Han stakk av etter krangel angående en likes på FB

[Muzet]

Forbannet 40 år gammel dame her nå. Ante fred og ingen fare da kjæresten plutselig dro ut, med hunden trodde jeg...men nei, han har sett jeg har likt en kommentar en x flørt har satt på FB og dermed tilta han i vinkel. Så her sitter jeg alene en fredagskveld, i stedet for å kose meg med kjæresten når vi endelig har alene kveld. Etter mange sms fram og tilbake, ene ondere enn den andre fra han, så innser jeg at jeg er sammen med en sykelig sjalu mann som vil ha alt på sin måte. Har sletta alle mine eksflørter fra FB, noe som plagde meg litt, inntil jeg innså at for meg er det egentlig greit at han ikke har noen på sin FB som kan gjøre meg utrygg. Men likevel, noe gnager her, og jeg føler meg urolig. Ironisk nok så var jeg trofast mot min eks mann som frøs meg ut av all intimtet i 7 år (!!!!), mens min kjæreste var utro mot sin eks samboer i månedsvis. Så at han skal være sjalu er f** så merkelig. Jeg vet han ikke er utro mot meg, så det er ikke dt. Han pleier å si at han aldri har hatt en så pen, sexy og sjarmerende dame som meg ( mhm...), og at derfor blir han så redd for å miste meg. Men uansett om han mener det eller ikke, jeg blir så sliten av sånt her drama. Unødvendig, sårende og helt idiotisk. Men, den teite kjærligheta gjør meg soft og skrullat...ergo vil vi prate i morn, jeg lar han slippe unna og alt blir bra...til neste gang...arggghhhhh!!! Vet ikke hva jeg egentlig er ute etter her, vet jo at de fleste vil mene jeg skal hive han ut, men det er jo altså ikke så lett...kanskje hive han på terapi...?

[AnonymBruker]

Siden han har vært utro selv så har han sikkert likt andre sine statuser/bilder osv og vært utro med de. Og antar at du og er det. Hiv han på terapi!!

Anonymous poster hash: 3ee38...c54

[Gjest SweetSunshine]

Hvordan kan du like en kommentar til en ex hvis du har slettet dem fra FB?

[Gjest extra]

Forbannet 40 år gammel dame her nå. Ante fred og ingen fare da kjæresten plutselig dro ut, med hunden trodde jeg...men nei, han har sett jeg har likt en kommentar en x flørt har satt på FB og dermed tilta han i vinkel. Så her sitter jeg alene en fredagskveld, i stedet for å kose meg med kjæresten når vi endelig har alene kveld. Etter mange sms fram og tilbake, ene ondere enn den andre fra han, så innser jeg at jeg er sammen med en sykelig sjalu mann som vil ha alt på sin måte. Har sletta alle mine eksflørter fra FB, noe som plagde meg litt, inntil jeg innså at for meg er det egentlig greit at han ikke har noen på sin FB som kan gjøre meg utrygg. Men likevel, noe gnager her, og jeg føler meg urolig. Ironisk nok så var jeg trofast mot min eks mann som frøs meg ut av all intimtet i 7 år (!!!!), mens min kjæreste var utro mot sin eks samboer i månedsvis. Så at han skal være sjalu er f** så merkelig. Jeg vet han ikke er utro mot meg, så det er ikke dt. Han pleier å si at han aldri har hatt en så pen, sexy og sjarmerende dame som meg ( mhm...), og at derfor blir han så redd for å miste meg. Men uansett om han mener det eller ikke, jeg blir så sliten av sånt her drama. Unødvendig, sårende og helt idiotisk. Men, den teite kjærligheta gjør meg soft og skrullat...ergo vil vi prate i morn, jeg lar han slippe unna og alt blir bra...til neste gang...arggghhhhh!!! Vet ikke hva jeg egentlig er ute etter her, vet jo at de fleste vil mene jeg skal hive han ut, men det er jo altså ikke så lett...kanskje hive han på terapi...?

