Gått fra mannen i mitt liv men savner han

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra min kjære da jeg rett og slett fikk nok.. Men vi venter barn sammen, og han har vært en FANTASTISK bonus pappa for mine to barn fra tidligere forhold.. Han er verken den som er av den pusete typen eller den som er lettest å ta opp ting med.. Så jeg har hatt vanskeligheter med å ta opp ting face to face heller ta iniativ til sex..

Dette har jeg "løst" ved å enten holde ting inne eller skrive brev til han.. Noe jeg gjorde denne gangen også og som jeg fant ut nå i ettertid at hans eks måtte gjøre.. (Fordi det er så vanskelig å ta opp ting med han.. ) Iniativ til sex har jeg slitt med da jeg føler at jeg har blitt avvist men samtidig så har han aldri fått et nei fra meg..

Grunnen til at jeg fikk nok var at han sa han skulle gjøre noe som betydde mye for fremtiden vår, men det gjorde han altså ikke.. Hadde han fortalt meg at han ikke gjorde det så hadde det vært anderledes fra min side.. I ettertid nekter han for at han sa at han skulle gjøre denne store tingen men jeg husker både tid og sted.. Samme kvelden som dette var så ble jeg igjen avvist når jeg skulle ta iniativ til sex.. Noe som sårer mye når jeg vet at han bruker mye tid (for meg unormalt mye tid) på å se porno.. Å pornoen har gått utover vårt sexliv, for vi har ikke hatt noe sexliv på lenge..

Men når vi har diskutert så vil han legge all skyld over på meg, han nekter for at han har løyet fordet om han innrømmer å ha sagt ting han skal mens han gjør noe helt annet.. Dårlig samvittighet for porno titting sier han at han har, men jeg kjenner på følelsen av at han har dårlig samvittighet for at han ble fersket!

(Jeg er ikke streng på porno utenom når det går utover mitt eget sexliv.. Han har heller ikke tatt iniativ til at vi skal bruke det sammen.. Å det reaksjonen min går på er at det er live cam (utroskap for noen) og norske jenter)

MEN jeg savner han så utrolig mye.. Noe barna også gjør.. Vi venter også et barn sammen, men sånn som ting er nå så ser det ut som at vi ikke vil ha noe tid sammen før fødsel som er om ca 3 mnd.. Hvordan skal jeg da klare å ha han med på fødselen?? (Han sier han vil være med, men viser ingen interesse rundt barnet og ønsket i hovedsak abort....) Å tiden etter fødsel vil jo barnet hovedsakelig være avhengig av meg og da må jo vi bruke svært mye tid sammen om han skal bli kjent med barnet som jeg så klart ønsker!..

Men hvor mye skulle vi da egentlig vært sammen da?

Men poenget er jo at jeg ønsker han egentlig sterkt tilbake, men han må innse sine feil.. Han gjorde heller ingen ting for å ikke miste meg, han slo vel egentlig hånden av meg straks (altså tok ikke noe kontakt, første han gjorde var å reise ut osv)

Men han er også en god mann.. Ikke den som ønsker nærhet osv som meg, men prøver på gi og ta prinsippet der..

Han har ikke tatt særlig hensyn til graviditeten heller, men jeg har heller latt han dra ut med gutta og oppfordret ham til sånt isteden for at han skal kjenne på at han må holde seg inne pga jeg er gravid! (Jeg mener ikke at jeg må sitte inne pga graviditeten altså og har latt han dra enda vi skulle på "date")

Av det "lille" dere leste nå, er jeg dum om jeg ber han komme tilbake?

Eller tenker dere som meg, vil han ha meg/elsker meg osv så tar han opp "kampen" for å få meg tilbake?

Jeg vil jo ikke ha en mann som ikke vil ha meg, men jeg elsker han fortsatt og håper på en lysere fremtid

Noen som har tips eller vært i lignende situasjon?

Å for å understreke en ting så har jeg også sagt til han at det kan tenkes at jeg overreagerte men ikke fått respons på det, eller det at jeg selv har klart å innse (å sagt) at jeg hadde nok ikke reagert på samme måte om jeg ikke var gravid...

Takk på forhånd for de svarene som evt kommer

Hilsen fortvilet hormontroll

Anonymous poster hash: 0e22a...046

[AnonymBruker]

Dette blir jo et spørsmål om prinsipp. Kan du leve med at du tar han tilbake og han tydelig benekter sine feil? I lengden tror jeg at du kommer til å bryte ut av forholdet tilslutt. Altså, hva er viktigst for deg?

