Burde jeg gjøre det?

[Frk.milla]

Hei.

Jeg vet ikke om det er det rette stedet å spørre om, eller om noen i det hele tatt bryr seg om å lese dette, men jeg prøver.

Jeg er en ung kvinne på 20 år. Jeg har hatt en veldig vanskelig oppvekst, der barndommen min har bestått av en alkoholisert pappa, overgrep, rus, mishandling, krangling, vold og en psykisk syk mamma.

Og det er først nå livet ser ut til å bli bedre. Jeg får hjelp av psykolog og legen min, jeg har nettopp fått meg en lærlingplass, har en utrolig snill kjæreste og få, men gode venner.

Og i det siste har jeg begynt å tenke tilbake på ting som jeg har vært igjennom, og mye av det er fæle greier som jeg kan begynne å få angst og panikkanfall, bare ved å tenke på. Og det er veldig mye syke ting, som folk flest ikke tenker skjer i noen hjem. Og i det siste har jeg begynt å skrive ned alt på pcen, så det har blitt en slags bok om min barndom. Og ja faktisk, så har jeg tenkt til å publisere den, om noen vil gjøre det.

Hadde du syntes det var teit å gjøre det? Og hadde du lest den boka, om min barndom?

Hilsen meg

[Frk.milla]

Ingen som vil svare meg?

[AnonymBruker]

Det er sikkert noen som ville ha lest den. Ta kontakt med noen forlag så får du vite om de er interessert.

Anonymous poster hash: fd83b...bf8

[AnonymBruker]

Synes det var en flott idé jeg. Sikkert noen der ute som vil lese den.

Anonymous poster hash: 5bc54...6ea

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vet ikke om det er det rette stedet å spørre om, eller om noen i det hele tatt bryr seg om å lese dette, men jeg prøver.

Jeg er en ung kvinne på 20 år. Jeg har hatt en veldig vanskelig oppvekst, der barndommen min har bestått av en alkoholisert pappa, overgrep, rus, mishandling, krangling, vold og en psykisk syk mamma.

Og det er først nå livet ser ut til å bli bedre. Jeg får hjelp av psykolog og legen min, jeg har nettopp fått meg en lærlingplass, har en utrolig snill kjæreste og få, men gode venner.

Og i det siste har jeg begynt å tenke tilbake på ting som jeg har vært igjennom, og mye av det er fæle greier som jeg kan begynne å få angst og panikkanfall, bare ved å tenke på. Og det er veldig mye syke ting, som folk flest ikke tenker skjer i noen hjem. Og i det siste har jeg begynt å skrive ned alt på pcen, så det har blitt en slags bok om min barndom. Og ja faktisk, så har jeg tenkt til å publisere den, om noen vil gjøre det.

Hadde du syntes det var teit å gjøre det? Og hadde du lest den boka, om min barndom?

Hilsen meg

Hørtes ut som mitt liv, jeg ville lest den.

Anonymous poster hash: 6d1bc...873

[blonden]

Er du flink til å skrive?

[Frisørdama]

Det er jo flere som har skrivd bøker om barndommen sin som har vært ille, så ingen grunn for at ikke du skal det hvis du vil det. Jeg har en bok som handler om ei jente som ble seksuelt misbrukt av faren sin og den rørte meg. Fælt at noen skal måtte oppleve det, bra at det kommer frem så kanskje folk ser tegn og kan hjelpe andre som er i den situasjonen.

[Frk.milla]

Er du flink til å skrive?

Jeg føler jeg er det ja, uten å virke som jeg skryter av det :-)

[Frk.milla]

Synes det var en flott idé jeg. Sikkert noen der ute som vil lese den.

Anonymous poster hash: 5bc54...6ea

Takk for at du syns det, nå fikk jeg mer lyst til å gjøre det

[Frk.milla]

Det er jo flere som har skrivd bøker om barndommen sin som har vært ille, så ingen grunn for at ikke du skal det hvis du vil det. Jeg har en bok som handler om ei jente som ble seksuelt misbrukt av faren sin og den rørte meg. Fælt at noen skal måtte oppleve det, bra at det kommer frem så kanskje folk ser tegn og kan hjelpe andre som er i den situasjonen.