Det var en voldsom reaksjon fra hans side. Slik bør ikke voksne mennesker oppføre seg altså.

[Gjest HappyWaffle]

menne i alle dager?? er enig med deg om at du bør vente til ting har kjølt seg litt ned før du snakker med han om det der igjen, men altså... huff -.- veit liksom ikke hvordan jeg skal reagere på sånt jeg. prøvd å gå til samtaler hos en psykolog sammen? de kan hjelpe med å sette ord på følelser hvis det er det som er problemet (som det virker som her)

[Muzet]

Eks flørten kommenterte en felles venns bilde, og jeg likte kommentaren. Skjønte ingenting da han plutselig ble borte så lenge, og da hunden dukka opp på kjøkkenet, holdt jeg på å stryke med av skrekk. Var så sikker på at han var ute med hunden. Så da jeg sendte sms til han, fikk jeg den saftige tilbake. Og siden har vi sendt sinte og snodige sms til hverandre. Helt utrolig teit. Og han lytter ikke, tar ikke til seg det jeg skriver. Eneste fokuset han har er at jeg må bare legge eksen til igjen, og bla bla bla. Han er nede hos mamman sin nå, og sutrer. Og han mener han har rett til det. Har sagt til han tidligere at terapi er tingen, men han mener han ikke orker det. Han har hatt en trasig barndom med psykopat far, og gått til terapi pga det. Til tross for alt fanskapet i barndommen, og derfor mangel på utdanning, har han kommet seg langt. Han er en utrolig fin mann, kjekk og sjarmerende. Har kjent han som ungdom, vi var gode venner da, men har aldri sett slike sider av han. Er livredd for at han er en psykopat eller tyrann...

[Gjest extra]

Eks flørten kommenterte en felles venns bilde, og jeg likte kommentaren. Skjønte ingenting da han plutselig ble borte så lenge, og da hunden dukka opp på kjøkkenet, holdt jeg på å stryke med av skrekk. Var så sikker på at han var ute med hunden. Så da jeg sendte sms til han, fikk jeg den saftige tilbake. Og siden har vi sendt sinte og snodige sms til hverandre. Helt utrolig teit. Og han lytter ikke, tar ikke til seg det jeg skriver. Eneste fokuset han har er at jeg må bare legge eksen til igjen, og bla bla bla. Han er nede hos mamman sin nå, og sutrer. Og han mener han har rett til det. Har sagt til han tidligere at terapi er tingen, men han mener han ikke orker det. Han har hatt en trasig barndom med psykopat far, og gått til terapi pga det. Til tross for alt fanskapet i barndommen, og derfor mangel på utdanning, har han kommet seg langt. Han er en utrolig fin mann, kjekk og sjarmerende. Har kjent han som ungdom, vi var gode venner da, men har aldri sett slike sider av han. Er livredd for at han er en psykopat eller tyrann...

Jeg tror nok ikke at han er tyrann eller psykopat, men en utrolig redd "gutt" som gjenopplever tidligere traumer. Dette kan selvsagt ikke du gjøre noe med eller skal gjøre noe med. Det er han som må søke hjelp for sine problemer. Men dersom du orker/klarer å se med et metaperspektiv på det så vil du sannsynligvis ha det greit med deg selv.

Du må bare sette en grense for hva du vil tolerere og så må ha innrette seg etter denne. Det tåpeligste å gjøre nå vil være å handle etter hans regler. Han må selv innse behovet for endring hos seg selv. Du kan kun fortelle han hvor grensa di går.