Anonymous poster hash: 7ca55...f36

[AnonymBruker]

Dette blir jo et spørsmål om prinsipp. Kan du leve med at du tar han tilbake og han tydelig benekter sine feil? I lengden tror jeg at du kommer til å bryte ut av forholdet tilslutt. Altså, hva er viktigst for deg?

Anonymous poster hash: 7ca55...f36

Jeg vil kunne leve med det om det ikke gjentar seg.. Og jeg vil isåfall "starte på nytt", altså ikke bo sammen med det første.. Jeg har tilgitt mye i mitt liv og gir alltid mennsker nye sjanser, men er det egentlig "min kamp" denne gangen.. Føler litt at han burde ta et iniativ her.. (Ikke det jeg var ute etter når forholdet ble avsluttet altså)

TS

Anonymous poster hash: 0e22a...046

[AnonymBruker]

Altså. Han er en god mann.

En god far.

Men evner ikke snakke om eller relatere til følelser i det hele. (sliter litt med å se at en mann som ikke kan sette seg inn i andres følelser kan sette seg inn i barns følelser? Eller mener du at han er praktisk sett er flink til å hente og bringer og kle på og mase på lekser, men ikke trøster og kommuniserer i stort mon med barna?)

Dere har ikke noe form for kjæresteforhold og har ikke hatt det på lang tid. Han er ikke interessert i å gjennoppta det (om dere noensinne har vært kjærester). Jeg er usikker på om du er interessert i det heller.

Dette kommer uansett ikke til å vare, selvsagt. Ikke ser jeg hva noen av dere får utav det heller (bortsett fra praktisk hjelp i hverdagen). Og den hjelpen kan jo nesten hvilken som helst mann du finner bidra med. (Eller du kan ansette en aupair).

Anonymous poster hash: 6c014...e5f

[AnonymBruker]

Altså. Han er en god mann.

En god far.

Men evner ikke snakke om eller relatere til følelser i det hele. (sliter litt med å se at en mann som ikke kan sette seg inn i andres følelser kan sette seg inn i barns følelser? Eller mener du at han er praktisk sett er flink til å hente og bringer og kle på og mase på lekser, men ikke trøster og kommuniserer i stort mon med barna?)

Dere har ikke noe form for kjæresteforhold og har ikke hatt det på lang tid. Han er ikke interessert i å gjennoppta det (om dere noensinne har vært kjærester). Jeg er usikker på om du er interessert i det heller.

Dette kommer uansett ikke til å vare, selvsagt. Ikke ser jeg hva noen av dere får utav det heller (bortsett fra praktisk hjelp i hverdagen). Og den hjelpen kan jo nesten hvilken som helst mann du finner bidra med. (Eller du kan ansette en aupair).

Anonymous poster hash: 6c014...e5f

Han har ikke hjulpet til med det praktiske som henting osv, så gjelder faktisk barnas følelser osv.. Jeg har stått for all henting, middag osv osv..

(Så de praktiske hverdags tingene trenger jeg ingen mann til..)

Litt uenig da man kan ha et kjæresteforhold fordet om sexlivet ikke er der, etter min mening ihvertfall.. Å vi har også hatt et sexliv for å understreke det, ellers hadde jeg nok ikke sittet her gravid.. Har jo også vært kjæresteforhold også med tanke på at det er følelser inne i bildet her

Men ja, han sliter med å se sine egne feil og dytter det over på andre..

TS

Anonymous poster hash: 0e22a...046

[Majott]

Ok. Han bidrar ikke med annet hjemme enn å være hyggelig overfor barna, resten gjør du, dvs alt.

Dere har hatt såpass sexliv at du har blitt gravid, men dere har ikke et sexliv nå. Han ser på porno istedet.

Han dytter sine feil over på andre, men sliter ikke med dem selv, ettersom han har et mye lettere liv når han kan skylde på sine feil. Han gjør jo ingenting for å rette på dem, men nyter istedet at feilene hans gir han en unnskyldning til dårlig oppførsel.

Det hadde nok være bedre om man hadde passet seg litt bedre for å bli gravid med en sånn mann, for han kan du nok ikke hente mye støtte og hjelp fra. Men du er flink til å klare deg selv, så det går nok bra det også.

[AnonymBruker]

Ok. Han bidrar ikke med annet hjemme enn å være hyggelig overfor barna, resten gjør du, dvs alt.

Dere har hatt såpass sexliv at du har blitt gravid, men dere har ikke et sexliv nå. Han ser på porno istedet.

