Semester i Frankrike

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å ta høstsemesteret 2014 i Frankrike via ERASMUS-utveksling, men jeg snakker ikke fransk og synes derfor det virker litt ekstra skummelt.

Har forstått at man kan velge fag der undervisningsspråket er engelsk, men tenker at det måtte vært en fordel å kunne snakke fransk ellers under oppholdet.

Hadde fransk på ungdomsskolen, men det eneste som sitter fra da er uttalen som jeg får til greit og helt grunnleggende ord og setninger.

Det skal en del jobbing til før jeg kan forstå og gjøre meg forstått/ha en samtale på språket, men har jo litt tid til å lære meg mer innen jeg eventuelt drar.

Noen som kan fortelle om lignende erfaringer?

Stedene jeg kan velge mellom er Paris, Toulouse, Lyon og Bordeaux. Fortell gjerne hvilket inntrykk du eventuelt har av disse stedene også.

Anonymous poster hash: ba68e...4ae

[Appina]

Synes absolutt at du skal reise til Frankrike, spesielt hvis dette er en one-in-a-lifetime-experience.

Angående det å finne riktig sted å flytte til så kan du jo først vurdere om du vil bo sentralt i byen, like utenfor byen, eller så landlig som mulig, og ta et valg utifra det. Hva slags steder trives du best ved? Liker du å bo midt i byen, så sentralt som mulig? Et sted hvor alt det spennende og pulserende livet finnes? Eller vil du ha det så stille som mulig rundt deg? Foretrekker du å bli møtt av natur, av grønne skoger og brusende trær når du går ut av døra?

Eller vil du se ut mot havet så langt det strekker seg?

Håper du finner ut av det.

[AnonymBruker]

Har hørt at det er lurt å lære så mye av språket som mulig på forhånd, da det er lite engelsk med i bildet i Frankrike.

Anonymous poster hash: ba797...23d

[AnonymBruker]

Jeg har studert i Bordeaux (og bodd i Paris). Du MÅ kunne fransk for å studere og bo der. Jeg hadde 3 år fransk på videregående med 6 i karakter samt et 3 måneders opphold i Paris for å lære språket (karakter A) samt fikk høyest score på språktesten vi tok første skoledag på universitetet i Bordeaux (obligatorisk) og følte meg allikevel lite forberede. Jeg kunne ikke velge fag på engelsk, med unntak av et valgfag på 2 studiepoeng. Jeg har aldri hørt om noen som får ta Erasmus-semester i Frankrike uten å kunne fransk. Ei venninne av meg gjorde det samtidig med meg, hun hadde den formelle språkkompetansen på plass, men i praksis kunne hun ikke akademisk/skriftlig fransk, og slet med å formulere setninger på et høyere nivå. Hun strøk på flere fag og måtte ta ekstra fag i Norge når hun kom hjem for å få bacheloren sin.

Anonymous poster hash: b88d8...fb2

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Som nevnt så kan jeg velge fag som går på engelsk, og i og med at man antakeligvis i stor grad omgås andre internasjonale studenter så vil nok mye foregå på engelsk.

Om jeg måtte hatt undervisning på fransk så ville det ikke vært aktuelt å reise dit da jeg umulig kan lære meg fransk så godt at jeg forstår høyskole-undervisning på språket på den tiden jeg har til rådighet.

Men grunnen til at jeg vurderer Frankrike er jo at jeg kunne tenke meg å få en spark bak til å lære meg språket.

Kan velge andre land i Europa og resten av verden, men de engelskspråklige landene frister ikke så veldig og i andre europeiske land så vil jo problemstillingen være den samme.

Skal på veiledningstime på skolen snart og da får jeg nok vite mer.

Hører gjerne fra flere som vil dele erfaringer/tanker!

Anonymous poster hash: ba68e...4ae

[AnonymBruker]

Det er da opp til deg hvordan kommunikasjonen foregår. Og jeg vil bare si at du er en idiot om du drar til Frankrike og snakker engelsk med internasjonale studenter. For en rar innstilling du har til dette. Du sier du vil lære språket, men du sier du vil omgås internasjonale studenter og snakke engelsk? Det er ingen som tvinger deg til å snakke engelsk. Jeg snakket ikke et ord engelsk i Frankrike. Jeg hadde ei svensk venninne som jeg møtte på studiet, det var det eneste som ikke foregikk på fransk. Jeg deltok på sommerskole/språkkurs i 2 måneder, og hver gang jeg møtte en ny Erasmus-student inngikk vi avtalen om at all kommunikasjon skulle foregå på fransk. Dette var folk med ulikt språknivå. Vi forstod alle at hvis vi ikke begynner med fransk fra første ord, så kommer vi ikke til å bytte dette ut etter en måned. Så jeg hadde danske, tyske, britiske, kroatiske, japanske og sør-koreanske venner der all kommunikasjon foregikk på fransk. Dessuten ble jeg da kjent med franskmenn. Det er ikke så lett, men det er vanligvis en fadderordning, en haug av aktiviteter samt at de fleste jeg kjente bodde i kollektiv med franskmenn. Jeg synes egentlig du burde finne deg et annet land.

