og kan ende opp med å forlate bordet og smelle med dører. Han er også skikkelig langsint.

Ute blant andre folk, som familie og venner, er han selvfølgelig kjempesjarmerende og høflig. Oppfører seg omtrent plettfritt, og skal være han morsomme og joviale fyren. Da også går MASSE tid til at han prater om seg selv, og handler det ikke om han, er han kjapp til å vri tema over på seg selv. Folk ler hjertelig av den blide, flinke gutten. Jeg som vet hvordan han egentlig er, sitter og blir utrolig kvalm. For han som skrek til meg en time tidligere at jeg var en jævla drittkjerring og en hore, skal da være så veldig harmonisk og later senere som at alt er bra mellom oss to. Det er spesielt meg og foreldrene mine han viser utrolig liten respekt.

De siste årene har jeg vært plaget av veldig lav selvtillit. Jeg er også ofte ganske tilbaketrukket og stille, misliker konflikter. Og jeg merker at måten han behandler familien på er utrolig vond. Jeg blir mobbet på skolen, og han kjører over oss som en bulldozer hjemme. Han får bare holde på akkurat som han vil, mens vi må bare ta i mot og ta i mot for "husfredens" skyld. De periodene jeg ignorerer han 100% av tiden, blir jeg fortalt av foreldrene mine at det er så trist at vi søsken ikke er venner og at jeg må være den voksne her og prøve å være hyggelig mot storebroren min til tross for at han er som han er.

Det at jeg ignorerer han i perioder er for å stenge han helt ute, da føler jeg at han ikke får gjort meg noe skade. Men så kommer foreldrene mine og gir meg dårlig samvittighet ovenfor dem, slik at jeg må slippe han inn og skade meg mer psykisk.

Hvordan skal jeg forholde meg til han? Jeg kjenner at jeg snart ikke orker mer av han.

Anonymous poster hash: d769d...303

[AnonymBruker]

Flytt på hybel.

Anonymous poster hash: d2b04...de7

[AnonymBruker]

Det er veldig fristende, ja.

Anonymous poster hash: d769d...303

[gullhjerte]

Kan du vise det du har skrevet her til mor eller far? Det er de som har ansvaret for at din hverdag er trygg og ikke går utover din mentale helse. Dette høres ikke bra ut, og om dine foreldre ikke hjelper deg, må du beskytte deg selv, frem til du kan flytte unna denne usjarmerende, ødeleggende typen av en bror.

[AnonymBruker]

Det er veldig fristende, ja.

Anonymous poster hash: d769d...303

Bare å flytte, om så for en periode frem til han flytter ut. Han er jo nitten år og i arbeid, merkelig at han fremdeles bor hjemme?

Anonymous poster hash: d2b04...de7

[Gjest meh]

Foreldrene dine burde kaste han ut.

[AnonymBruker]

Er han utredet for en diagnose? Hørest nesten ut som han kan ha ADHD. Avbryter når folk snakker, flyger i flint og virker impulsiv.. Typisk den hypre og impulsive delen..Men har han konsentrasjonsvansker, rastløs? ? har han ikke det så er det vel kanskje ikke ADHD.

Eller er han dårlig oppdratt og fått styrt som han ville igjennom hele barndommen og fått en sånn egoistisk og bortskjemt adferd?

Jeg bare setter noen spørsmålstegn her.. Hvorfor han oppfører seg sånn.

Men uansett så skal ikke foreldrene hysje på deg, de skal sette han på plass. Går jo utover deg så det holder.

Anonymous poster hash: 24c99...c6a

[AnonymBruker]

Ts

De har ikke "baller" til å kaste han ut.

Jeg har tatt opp dette med å flytte tidligere, men de svarer alltid at jeg må vente til jeg blir myndig.

Anonymous poster hash: d769d...303

[AnonymBruker]

Ts

De har ikke "baller" til å kaste han ut.

Jeg har tatt opp dette med å flytte tidligere, men de svarer alltid at jeg må vente til jeg blir myndig.