[Gjest SweetSunshine]

Eks flørten kommenterte en felles venns bilde, og jeg likte kommentaren. Skjønte ingenting da han plutselig ble borte så lenge, og da hunden dukka opp på kjøkkenet, holdt jeg på å stryke med av skrekk. Var så sikker på at han var ute med hunden. Så da jeg sendte sms til han, fikk jeg den saftige tilbake. Og siden har vi sendt sinte og snodige sms til hverandre. Helt utrolig teit. Og han lytter ikke, tar ikke til seg det jeg skriver. Eneste fokuset han har er at jeg må bare legge eksen til igjen, og bla bla bla. Han er nede hos mamman sin nå, og sutrer. Og han mener han har rett til det. Har sagt til han tidligere at terapi er tingen, men han mener han ikke orker det. Han har hatt en trasig barndom med psykopat far, og gått til terapi pga det. Til tross for alt fanskapet i barndommen, og derfor mangel på utdanning, har han kommet seg langt. Han er en utrolig fin mann, kjekk og sjarmerende. Har kjent han som ungdom, vi var gode venner da, men har aldri sett slike sider av han. Er livredd for at han er en psykopat eller tyrann...

Å, kjære tid! Såpass! Det høres ut som om du er i en utrolig vanskelig situasjon.

Det er vel ikke så tvilsomt at han må ha hjelp hvis dere skal klare å ha et godt forhold i fremtiden? Jeg håper han innser det. Dette høres jo helt vilt ut.

Endret 1. november 2013 av SweetSunshine

[Muzet]

Jeg tror nok ikke at han er tyrann eller psykopat, men en utrolig redd "gutt" som gjenopplever tidligere traumer. Dette kan selvsagt ikke du gjøre noe med eller skal gjøre noe med. Det er han som må søke hjelp for sine problemer. Men dersom du orker/klarer å se med et metaperspektiv på det så vil du sannsynligvis ha det greit med deg selv.

Du må bare sette en grense for hva du vil tolerere og så må ha innrette seg etter denne. Det tåpeligste å gjøre nå vil være å handle etter hans regler. Han må selv innse behovet for endring hos seg selv. Du kan kun fortelle han hvor grensa di går.

Prøver for harde livet å ikke gi meg, men sette grensen for at han ikke får la sin usikkerhet lage drama av ingenting. Men har mest lyst til å legge meg ned å grine, mens jeg skriver sorry melding til han. Så patetisk kan han få meg til å bli med den teite oppførselen. Skjønner at han er usikker og sliter med traumer, og han har fortalt at eksen var sykelig sjalu. Han fikk så mye pepper av ho at han til slutt ikke visste hvordan han skulle oppføre seg. Men, det er hans versjon...og den må jeg tro på som han kjæreste. Blir sprø av sånt her, hater drama. Og han prater med eksen ofte, men så har dem barn sammen, ergo er det greit nok. Men dem har historie der dem har gått fra hverandre gang på gang, og alltid havnet sammen igjen. Så jeg er litt redd for det, selv om han sier jeg er han store kjærlighet. Får av og til angst for at jeg kanskje er en "pausefisk", inntil dem blir sammen igjen. Men om jeg nevner det for han, blir han så oppgitt...og mener at jeg bør forstå at det er over mellom dem for alltid denne gang. Vel, han bør forstå at jeg er over mine eksflørter, er tross alt årevis siden jeg hadde kontakt med dem...

[AnonymBruker]

Skjønner deg, men alt han trenger å høre nå er at du elsker ham kjempemye.. Det er DEt han er yte etter, din bekreftelse.. han tviler på seg selv og på at ha er bra nok for deg, frykter at du fremdeles har et øye til eksen. Han har rett og slett veldig dårlig selvtillit. Føles kanskje feil, men man må jo få løst floka.. du kunne evt prøvd å skrive noe hyggelig og pent til ham, at det er unødvendig å holde på slik for en filleting og si at du elsker ham og at han ikke har noe å frykte på noen kant osv, og høre om han ikke vil komme hjem til deg så dere kan kose dere sammen...?

Anonymous poster hash: 23a21...039

[AnonymBruker]

Eh.. Ok. Nei du han må du dumpe. Ikke er du mora hans og ikke skal du finne deg i urimeligheter.

