Sønn på 15 mnd som er pappadalt

[Taladisa]

Jeg trenger litt synspunkter fra folk som ikke kjenner meg. Siden de som kjenner meg mener jeg overdriver og kan bare slappe av. Syns dette er veldig sårt og føler at jeg har gjort noe "galt" som mor.

Sønnen min på 15 mnd er skikkelig pappadalt, sier pappa heletiden og også til meg. Kan også si at jeg aldri har hørt han si "mamma" på onkli slik han gjør med pappaen. Han er slik med bestefar og onkler. Jeg var hjemme med han til han var 8 mnd. Men har jobbet deltid hele veien, og vil si at det er jeg som gjør det meste av rutiner med han, pga pappaen jobber 100%. Også når han ble født slet jeg litt, jeg har aldri fått hjelp eller spurt om hjelp heller, men det var på nippet at jeg fikk fødselsdepresjon. Føler at jeg kanskje ikke har vært kjærlig nokk med han. Syns det er sårt spesiellt når han gråter på natta og vil bare til pappaen for å få trøst... Jeg leker og tuller med han mye og har vært mye mer med han en pappaen, men likevell... han er skikkelig pappadalt. De sier det i barnehagen og at det er litt rart at han sier pappa til alle, selv til meg og bestefaren hans. De sier at det er vanlig at barna sier mamma til alle først.

Er det bare jeg som har det sånn?

Endret 1. november 2013 av Taladisa

[Adelia]

Trur dette er ganske normalt. Like normalt som det hadde vært hvis han hadde sagt mamma først. Kan tenke meg at det er sårt, men det er bare å ta tiden til gode. Det kommer nok til å snu seg eller at han godtar deg mer

[duja]

Slik var det hos oss også, pappapappapappa hele veien i ca 2mnd. Nå er det mammamammamammama. Tror det går i perioder

[AnonymBruker]

Slik var det hos oss også, pappapappapappa hele veien i ca 2mnd. Nå er det mammamammamammama. Tror det går i perioder

Ja. Helt vanlig.

Mindre vanlig, derimot, å bli misunnelig, nervøs eller usikker på seg selv som mor pga dette.

Anonymous poster hash: fb60e...89a

[AnonymBruker]

Opps.

Der ble innlegget postet.

Lei for det TS! Det ble brutalt når det stod alene-ikke meningen.

Jeg ønsket å skrive videre at du må få litt hjelp å støtte ift følelsene dine og ikke la deg avvise av dette. Dersom usikkerheten øker vil ikke tryggheten Mammarollen styrkes.

Anonymous poster hash: fb60e...89a

[Amarinda]

Han her sier også babba til både meg og faren sin. Tror ikke det er så uvanlig. Opplever også at tilknytningen går i faser, nå er pappa mest stas, siden blir det deg igjen

[Gorgonzola]

....Syns dette er veldig sårt og føler at jeg har gjort noe "galt" som mor.

Sønnen min på 15 mnd er skikkelig pappadalt, sier pappa hele tiden og også til meg.

Er det bare jeg som har det sånn?

Herregud menneske, smolten er 15 måneder! Hadde du sagt 15 år er det grunn til bekymring. Hva med å være glad for at han digger pappaen sin? Han digger deg også, garantert.

[AnonymBruker]

Helt vanlig, og kan nok henge sammen med at han ser pappaen mindre rett og slett? Tantegutten er også blitt fryktelig pappadalt, især etter pappapermen. Men heldigvis er tante ennå mer stas! men klart, meg ser han ikke hver dag, og er den som kommer og bare leker med ham og gir han all oppmerksomhet. Betyr jo ikke at gutten ikke er glad i mammaen og pappaen sin fordet

Anonymous poster hash: 409e0...ffc

[Mohair]

Min gutt sa også pappa først. Fint at han er opptatt av pappan sin, selv om jeg forstår at det er litt sårt om han er mest opptatt av pappan. Jeg har en skikkelig mammadalt og det er faktisk litt slitsomt det også.

[Ciara]

Her har vi hatt det motsatt, dvs en skikkelig mammadalt i faser. "Pappa, gå vekk!" kunne sønnen min si... Men gjett hva jeg skal fram til, nå er det pappa som gjelder. Pappa er kulest, pappa skal hjelpe. Jeg skjønner at det er sårende, men jeg tror man som voksen legger mer i det enn barna mener. Du tenker at du ikke er bra nok, men det er nettopp det: Dette handler ikke (noe negativt) om deg. Det handler om at han liker far, ikke at han ikke liker deg.