Anonymous poster hash: d769d...303

Det kan de ikke bestemme. Om situasjonen hjemme er ugunstig flytter du. Dette kan NAV hjelpe deg med og foreldrene dine må faktisk betale.

Anonymous poster hash: d2b04...de7

[AnonymBruker]

Er han utredet for en diagnose? Hørest nesten ut som han kan ha ADHD. Avbryter når folk snakker, flyger i flint og virker impulsiv.. Typisk den hypre og impulsive delen..Men har han konsentrasjonsvansker, rastløs? ? har han ikke det så er det vel kanskje ikke ADHD.Eller er han dårlig oppdratt og fått styrt som han ville igjennom hele barndommen og fått en sånn egoistisk og bortskjemt adferd? Jeg bare setter noen spørsmålstegn her.. Hvorfor han oppfører seg sånn. Men uansett så skal ikke foreldrene hysje på deg, de skal sette han på plass. Går jo utover deg så det holder. Anonymous poster hash: 24c99...c6a

Han er nok både dårlig oppdratt og med konsentrasjonsvansker. Han ble også mye mobbet da han var mindre, og gjorde det veldig dårlig på skolen. Men da han etterhvert begynte med praktiske ting, begynte han å oppleve mestring og mobbingen opphørte.

Anonymous poster hash: d769d...303

[AnonymBruker]

Det kan de ikke bestemme. Om situasjonen hjemme er ugunstig flytter du. Dette kan NAV hjelpe deg med og foreldrene dine må faktisk betale. Anonymous poster hash: d2b04...de7

Kanskje jeg rett og slett må gjøre det.

Anonymous poster hash: d769d...303

[AnonymBruker]

Han er nok både dårlig oppdratt og med konsentrasjonsvansker. Han ble også mye mobbet da han var mindre, og gjorde det veldig dårlig på skolen. Men da han etterhvert begynte med praktiske ting, begynte han å oppleve mestring og mobbingen opphørte.

Anonymous poster hash: d769d...303

Hvis han har ADHD, så kan oppførselen hans skyldes det, og at det er ikke dine foreldre sine oppdragelse, men at de har slitt med han sin oppførsel igjennom livet.

Anonymous poster hash: 24c99...c6a

[Gjest Whitestripes]

Som forelder hadde jeg nok flyttet 19-åringen på hybel i stedet for at du skal lide under dette. De lider sikkert under det selv også, så det hadde vært best for alle parter at han flyttet ut. Om de ikke makter å få det til på egen hånd, burde de ta kontakt med familievernkontoret eller liknende for å få bistand. Dette høres uholdbart ut for alle parter. Har de liksom tenkt at han skal bo hjemme og holde på sånn til evig tid?

[Gjest Whitestripes]

Hvis han har ADHD, så kan oppførselen hans skyldes det, og at det er ikke dine foreldre sine oppdragelse, men at de har slitt med han sin oppførsel igjennom livet.

Anonymous poster hash: 24c99...c6a

Klart man må finne på en diagnose over nett når noen oppfører seg som en komplett idiot og tyrann Kjenner jeg er mektig lei av at man gjemme seg bak ADHD og hva det måtte være når det faktisk er mulig å oppføre seg som folk selv om man har en diagnose.

[AnonymBruker]

Herregud for en dritt. Men det triste er at en dag vil han møte seg selv i døren. Folk blir lei av personer som kun snakker om seg og sitt, og han vil bli avslørt selv en dag. Og hva med kjæreste? Ingen som kommer til å orke å være sammen med noe sånt. Og de på arbeidsplassen har nok skjønt hva det går i. Noen folk har rett og slett for stort ego.

Får du stipend fra lanekassen, kan du flytte nå uansett hva foreldrene dine måtte mene. Jeg leste i en annen tråd her at det var ei som hadde fått støtte fra lånekassen på bakgrunn av et brev som rektor hadde skrevet til lånekassen.

