Flytte for han? Er det verdt det? :(

[AnonymBruker]

Ja, saken er at jeg ble kjent med en fantastisk mann som bor i nord Norge. Han er perfekt på alle måter, og jeg er ikke så heldig med menn, så denne sjansen kommer aldri til å bli gjentatt.

Han kan umulig flytte til Oslo ( i følge han) og jeg kan heller ikke flytte til nord. Jeg ble ferdig utdannet i år og har endelig fått meg fast jobb som er bra betalt. Om jeg slutter på jobben vil Cv'n min også bli ødelagt. Jeg kan heller ikke forlate byen jeg har oppvokst i, vennene mine, familien og alt her i Oslo.. Kan ikke tenke meg et liv i nord det eneste som skremmer meg er at jeg forblir singel hvis jeg ikke flytter til han men jeg har ikke lyst. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: f5879...abf

[Gjest Whitestripes]

Hvis du ikke har lyst, så lar du være. Du skriver at du har blitt kjent med han. Hvis dere ikke engang er kjærester enda, er det vel uansett alt for tidlig å i det hele tatt å tenke på å flytte.

[AnonymBruker]

Møtes på midten?

Anonymous poster hash: a4212...e93

[Gjest Seajewel]

Hor lenge har dere kjent hverandre, da? Og hvorfor kan ikke han flytte nedover? Du vil garantert ikke forbli singel om du dropper han der.

Endret 2. november 2013 av Seajewel

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke han flytte?

Jeg var sammen med en nordfra som "ikke kunne flytte sørover" heller. Så jeg bodde en stund på et gudsforlatt sted langt fra butikker, arbeidsplasser, kollektivtransport, ja det meste. Evig kulde og mørketid, sladrete og nysgjerrige naboer... Flere steder i nord er skjønne, har feriert flere steder.

Men å bo der, hele året.. Nei takk.

Er så glad for at jeg bor lenger sør igjen nå, og at jeg fant den herligste mannen ever i samme fylke som jeg opprinnelig er fra:)

Du forblir ikke singel om du ikke flytter. Hva får deg til å tro det? Det finnes et hav av fantastiske menn overalt! Den riktige for deg er nok ikke på et sted du ikke vil bo på, og han ikke vil flytte fra:)

Anonymous poster hash: 9862a...dae

[AnonymBruker]

Ikke flytt, du vil bare angre dypt på det.

Anonymous poster hash: d03e4...1f5

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke flyttet for noen kvinne i verden uten at det var gode jobbmuligheter der. Men så skal jeg heller ikke ha familie/barn, så da er det en lav prioritet for meg.

Men du må gjøre det du føler er rett. Du ødelegger ikke cv'en om du får deg en relevant jobb dit du flytter.

Anonymous poster hash: f8f16...590

[AnonymBruker]

Er å forbli singel din største bekymring? Da sier det seg selv at denne fyren ikke er rett for deg.

Jo mer tid du bruker på han, desto mindre får du med han som er flyttbar/i Oslo-området som du egentlig er ment å være sammen med

Anonymous poster hash: 9862a...dae

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg bare tenker at jeg kanskje får noen sjanser her i livet, men at jeg ikke tar tak i de. Jeg synes ikke jeg er noe wow, så det å få kjæreste er ikke så veldig lett. Jeg er ikke stygg, men ikke noe spesielt heller. Vet ikke om grunnen min er god nok til å avslutte "vennskapet vårt" men jeg kan virkelig ikke tenke meg å bo i nord..

Anonymous poster hash: f5879...abf

[Strikkemamma]

Der har du svaret ditt.

[Muzet]

Jeg bor i nord, født og oppvokst her. Ikke har vi kino, diskotek, masse shoppingmuligheter...og naboene er nysgjerrig, sambygningene slarver om alt som skjer og ikke skjer...og det er iskaldt og mørkt her. Men, vi har en fantastisk fin natur, masse tur muligheter. Vi har nordlys og stjerneklare kvelder. Folket stiller opp i tykt og tynt om noe skjer, selv om de slarver og. Lojaliteten er det ingenting å si noe på. Midnatts sol som gir deg de fantastiske opplevelsene, laksefiske på natta Det fins både dårlige og gode sider her, og jeg kunne aldri tenkt meg å bodd andre steder :D

[AnonymBruker]

Lojaliteten er det ingenting å si noe på.

Midnattsola er ikke synlig hvor som helst i nord. At det er lyst døgnet rundt på sommeren, bidrar gjerne til dårlig søvn. Lojaliteten på små plasser er vel mest hos dem som har bodd der i all sin tid og alltid har kjent hverandre.. Turmuligheter kan jeg si meg enig i, disse kan man sjekke ut hvis man er der på ferie

Du skriver at du ikke er noe Wow, TS. Men for de fleste er det viktigste en god personlighet. Det finnes noen for alle.

Men hvor godt kjenner du denne fyren? Er dere på dealern? Sikker på at dere i det heletatt ville fungert som kjærester? Det er jo en del ting å finne ut, før man begynner å lure på hvem som skal flytte.