Anonymous poster hash: b5074...3f6

[AnonymBruker]

Min erfaring med "sånne", og da mener jeg personer som klikker i vinkel av sjalusi og lager voldsomt drama pga bagateller, er desverre at disse gjerne har noe å skjule selv. Som du pr dags dato ikke vet om.

Jeg synes det er trist å lese at du til slutt må gi etter og si unnskyld for å bevare freden, og sannsynligvis kutte all kontakt med personer du ikke egentlig har noe øye til. For hver gang du blir nødt til å gi etter, så vokser et frø av bitterhet inne i deg. Jeg håper denne karen er verdt det.

Anonymous poster hash: 0cf78...66a

[Muzet]

Vel, natta endte med at jeg sa i store bokstaver at jeg ikke godtar at han rømmer huset når han blir sint. At han må være såpass til mann at han sier ting face to face. Jeg vet jeg klarer å roe han fort når han er her, men at over sms spytter han eder og galle. Han kom ikke hjem...så nu antar jeg det er over. Føles som et fjortisforhold, ikke et forhold mellom to veletablerte i godt voksen alder. Så er jeg så ambivalent i tillegg, vet ikke om jeg innerst inne vil være med han mer...blir så skremt av oppførseln hans. Men han er min store kjærlighet, vi har det så fint når ting er ok. Regner med jeg går inn i min første kjærlighetssorg nå...

[Havbris]

Denne mannen har en vei å gå med seg selv, og den er det bare han som kan gå. Han må kvitte seg med alle spøkelser fra fortiden sin og han må innse at akkurat det er det bare han som kan ta ansvar for. Det er ikke du som skal regulere din atferd for å bevare husfreden. Hvis du gjør det så lar du deg kontrollere av hans usikkerthet og rester etter tidligere traumer. Et forhold skal være et sampill der det er plass til begge - der det er trygghet og raushet for at man er forskjellige, og man kunne være den maner uten å måtte gå på tå.

Selv om du eventuelt går inn i en vond kjærlighetssorg, så kan det også hende at du på sikt blir beskyttet mot veldig mye vondt. Mange av oss kvinner tror vi kan forandre en mann bare kjærligheten er stor nok osv. Desverre kan vi ikke gjøre noe med andre mennesker, men vi kan ta ansvar for oss selv og sette grenser.

[AnonymBruker]

Vel, natta endte med at jeg sa i store bokstaver at jeg ikke godtar at han rømmer huset når han blir sint. At han må være såpass til mann at han sier ting face to face. Jeg vet jeg klarer å roe han fort når han er her, men at over sms spytter han eder og galle. Han kom ikke hjem...så nu antar jeg det er over. Føles som et fjortisforhold, ikke et forhold mellom to veletablerte i godt voksen alder. Så er jeg så ambivalent i tillegg, vet ikke om jeg innerst inne vil være med han mer...blir så skremt av oppførseln hans. Men han er min store kjærlighet, vi har det så fint når ting er ok. Regner med jeg går inn i min første kjærlighetssorg nå...

Dersom du mener det du sier der betyr vel at du forteller om et ultimatum du har etter at det er skjedd og det kan jo tolkes som at du sier opp siden han allerede har gjort det som du ikke godtar! Skjønner?

Man skal være forsiktig med å si ting man ikke står 100% inne for.

Anonymous poster hash: 8b4cd...603

[AnonymBruker]

Dersom du mener det du sier der betyr vel at du forteller om et ultimatum du har etter at det er skjedd og det kan jo tolkes som at du sier opp siden han allerede har gjort det som du ikke godtar! Skjønner?

Man skal være forsiktig med å si ting man ikke står 100% inne for.

Anonymous poster hash: 8b4cd...603

PS Mente slår opp.

Anonymous poster hash: 8b4cd...603

[Majott]

Dersom du mener det du sier der betyr vel at du forteller om et ultimatum du har etter at det er skjedd og det kan jo tolkes som at du sier opp siden han allerede har gjort det som du ikke godtar! Skjønner?