Anonymous poster hash: b88d8...fb2

[AnonymBruker]

Enig med AB over her. Å studere i Frankrike uten å kunne fransk er ekstremt vanskelig - nesten umulig.

Selv om du kan ta fagene på engelsk og snakke engelsk med nye venner, så har jo dette ingenting å si ettersom du GARANTERT ikke kommer til å lære språket på denne måten. Grunnen til at jeg lærte fransk var fordi jeg ble kastet inn i det; undervisning kun på fransk, bare franske venner som ikke snakket engelsk og bo med franske folk. Til tross for dette så tok det ca 6 måneder før jeg følte at jeg hadde dreisen på språket (og jeg var den beste ; for de andre utvekslingsstudentene tok det 1-2 år).

Sier ikke dette for å skryte, være negativ eller nedlatende, men jeg tror at man må være en viss type person for å dra på utveksling/bo i Frankrike som utlending. Spesielt i de store byene hvor folk driter i at du er utenlandsk og ikke snakker med deg på engelsk. Når de finner ut at du bare kan kommunisere med dem på engelsk, mister de fort interessen.

Derfor; lær deg heller språket sånn nogenlunde før du reiser ned til Frankrike sånn at du kan bygge videre på det du har lært. Når jeg sier "nogenlunde" så mener jeg at du må lære deg å snakke uten å tenke altfor mye, ha et ok vokabular, en grei uttale og IKKE MINST være god til å uttrykke deg skriftlig. På denne måten kan du ta fag på fransk uten at det blir helt fullstendig umulig. Da lærer du også språket.

Anonymous poster hash: 0b2c3...671

[AnonymBruker]

Det er da opp til deg hvordan kommunikasjonen foregår. Og jeg vil bare si at du er en idiot om du drar til Frankrike og snakker engelsk med internasjonale studenter. For en rar innstilling du har til dette. Du sier du vil lære språket, men du sier du vil omgås internasjonale studenter og snakke engelsk? Det er ingen som tvinger deg til å snakke engelsk. Jeg snakket ikke et ord engelsk i Frankrike. Jeg hadde ei svensk venninne som jeg møtte på studiet, det var det eneste som ikke foregikk på fransk. Jeg deltok på sommerskole/språkkurs i 2 måneder, og hver gang jeg møtte en ny Erasmus-student inngikk vi avtalen om at all kommunikasjon skulle foregå på fransk. Dette var folk med ulikt språknivå. Vi forstod alle at hvis vi ikke begynner med fransk fra første ord, så kommer vi ikke til å bytte dette ut etter en måned. Så jeg hadde danske, tyske, britiske, kroatiske, japanske og sør-koreanske venner der all kommunikasjon foregikk på fransk. Dessuten ble jeg da kjent med franskmenn. Det er ikke så lett, men det er vanligvis en fadderordning, en haug av aktiviteter samt at de fleste jeg kjente bodde i kollektiv med franskmenn. Jeg synes egentlig du burde finne deg et annet land.

Anonymous poster hash: b88d8...fb2

Takk for svaret ditt, selv om det stakk litt å lese det

Det er ikke så enkelt å formidle akkurat hva man tenker i et forum, så jeg skjønner at man lett kan misforstås.

Det at man kommuniserer mye på engelsk med de andre internasjonale studentene er basert på hva jeg har lest og hørt fra andre, så det er ikke det at jeg har innstilt meg på at "sånn skal det være" eller at jeg ønsker at det skal være sånn. Jeg har bare fått inntrykk av at det ofte er sånn det blir, men det er veldig fint å høre fra noen som har opplevd det annerledes.

Og ja, jeg vurderer andre land også.

Enig med AB over her. Å studere i Frankrike uten å kunne fransk er ekstremt vanskelig - nesten umulig.

Selv om du kan ta fagene på engelsk og snakke engelsk med nye venner, så har jo dette ingenting å si ettersom du GARANTERT ikke kommer til å lære språket på denne måten. Grunnen til at jeg lærte fransk var fordi jeg ble kastet inn i det; undervisning kun på fransk, bare franske venner som ikke snakket engelsk og bo med franske folk. Til tross for dette så tok det ca 6 måneder før jeg følte at jeg hadde dreisen på språket (og jeg var den beste ; for de andre utvekslingsstudentene tok det 1-2 år).

Sier ikke dette for å skryte, være negativ eller nedlatende, men jeg tror at man må være en viss type person for å dra på utveksling/bo i Frankrike som utlending. Spesielt i de store byene hvor folk driter i at du er utenlandsk og ikke snakker med deg på engelsk. Når de finner ut at du bare kan kommunisere med dem på engelsk, mister de fort interessen.

Derfor; lær deg heller språket sånn nogenlunde før du reiser ned til Frankrike sånn at du kan bygge videre på det du har lært. Når jeg sier "nogenlunde" så mener jeg at du må lære deg å snakke uten å tenke altfor mye, ha et ok vokabular, en grei uttale og IKKE MINST være god til å uttrykke deg skriftlig. På denne måten kan du ta fag på fransk uten at det blir helt fullstendig umulig. Da lærer du også språket.