Selv om du ønsker å ta noen sjanser heretter, er kanskje ikke dette den rette..? Vær litt mer åpen der hvor du er, så skal du se det dukker opp en.

Anonymous poster hash: 9862a...dae

[Gjest Gjest]

Ts her.

Jeg bare tenker at jeg kanskje får noen sjanser her i livet, men at jeg ikke tar tak i de. Jeg synes ikke jeg er noe wow, så det å få kjæreste er ikke så veldig lett. Jeg er ikke stygg, men ikke noe spesielt heller. Vet ikke om grunnen min er god nok til å avslutte "vennskapet vårt" men jeg kan virkelig ikke tenke meg å bo i nord..

Anonymous poster hash: f5879...abf

Vel, du kan jo bare flytte tilbake til Oslo igjen....

[AnonymBruker]

Vel, du kan jo bare flytte tilbake til Oslo igjen....

Tror det er veldig lite lurt å bare kaste seg ut i alt mulig bare fordi man er redd for å gå glipp av noe bra.

TS, kan du skrive mer om situasjonen deres, hvorfor han ikke kan flytte osv?

Når du ser ut til å vite at å ta denne sjansen ikke ville vært det beste, ser jeg ikke helt hvorfor det er noe mer å lure på.

Anonymous poster hash: 9862a...dae

[Bjørkeris]

Pappa sa alltid at ting kommer flytende forbi på ei fjøl, men man må svømme ut og få tak i den.

Og jeg lever etter den, det er ikke verre enn å svømme tilbake dersom det viser seg at det ikke var noe.

[Appina]

HVIS du allikevel skulle satse på ham, så trenger du ikke å brenne alle broer, kutte ut all kontakt med din nåværende livsstil og begynne på nytt.

Du kan feks. gjøre følgende:

- Ta ett eller et halvt års permisjon fra din nåværende jobb, og begynne i en ny og kanskje midlertidig stilling der oppe i nord mens du bor sammen med ham. Det bør kunne være mulig å få til selv om du ikke har jobbet der så lenge.

- Leie ut leiligheten din slik at du kan returnere tilbake til den om du mistrives, eller forholdet ikke fungerer, eller andre årsaker.

Så slipper du å angre på avgjørelsen din. Du trenger jo ikke å flytte permanent inn til ham i nord, men ha muligheten til gjøre retrett ved å ha det du elsker lett tilgjengelig.

Du kan også gå inn i et langtdistanseforhold med ham selv om slike ting er vanskelige å få til å fungere på lang sikt. Men dere kan snakke sammen på Skype, ringe hverandre, og besøke hverandre hver gang muligheten byr seg.

Ta det valget som ikke gjør for vondt, eller som du er mest åpen og klar for.

[AnonymBruker]

Pappa sa alltid at ting kommer flytende forbi på ei fjøl, men man må svømme ut og få tak i den.

Og jeg lever etter den, det er ikke verre enn å svømme tilbake dersom det viser seg at det ikke var noe.

Hun kommer flytende forbi på ei fjøl for han i nord da. Hvorfor skal hun ta steget og flytte?

Jeg kan ikke si hva som er best utifra den lille infoen vi har fått her. Men synes ikke det er såå bare bare. Det er nokså dyrt å flytte fra sør til nord, hvis man har med seg flyttelass.

Avstandsforhold, med endel besøk før man evt. flytter er vel ikke så dumt?

Da jeg flyttet sammen med typen min, syntes begge det var ok å flytte til nytt sted. Så vi vurderte litt frem og tilbake før vi fant bolig der han er fra. Hadde alltid syntes det var koselig der, jeg har noen slektninger der, så jeg hadde vært der før.

Synes det er viktig at man sammen finner ut av noe. Ikke at den ene sier "Jeg kan ikke", og så må den andre bare føye seg.

Anonymous poster hash: b271b...7c2

[Bjørkeris]

Hun kommer flytende forbi på ei fjøl for han i nord da. Hvorfor skal hun ta steget og flytte?

Jeg kan ikke si hva som er best utifra den lille infoen vi har fått her. Men synes ikke det er såå bare bare. Det er nokså dyrt å flytte fra sør til nord, hvis man har med seg flyttelass.

Avstandsforhold, med endel besøk før man evt. flytter er vel ikke så dumt?

Da jeg flyttet sammen med typen min, syntes begge det var ok å flytte til nytt sted. Så vi vurderte litt frem og tilbake før vi fant bolig der han er fra. Hadde alltid syntes det var koselig der, jeg har noen slektninger der, så jeg hadde vært der før.

Synes det er viktig at man sammen finner ut av noe. Ikke at den ene sier "Jeg kan ikke", og så må den andre bare føye seg.

Anonymous poster hash: b271b...7c2

Jeg sa ikke at hun skulle flytte. Jeg sa bare at man må gjøre noe for å få noe.

[AnonymBruker]

Nå skjønner jeg. Ja, det er jo viktig. Hvis man engasjerer seg litt mer der hvor man er, kan det mest fantastiske skje. Man kan reise jorda rundt, men det man ønsker seg har man gjerne rett utafor døra si.