Man skal være forsiktig med å si ting man ikke står 100% inne for.

Anonymous poster hash: 8b4cd...603

Jeg synes ikke det hun sa ligner hverken på ultimatum eller det å "slå opp". Hun sier tydelig i fra at hun ikke finner seg i slik oppførsel. Og det bør jo være greit å si.

Det hun vil, er jo at han blir hjemme og tar det opp med henne, istedet for å stikke av.

Tror ikke det er så vanskelig å skjønne for han heller.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det hun sa ligner hverken på ultimatum eller det å "slå opp". Hun sier tydelig i fra at hun ikke finner seg i slik oppførsel. Og det bør jo være greit å si.

Det hun vil, er jo at han blir hjemme og tar det opp med henne, istedet for å stikke av.

Tror ikke det er så vanskelig å skjønne for han heller.

Men du har visst veldig vanskelig for å forstå hva jeg mener.

Han har gjort noe som hun rett ut sier at hun ikke finner seg i. Om hun ikke finner seg i det han har gjort da er vel konsekvensen av det at hun slår opp?

Det setter lys på her er hvordan vi mennesker ofte slenger ut kommentarer som vi ikke kan stå 100% for.

Ikke at jeg tror du har evne til å følge min filosofi denne gang heller.

Anonymous poster hash: 8b4cd...603

[Majott]

Men du har visst veldig vanskelig for å forstå hva jeg mener.

Han har gjort noe som hun rett ut sier at hun ikke finner seg i. Om hun ikke finner seg i det han har gjort da er vel konsekvensen av det at hun slår opp?

Det setter lys på her er hvordan vi mennesker ofte slenger ut kommentarer som vi ikke kan stå 100% for.

Ikke at jeg tror du har evne til å følge min filosofi denne gang heller.

Anonymous poster hash: 8b4cd...603

Synes svaret ditt vitner mer om at du har en svart/hvitt-tankegang istedet for å se at hun sier at hun ikke finner seg i slik oppførsel. Hun godtar det ikke, og det må det være lov til å si i et forhold. Hun vil heller ha en annen og bedre oppførsel fra han i en slik situasjon enn det han viste her.

Hun er her veldig tydelig på hva hun synes er greit og ikke. Det er ikke det samme som å gi ultimatum eller å slå opp, men et tydelig signal om at annen oppførsel er bedre.

Jeg har flere ganger vært i situasjoner der noen andre har sagt til meg, eller jeg har sagt til andre, at denne oppførselen finner jeg meg ikke i. Det kan være til/fra mann, barn, kolleger eller venner. Det har alltid betydd at den andre har gått over streken, og at han/hun bør endre på akkurat dette. Evt at jeg måtte det. Det betyr ikke at ALT er galt med denne personen, men at akkurat denne oppførselen kan endres til det bedre.

Så nei, jeg ser ikke at dette automatisk betyr at man gir et ultimatum eller gjør det slutt.

Om jeg har svart deg før, og heller ikke da "hatt evne til" å følge din filosofi, vet jeg ikke, ettersom du er anonym.

Endret 2. november 2013 av Majott

[Gjest Snuppi]

Hei!

Jeg synes at det er flott at du sa i ifra. Den slags oppførsel er ikke akseptabel av en voksen mann!

Om forholdet er over eller ikke, vil vise seg.

Men vil du virkelig være i et forhold med en mann som er så til de grader umoden??

Dette er en episode som mest sannsynligvis vil gjenta seg gang på gang i fremtiden.

Som Havbris sa i sitt innlegg; Denne mannen har en lang vei å gå.

Ut i fra innleggene dine ser det ikke ut som han har interesse i å ta tak i problemene sine.

Slik jeg ser det, vil du ende opp i mange sårende situasjoner med denne umodne mannen!

Endret 2. november 2013 av Snuppi