Hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Okai, så sorry for masse backgroundstory her, men, hva ville dere gjort i mitt tilfelle?

Jeg møtta dama mi for ett par år siden. I utgangspunktet så burde jeg vel egentlig ikke

ha vært på leit etter noe nytt ettersom jeg da akkurat hadde kommet ut av ett fem års forhold

pluss at bestemora mi strøyk med rett før, og fattern ei uke etterpå og mormora mi to uker

etter det. Men, vi har vært såpass ærlige med hverandre i ettertid at dette har vi pratet langt

og lenge om. problemene med oss dukket igrunn veldig fort opp. Det begynte med at rett etter vi

vi hadde blitt offisielt "sammen", så bodde jeg 3 mil unna henne, og jeg hadde akkurat gått av

ett 12 timers skift og så hun hadde sendt meg en melding i 4 tiden på natta. Så ringte hun og ville

prate om noe som hadde skjedd. Vissnok så hadde exen som egentlig ikke var ex for de hadde

aldri vært sammen, de bare bodde sammen og hun oppdro de 4 ungene hans og tilbringte sommerene sammen

og hadde felleskonto. (ikke spørr) men, han hadde vært på besøk også hadde ting skjedd som

hun ikke ville. Fly forbanda ble jeg på han karen og var igrunn klar for og dra bort og

banke livskiten ut av han,men hun oija seg og ville ikke ha mer dramatikk osv. Så kom jeg bort

til henne dagen etter. Jeg gikk av vakt 7 på morgenen og var hos henne 8. Hun dro på jobb og spurte om

jeg iløpet av dagen kunne kikke på pcen hennes som var så sinnsykt treg. Ikke noe problem.

Skal da innrømme at jeg kikket innom msn loggen hennes, hvor da jeg fant loggen mellom demme to.

Og da rett etter han dro fra henne da hun hadde ojet seg til meg. Hvor hun da takket for kose kvelden demmes.

Jeg så rødt mellom øyene, men trøtt som jeg var, så gikk jeg og la meg. Og våknet av at hun var

hjemme igjen og hadde laget middag. Jeg plottet gang på gang hva jeg skulle konfrontere henne med. Men,

greide ikke og dra på bane dette pga at jeg hadde snoket meg frem til denne informasjonen "ulovlig".

Hele tiden som jeg var hos henne, så gikk det stødig med meldinger inn til henne. Og da mener jeg sånn

type 40-50 meldinger i timen. Fair enough hun sa ingenting og jeg spurte eller ei om hva.

Dette pågikk kanskje noen uker før jeg fikk rimelig nok, og tok til motet og sjekket mobilen hennes mens

hun var i butikken og jeg satt i bilen. Tusenvis av meldinger fra denne "exen" krangler om at det aldri

passet at han kom på besøk. for hun hadde tydeligvis ikke sagt noe til han angående meg.

Jeg skjønner idag ikke hvorfor jeg konfronterte henne. Så ting gikk videre jeg sluttet jobben solgte leilighten

og flyttet til hennes hybel for hun leide ut sin leilighet. Fikk ny jobb der borte. Men før det, så

dukket det opp enda en ny kar som hun styrte med. Eneste grunn til at jeg vet dette er at hun benyttet msn

og jeg visste hvordan en finner logger. klart jeg er ikke stolt av dette men, dengang ei.

Blandt denne gamle barndoms kameraten så ville han gjerne bli bedre kjent med henne igjen og

innviterte henne på en fest med bare de to. Jeg skulle på nattskift og ble selvfølgelig borte den natta.

Hun latet igrunn som ingenting og sa hun sannsynligvis ble hjemme og skulle strikke.. samtidig som hun sa det

ringte han kontinuelig på telefon hennes for og spørre om hun kom eller ei. (for hun hadde nemelig glemt og

si at hun var i ett forhold) Jeg sa shit au' jeg skal på jobb nå, ikke noe vits at du sitter her og kjeder deg

dra ut og kos deg. (For jeg visste hun kom til og gjøre det uansett, for det skrev hun til han)

Jeg kjører deg, så i værste fall ringer du meg når du skal hjem eller så tar du kortet

mitt og tar taxi.. Hva iløpet av den natta skjedde, aner jeg ikke. Men de to har ikke hatt noe særlig

kontakt igjen så. Og hun nekter og innrømme noe annet enn at de bare pratet og drakk seg så skjeve at

de ikke husker noenting. Men hun fikk visst en kos.. Aldri kunnet stolt på den dama etter alt dette.

I mitt forrige forhold var jeg ett svin, jeg var utro gang på gang. Det er ikke noe jeg er stolt av, men

har aldri lagt skjul på dette til henne. Og at den perioden i livet mitt er forbi. Hun har naturlig nok

vært sjalu og usikker på meg mange ganger pga dette. Men, føler det er viktig for meg og fortelle hvilken person

jeg har vært. Uansett så har hun aldri innrømmet noenting til meg hverken frem eller tilbake, annet enn

den gangen med han "exen" alt annet er spekulasjoner som jeg ikke klarer og la være og tenke på.

Men, med tiden har det dempet seg, og etter alt dette, solgte vi leiligheten. skaffet oss hund, kjøpt oss hus,

bil, båt, og giftet oss. Det var ett par fine dager etter bryllupet hvor alt var perfekt.

All krangel imellom oss virket teit og uviktig. Men, nå da etter 2 måneder er ting kanskje dobbelt så jævlig

som det noensinne har vært. Vi hakker på hverandre til enhver tid på døgnet. Særlig om morgenene når vi deler

bil til jobb osv. Så noen koselige meldinger iløpet av dagen. Også er det på'n igjen når vi ser hverandre.