Han dytter sine feil over på andre, men sliter ikke med dem selv, ettersom han har et mye lettere liv når han kan skylde på sine feil. Han gjør jo ingenting for å rette på dem, men nyter istedet at feilene hans gir han en unnskyldning til dårlig oppførsel.

Det hadde nok være bedre om man hadde passet seg litt bedre for å bli gravid med en sånn mann, for han kan du nok ikke hente mye støtte og hjelp fra. Men du er flink til å klare deg selv, så det går nok bra det også.

Ikke alltid man planlegger et barn eller får gjort noe videre med det..

Men resten stemmer jo det.. Den grufulle sannheten...

Anonymous poster hash: 0e22a...046

[Majott]

Nå leste jeg hovedinnlegget en gang til.

-Han tar ikke hensyn til at du er gravid, og dro heller ut på fest enn å være sammen med deg da det ble oppdaget. Han ville egentlig ikke ha barnet, og da kunne han gjøre som han ville...

-Du har sagt at det var greit at han dro ut på fest selv om dere egentlig hadde avtalt en date

Høres ut som festing betyr mye for han, og mer enn dere som par og familie gjør.

I tillegg til alt det andre du skriver som er nok til at mange andre damer hadde unngått han.

Men han er etter det du sier en FANTASTISK bonusfar og en god mann, selv om han ikke gjør NOE?

Nei, han der skal du bare la gå. Du greier deg bedre alene enn å ha han å måtte tenke på også.

Endret 2. november 2013 av Majott

[AnonymBruker]

Nå leste jeg hovedinnlegget en gang til.

-Han tar ikke hensyn til at du er gravid, og dro heller ut på fest enn å være sammen med deg da det ble oppdaget. Han ville egentlig ikke ha barnet, og da kunne han gjøre som han ville...

-Du har sagt at det var greit at han dro ut på fest selv om dere egentlig hadde avtalt en date

Høres ut som festing betyr mye for han, og mer enn dere som par og familie gjør.

I tillegg til alt det andre du skriver som er nok til at mange andre damer hadde unngått han.

Men han er etter det du sier en FANTASTISK bonusfar og en god mann, selv om han ikke gjør NOE?

Nei, han der skal du bare la gå. Du greier deg bedre alene enn å ha han å måtte tenke på også.

Skjønner poenget ditt

Han har vel vært snill på sine måter..

Men jeg sammenligner nok han veldig med far til de to jeg har fra før som drev med vold osv..

Ja, han er en fantastisk bonus pappa og vil ikke utdype det så mye mer i fare for å bli gjenkjent her inne av venner/familie..

Bare å legge mannfolk på hylla for noen år

Anonymous poster hash: 0e22a...046

[Majott]

Du trenger ikke å utdype det mer. Sammenlignet med en som driver med vold, er vel de fleste menn bra

Jeg tror du klarer deg fint uten denne mannen.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å utdype det mer. Sammenlignet med en som driver med vold, er vel de fleste menn bra

Jeg tror du klarer deg fint uten denne mannen.

Ja, de fleste er nok det

Gjør nok det, og om ikke så må jeg for barna sin skyld :D Vært alene før, så dette blir jo ikke noe nytt..

Anonymous poster hash: 0e22a...046

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å utdype det mer. Sammenlignet med en som driver med vold, er vel de fleste menn bra

Jeg tror du klarer deg fint uten denne mannen.

Ja, de fleste er nok det

Gjør nok det, og om ikke så må jeg for barna sin skyld uansett!

Anonymous poster hash: 0e22a...046

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt ikke tatt ham tilbake.

Ville heller gått til psykolog for å endret tiltrekningsmønster i forhold til menn - du har vært med voldelige tidligere?

Anonymous poster hash: cbc5a...6e8

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt ikke tatt ham tilbake.

Ville heller gått til psykolog for å endret tiltrekningsmønster i forhold til menn - du har vært med voldelige tidligere?

Anonymous poster hash: cbc5a...6e8

Tar ikke på meg skyld e.l for at han ble det og ikke noe noen kunne forutsett

Han går til psykolog og som mor til hans barn har jeg vært med han på tre timer.. Det gikk utover meg som hans nærmeste etter hendelser fra hans barndom og en traumatisk hendelse han var igjennom, så DET er helt urelevant på alle mulige måter.. Unnskylder ikke han for bruk av vold er jo en grunn til at det er over, vi har et supert vennskap nå i etter tid for ungenes skyld...

Anonymous poster hash: 0e22a...046