Jeg sa ikke at hun skulle flytte. Jeg sa bare at man må gjøre noe for å få noe.

det er ikke verre enn å svømme tilbake dersom det viser seg at det ikke var noe.

Jeg tolket dette som at hun bare kunne "svømme" tilbake til Oslo, om det ikke var noe.

Anonymous poster hash: b271b...7c2

[AnonymBruker]

Jeg har vært i motsatt ende av det du er nå, altså at en gutt flytta for min skyld.. Kan fortelle litt om hvordan det foregikk.

Det er vel omtrent 2 år siden, da vi begge var 18. Vi prata lenge sammen på nettet, og bestemte oss for å møtes etter daglig kontakt i vel et år. Var vel forelska i han før vi møttes også. Det gikk kjempebra, og vi ble kjærester. Hadde vel avstandsforhold i 6 mnd før han flyttet nær meg. (Siden vi begge gikk siste året på vgs, så møttes vi ikke mange ganger i løpet av de mnd heller, var vel 4-5 ganger som strekte seg over 4-9 dager eller noe)

Så flytta han hit, fikk seg en jobb her og vi var veldig lykkelige for å være sammen daglig, og alt var rosenrødt i en måneds tid. Så ble det verre..

Han kjente ingen andre enn meg her, så jeg følte et stor press på meg til å være med han hver eneste dag jeg ikke jobba. Hadde dårlig samvittighet over at han satt hjemme i leiligheten sin mens jeg var på jobb.. Følte meg skikkelig slem som hadde fått han til å flytte hit, og at han ikke kjente noen osv (det var egentlig han som ville flytte, jeg tvang han ikke på noen måte, alt var hans valg, men jeg var selvfølgelig positiv til det) Han savna alle vennene sine og familien sin hjemme..

Det ble plutselig ikke så veldig spennende lenger.. Jeg ble irritabel på han fordi jeg følte at jeg måtte være med han hele tiden, og han ga meg dårlig samvittighet om jeg skulle på jentekveld eller noe sammen med venninene mine. Har for det meste bare jentevenner, så hadde ikke så mange gutter å introdusere han for, og de han jobba med var 30 ++. Han var irritabel på meg sikkert av samme grunn, tror rett og slett det ble for mye å det var ikke så fint og romantisk som vi hadde tenkt oss.. Var mye gråting, krangler osv. Vi hadde jo ikke hatt et normalt forhold før han flytta hit, og begge hadde nok skyhøye forventninger til at alt skulle bli såååå fint og bra når vi endelig kunne sove sammen hver eneste natt.. Fant vel ut at vi ikke passa så godt sammen.

Så etter 6 mnd flytta han hjem igjen. Han savnet hjemplassen sin, noe som er veldig forståelig. Men vi greide ikke å slå opp heller. Så vi fortsatte der vi begynte, og hadde avstandsforhold en stund til. Det var ikke det samme som før, mye gråt osv over telefonen. De gangene vi traff hverandre var alt mye bedre enn da vi bodde på samme sted, men det var ikke lenger den spenningen, og vi så vel begge to at forholdet kun gikk en vei.

Nå har vi ikke noe kontakt mer, og for å være ærlig så fikk jeg ikke en gang kjærlighetssorg over at det ble slutt. Det føltes bare som en lettelse. Jeg var jo vant til å ha en hverdag uten han, så det ble ikke den store endringen. Det gode var bare at jeg slapp å stresse med følelser, savn, gråt, krangler osv.. Og har det veldig mye bedre nå som singel. Har bestemt meg for å aldri mer finne en gutt som bor på andre siden av landet.. Tviler sterkt på at det fungerer, med mindre vi begge er godt voksne og ikke har et sterkt nettverk på hver vår kant. Men for min del: ALDRI MER.

Huff, ser dette ble en lang tekst.. Men jeg håper du forstår at du IKKE må flytte med mindre du virkelig elsker han, og kunne tenkt deg å droppe alt for han. Kun om det er ekte kjærlighet. For min del, så er det myyye bedre å være singel, enn å være i et ulykkelig forhold.

Nå kan jeg flørte med gutter som bor på samme sted som meg, treffe gutter på byen osv. Trenger ikke å sitte hjemme foran pc-en eller på tlf for å ha kontakt med en gutt som det ikke hadde fungert å være sammen med over lengre tid. Har fortsatt dårlig samvittighet, med tanke på at alle pengene han brukte for å flytte hit, at han droppa et skoleår, ligger lengre bak kompisene når det gjelder utdanning osv osv.. Ja, jeg angrer på at jeg brukte over 2 år av ungdomsstida mi på han der, og ville ikke gjort det samme om jeg var deg..

Du kommer garantert til å treffe en gutt som bor nær deg en vakker dag. Det er bare å være åpen for det! Oslo er et stort område, og om det er vanskelig for deg å treffe noen på byen/gjennom jobb osv, er det jo mange gutter på datingssider som er fra samme område som deg.

Anonymous poster hash: 5ed2e...0b3