Ting har eskelert seg såpass at, jeg har fått angst, deperesjon. Har måttet jobbet frebrilsk med meg selv.

Jobb hverdagen min nå består av og jobbe 100%, klarer ikke og føre en samtale med noen andre, og i lunsjen

sitte for meg selv, spise fort og gjemme meg på do, frem til lunsjen er over. Sånn at jeg kan jobbe 100% frem

til jeg må dra hjem. Jeg har tatt meg selv i og drikke alt for mye øl på hverdagene nå for tiden for

det er blitt en avslappnings terapi. Fattern var alkoholikker og jeg er veldig vaar på sånne ting.

Hun forteller alt og absolutt alt til sin far, som jeg hadde ett kjempe forhold til. Men, nå orker jeg ikke

nærvær mer. Akkurat nå så er hun hos han for de skal på avgårde imorgen tidlig på harrytur. Før hadde det aldri

vært aktuelt at hun skulle være borte fra meg, men nå føler jeg det er bare deilig. Vi har sendt hverandre

5-6 meldinger ikveld. og 40% av de er såpass dritt slengning at jeg sluttet og svare henne etter den siste.

Hvergang det er snakk om oss og at vi har problemer, og at det kanskje hadde vært greit med en pause, så

truer hun meg med selvmord. Her for en ukes tid siden så følte jeg det var på sin plass og prate litt,

satt oss ned og den eneste konklusjonen jeg kom til var at vi kanskje trengte litt tid for oss selv, for

og bygge oss selv opp litt. Dagen etter kranglet hun seg til med legen at hun måtte inn på sykehus pga

pusteproblemer, enden på visa var at hun klokka 23 på kvelden ble sendt hjem uten en diagnose.

På vei hjem sa jeg sa det var mest sannsynlig psykisk, angst, og at alt presset mellom oss to ble for

mye for henne. Hun ba meg regelrett dra til helvete, helt til

faren sa det samme rett etterpå i telefonen til henne, og da aksepterte hun det, og takket han for at

han var ærlig mot henne. :-( Hvordan to voksne mennesker over 30 år kan behandle hverandre sånn er helt

utrolig. Og samtidig så utrolig vanskelig og være i den posisjonen. Uansett om du går inn en dag for og

være utrolig støttende kjærlig. Så kommer den andre personen og drar opp ting som ødelegger stemningen.

Jeg er helt rådløs i min situvasjon. Sex har vi bare sluttet med dessverre, selv om begge to gjerne

vil. Så er det ingenting som skal til for og ødelegge stemningen. Jeg tror begge to elsker hverandre

utrolig høyt, ellers så hadde nok begge vi to gått fra hverandre for leeeeeeeeenge siden.

Problemet er bare og prøve å glemme fortiden. Vet ikke om noen har noensinne vært i denne situvasjonen,

når jeg resurmerte dette innlegget så ble det kanskje mye negtivt, men det har såklart vært masse

gode minner og opplever imellom.

Anonymous poster hash: f28c2...1a6

[AnonymBruker]

Slå opp og nyt singellivet. Eller finn deg ei som er ordentlig

Anonymous poster hash: 241cf...26a

[Labbefrøken]

Jeg skjønner ikke hvordan du kunne gifte deg med henne når ting var sånn som de var.

Jeg ville tatt en siste alvorsprat, antakelig til ingen nytte, også skilt meg. Hva er det dere krangler om hele tiden hver dag egentlig?

[Miss moneypenny]

Dere gifta dere for to måneder siden? Har dere barn? Du nevner ikke noen barn, men bare lurte. Det høres jo ut som at du enten må gå, eller bli og jobbe hardt med forholdet. Men den jobbinga må hun være med på! Hva med samlivsterapeut?

[AnonymBruker]

Herlighet, det må være det mest kaotiske samlivet jeg har lest om på lenge. Det virker ikke som om dere har bygd opp et grunnlag før dere begynte med kjøp og salg av leilighet osv. Du har aldri stolt på henne, du har snoket på henne siden begynnelsen. Hun stoler ikke på deg pga din fortid og er sjalu.

Dere trenger enten intens terapi eller å gå fra hverandre!

Anonymous poster hash: 85282...05e

[AnonymBruker]

han hadde vært på besøk også hadde ting skjedd som

hun ikke ville. Fly forbanda ble jeg på han karen og var igrunn klar for og dra bort og

banke livskiten ut av han.....

.....Skal da innrømme at jeg kikket innom msn loggen hennes, hvor da jeg fant loggen mellom demme to.

Og da rett etter han dro fra henne da hun hadde ojet seg til meg. Hvor hun da takket for kose kvelden demmes.

Anonymous poster hash: f28c2...1a6

Det jeg ville gjort om jeg var deg, var å takle ting på en mer fornuftig enn å bli klar til å banke livet av noen. Finne ut hva som faktisk har skjedd, få dama til å kontakte politiet.. Hva som helst..

Det viser seg ikke sjelden at folk lyver for å redde eget skinn!

Utifra det du ellers skriver ville jeg holdt meg veldig langt vekk fra hun dama. Punktum.

Anonymous poster hash: df537...291

[AnonymBruker]

Hva jeg ville ha gjort? Vanskelig å si.

Starter med at jeg ikke hadde "tilfeldigvis giftet meg og flyttet inn med personen som er gang på gang utro mot meg"? hm!

Anonymous poster hash: bc123...fd0