Anonymous poster hash: 0b2c3...671

Takk for svaret.

Jeg har 8-10 måneder på å lære meg språket før jeg evt. reiser, i tillegg til mulighet for å reise dit i forkant på språkkurs. Vet ikke hvor langt jeg rekker å komme på denne tiden, og det er blant annet dét som gjør det skummelt.

6 måneder eller 1-2 år på å få dreisen på språket mens jeg er der har jeg rett og slett ikke, siden oppholdet kun blir på ett semester (4-5 måneder).

Skolen promoterer ERASMUS-utveksling til ikke-engelsktalende land veldig, og argumenterer faktisk med at man ikke trenger å kunne språket siden man kan velge fag på engelsk. Fint å få innspill sånn at man kanskje får et mer nyansert bilde av hvordan et opphold kan oppleves.

Anonymous poster hash: ba68e...4ae

[AnonymBruker]

Jeg tenker også på å ta et semester i Frankrike, fortrinnsvis Paris. Ble litt usikker av å lese svarene her, for jeg er ikke veldig dreven i fransk. Er snart ferdig med bachelor graden min (i fransk), men føler ikke jeg kan uttrykke meg bra muntlig. Forstår det meste når jeg hører og leser fransk, men sliter som sagt med det muntlige. Tror dere det vil bli for vanskelig, dere som har gjort det?

Anonymous poster hash: 262b9...428

[AnonymBruker]

Jeg tenker også på å ta et semester i Frankrike, fortrinnsvis Paris. Ble litt usikker av å lese svarene her, for jeg er ikke veldig dreven i fransk. Er snart ferdig med bachelor graden min (i fransk), men føler ikke jeg kan uttrykke meg bra muntlig. Forstår det meste når jeg hører og leser fransk, men sliter som sagt med det muntlige. Tror dere det vil bli for vanskelig, dere som har gjort det?

Anonymous poster hash: 262b9...428

Antar at du skal ha undervisning på fransk, men tror du ikke det går bra da? Siden du forstår det meste av det du hører og leser?

Kanskje et opphold i Frankrike er akkurat det du trenger for å bli god muntlig også?

Kan du kanskje reise ned noen uker før semesteret begynner og gå på språkkurs? Det kan du i hvert fall med Erasmus.

Anonymous poster hash: ba68e...4ae

[AnonymBruker]

Alle forelesninger her foregår på fransk, og den går jo fint. Samtaler derimot... Men ja, det jeg også tenker, at jeg må bo der for å bli flink muntlig! Språkkurs var lurt, det må jeg sjekke :-) Skal dra med Erasmus ja

Anonymous poster hash: 262b9...428

[AnonymBruker]

Jeg tenker også på å ta et semester i Frankrike, fortrinnsvis Paris. Ble litt usikker av å lese svarene her, for jeg er ikke veldig dreven i fransk. Er snart ferdig med bachelor graden min (i fransk), men føler ikke jeg kan uttrykke meg bra muntlig. Forstår det meste når jeg hører og leser fransk, men sliter som sagt med det muntlige. Tror dere det vil bli for vanskelig, dere som har gjort det?

Anonymous poster hash: 262b9...428

Nei, det muntlige er det siste som trenger å komme på plass. Det viktigste er at du forstår en del fra dag 1, så forbedrer muntligen seg etter det. Jeg tok som sagt språkkurs før semesteret begynte for å bli vant til å snakke og tenke fransk på daglig basis, så når semesteret begynte var jeg sånn passe komfortabel. Men det viktigste er at du forstår ting i begynnelsen, slik at du får med deg viktige beskjeder, det faglige innholdet i undervisningen og klarer å kommunisere med nye venner. Men det er ingen konsekvenser av å ikke være så god muntlig i begynnelsen. Det eneste jeg måtte var å presentere en liten greie en gang i uken til språkkurset mitt, men det skulle vi skrive hjemme og vi kunne øve så mye vi ville, så det var overhodet ikke vanskelig. Jeg måtte heller ikke produsere noe særlig skriftlig den første måneden, så man fikk god tid til å komme inn i språket. Hovedårsaken til at jeg anbefaler folk å få mest mulig språklig ut av et slikt semester er at min erfaring (samfunnsfag) er at studiekvaliteten er ganske dårlig, nivået er lavt og jeg lærte svært lite. Studiemetodikken er forhistorisk og det handler mer om status og eliten enn fagkvalitet.

Anonymous poster hash: b88d8...fb2

[AnonymBruker]

Takk for svar! Da er det nok håp :-)! Har virkelig lyst til å bli god muntlig. Hm, så du synes det var relativt lett? Jeg skal gå it, og sliter i Norge, så livredd for at det er enda vanskeligere der

Hvor var du forresten? Jeg har valget mellom Paris og Strasbourg tror jeg. Paris frister mest, men er kanskje lettere å bli kjent på et sted man faktisk bor på campus (det har jeg ikke muligheten til i Paris)

Anonymous poster hash: 262b9...428