Derimot er det et par andre ting her som gjør at jeg vil anbefale deg å snakke med helsesøster. Du sier at du nesten har hatt fødselsdepresjon og er usikker på om du har en god nok tilknytning til barnet. Disse tankene kan helt sikkert helsesøster hjelpe deg med. Da kan du jo også spørre henne om dette er uvanlig (slik barnehageansatte mente).

Lykke til

[Schadenfreude]

Signerer Ciara, spesielt på det siste. Ta deg en prat med hs, jo før jo bedre.

Min lille på samme alder er også pappadalt. Men både pappaen og jeg er fullstendig uinteressante hvis bestemor er i nærheten.

Jeg tolker det dithen at han er helt og holdent trygg på oss og derfor føler seg trygg på at han alltid vil ha vår fulle oppmerksomhet når han ønsker det. Mens bestemor bare er innom iblant og dermed må utnyttes mens han kan.

[AnonymBruker]

Min sønn er nå 15 ÅR. Ikke måneder, hehe. Men altså, husker godt selv da han var mellom ett og fire år, så var han skikkelig pappadalt. Hvis han var syk, så var det pappa som skulle bre over han eller pappa som skulle kle på han osv. Jeg ble ganske lei meg noen ganger, men så tenkte jeg også at han er jo bare en liten gutt, betyr ikke at han ikke er glad i mg. Han mener sikkert ikke noe vondt med det osv. De er jo bare småbarn!

Med alderen var han verken mammadalt eller pappadalt, men fra og med han var rundt 12 ish, så skulle man jo tro han igjen skulle bli pappadalt. Men neida, vi fikk mye nærere forhold fordi han "foretrakk" meg. Han og pappaen har et veldig godt forhold, men han har et enda bedre forhold til meg. Nå er han 15 år og innrømmer lett at han er litt mammagutt, uten at det synes så veldig. En venninne av meg har sønn på samme alder og hun er litt misunnelig på hvor nært forhold jeg har til sønnen min, da hennes sønn ofte digger pappaen mer.

Men det betyr ikke at barna er mindre glad i den andre for det. Det har nok bare med hvordan man ser på mamma og pappa. Hvis man føler at man har mer til felles med pappa, så blir det automatisk at man digger pappaen litt mer.

Man kan sikkert ikke sammenligne småbarn og store barn, men uansett alder, så vil det kanskje alltid være litt sånn. Derfor tenker jeg at man burde ha minst to barn eller flere, slik at man ikke føler at det eneste barnet man har digger pappaen mer hehe...

Anonymous poster hash: 89d43...add

[Løvefrøken]

Enig med de som antyder at det kan rett og slett være fordi han tilbringer mest tid med deg, og kanskje savner pappa litt innimellom... Tror ikke du trenger å bekymre deg nei

[AnonymBruker]

Du overdriver og kan bare slappe av

Anonymous poster hash: dee5c...c58

[miss behave]

Min gutt sa også pappa først. Fint at han er opptatt av pappan sin, selv om jeg forstår at det er litt sårt om han er mest opptatt av pappan. Jeg har en skikkelig mammadalt og det er faktisk litt slitsomt det også.

Akkurat samme situasjon her...

[Stinelin]

Vår gutt på 18mnd er også pappadalt, og vil til pappa om han slår seg f.eks. Det startet da lillebror ble født, og jeg ble borte på sykehuset, opptatt med amming osv. Har alltid vært flink til å prioritere alenetid med den eldste når jeg kan, men det blir til at pappan tar mye uansett.

Jeg er egentlig bare glad for at han digger pappan sin, synes det er ganske slitsomt å være den eneste som gjelder (slik var det nemlig før). Det går litt i perioder, tror det er veldig vanlig.

Men det er vondt å føle at man ikke er nok knyttet til barnet, så en samtale med riktig person kan kanskje være greit uansett..?

[Millimani]

Det er nok ganske normalt ja, ingen grunn til bekymring

Noen barn er mammadalter, andre er pappadalter.

Kjenner ei jente som er pappadalt til den store gullmedalje, hun har vært det fra hun var baby, og hun er nå ni år. Ikke noe problem for mammaen det, eller pappaen for den saks skyld