Snakk med helsesøster eller PPT på skolen, de kan hjelpe deg videre.

Er forresten utrolig skuffet over foreldrene dine sine (mangel) på reaksjoner. Dårlig gjort overfor deg.

Anonymous poster hash: aec00...8a4

[AnonymBruker]

Klart man må finne på en diagnose over nett når noen oppfører seg som en komplett idiot og tyrann Kjenner jeg er mektig lei av at man gjemme seg bak ADHD og hva det måtte være når det faktisk er mulig å oppføre seg som folk selv om man har en diagnose.

Jeg kjenner mange med ADHD, og har søsken også med det. Og ja jeg vet de kan oppføre seg. Men mange umulige unger som de ble kalt før, har gjerne uoppdaget diagnse. Stilte ikke diagnose, men at man kan være obs på det kan ligge til grunnen for hans oppførsel. Hun sa jo at han slet på skolen, var ukonsentrert. Det er mange måter å ha det på. Noen blir tyraner som du kalte han, andre blir veloppdragne. Er jo litt synd i gutten hvis han skulle hatt en uoppdaget diagnose, og ikke får hjelp.. Så derfor bare nevnte jeg det, jeg stilte ikke noen diagnose.

Anonymous poster hash: 24c99...c6a

[AnonymBruker]

Det er jo lite vits i at folk på KG skal diagnostisere broren hennes, hun må tenke praktisk og gjøre det som er rett for henne og det er å flytte ut, iallfall frem til broren har gjort det.

Anonymous poster hash: d2b04...de7

[AnonymBruker]

Det er jo lite vits i at folk på KG skal diagnostisere broren hennes, hun må tenke praktisk og gjøre det som er rett for henne og det er å flytte ut, iallfall frem til broren har gjort det.

Anonymous poster hash: d2b04...de7

Kjære vene jeg har da ikke diagnotisert han.. jeg bare lurte på om han har vært utredet. Og om han kunne ha ADHD, sa ikke at han hadde det. Da har jeg isåfall ordlagt meg feil.

Anonymous poster hash: 24c99...c6a

[Gjest Whitestripes]

Jeg kjenner mange med ADHD, og har søsken også med det. Og ja jeg vet de kan oppføre seg. Men mange umulige unger som de ble kalt før, har gjerne uoppdaget diagnse. Stilte ikke diagnose, men at man kan være obs på det kan ligge til grunnen for hans oppførsel. Hun sa jo at han slet på skolen, var ukonsentrert. Det er mange måter å ha det på. Noen blir tyraner som du kalte han, andre blir veloppdragne. Er jo litt synd i gutten hvis han skulle hatt en uoppdaget diagnose, og ikke får hjelp.. Så derfor bare nevnte jeg det, jeg stilte ikke noen diagnose.

Anonymous poster hash: 24c99...c6a

Og jeg er pedagog og har jobbet med barn og unge i over 20 år, så jeg har faktisk en god del peiling selv. Selv om man har ADHD eller hva det måtte være, er det ingen unnskyldning for å tyrannisere familien sin i årevis, nekte å flytte ut når man er blitt voksen og generelt oppføre seg som en drittsekk.

I stedet for å fjerndiagnostisere noen over nett, er det mer fruktbart å gi TS tips til hva familien kan gjøre for å løse problemet. Det nytter ikke å begynne å oppdra en 19-åring.

[AnonymBruker]

Kjære vene jeg har da ikke diagnotisert han.. jeg bare lurte på om han har vært utredet. Og om han kunne ha ADHD, sa ikke at han hadde det. Da har jeg isåfall ordlagt meg feil.

Anonymous poster hash: 24c99...c6a

Jojo, men uansett hva som feiler broren så er det liten vits for TS å spekulere i det og om ikke foreldrene eller andre har tatt tak i det før så nytter det ikke om man tror han har ADHD.

Hun må bare komme seg vekk fra hjemmet så hun kan konsentrere seg som skolegangen sin.

Anonymous poster hash: d2b04...de7