Veldig fælt å høre om sånne skjebner.. Helt enig med deg, og jeg vil ikke skrive denne boken for at folk skal synes synd på meg, men nettopp for å få folk til å være litt mer obs, og tenke litt mer om å sette pris på ting.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan skrive en ordentlig bok om det, og tjene litt på det? Evt bare legge det ut på nettet, slik at andre kan lese. Om du synes det føles bra/riktig, så gjør det!

Selv hadde jeg nok neppe lest, da jeg har altfor mye empati til å klare å lese slikt uten å bli helt satt ut og deppa selv, for jeg synes så synd på folk som har opplevd slikt. Men for folk som har opplevd sånt selv, og for folk som er litt mer hardhudede enn meg selv, kan det da absolutt tenkes at de ville lest det!

Anonymous poster hash: d6df8...446

[Lammelåret]

Jeg ville nok latt psykologen lese noen avsnitt før jeg sendte den til et forlag. Eller har du tenkt å gi den ut selv?

Det er et stort steg å dele historien med "alle". Spør deg selv om du er klar for kritikk og mistenkeliggjøring. Har du tenkt på hvordan familien din kan reagere? Tåler du det?

Det er nok lurt å snakke en del med psykologen din først, for å bli sikrere.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke lest den selv akkuratt, men det er sikkert mange andre med en vanskelig barndom som kanskje kunne trenge å lese noe slikt. Fra en som har vært gjennom det samme. Det er mange som allerede har gjort dette ved hjelp av bøker, og det kan vel sikkert også føles godt å dele alt.

Anonymous poster hash: dc9ca...fd7

[Frk.milla]

Kanskje du kan skrive en ordentlig bok om det, og tjene litt på det? Evt bare legge det ut på nettet, slik at andre kan lese. Om du synes det føles bra/riktig, så gjør det!

Selv hadde jeg nok neppe lest, da jeg har altfor mye empati til å klare å lese slikt uten å bli helt satt ut og deppa selv, for jeg synes så synd på folk som har opplevd slikt. Men for folk som har opplevd sånt selv, og for folk som er litt mer hardhudede enn meg selv, kan det da absolutt tenkes at de ville lest det!

Anonymous poster hash: d6df8...446

Takk for svar! :-)

Har veldig planer om å skrive en ordentlig bok om det, og jeg har begynt å skrive i kapittler helt fra jeg var liten jente, så tror dette kan bli en ordentlig bok ja.

Det er fullt forståelig. Men som du sier, så kan det hende noen andre vil lese den.

[Frk.milla]

Jeg ville nok latt psykologen lese noen avsnitt før jeg sendte den til et forlag. Eller har du tenkt å gi den ut selv?

Det er et stort steg å dele historien med "alle". Spør deg selv om du er klar for kritikk og mistenkeliggjøring. Har du tenkt på hvordan familien din kan reagere? Tåler du det?

Det er nok lurt å snakke en del med psykologen din først, for å bli sikrere.

Lykke til!

Jeg snakker mye med psykolgen min om dette, og hun ville gjerne hjelpe med med å gi den ut, om jeg ville.

Det er veldig sant, og jeg er veldig usikker enda. Om alt det som innebærer å gi ut en bok, om jeg villet takle det. Så det er veldig mye å tenke på ja. Og merker jeg er usikker.

Men skal snakke mer med psykologen, og høre hva hun sier.

Tusen takk for det :-)

[Gjest mymlen]

synes ikke det er en dum idé.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vet ikke om det er det rette stedet å spørre om, eller om noen i det hele tatt bryr seg om å lese dette, men jeg prøver.

Jeg er en ung kvinne på 20 år. Jeg har hatt en veldig vanskelig oppvekst, der barndommen min har bestått av en alkoholisert pappa, overgrep, rus, mishandling, krangling, vold og en psykisk syk mamma.

Og det er først nå livet ser ut til å bli bedre. Jeg får hjelp av psykolog og legen min, jeg har nettopp fått meg en lærlingplass, har en utrolig snill kjæreste og få, men gode venner.

Og i det siste har jeg begynt å tenke tilbake på ting som jeg har vært igjennom, og mye av det er fæle greier som jeg kan begynne å få angst og panikkanfall, bare ved å tenke på. Og det er veldig mye syke ting, som folk flest ikke tenker skjer i noen hjem. Og i det siste har jeg begynt å skrive ned alt på pcen, så det har blitt en slags bok om min barndom. Og ja faktisk, så har jeg tenkt til å publisere den, om noen vil gjøre det.

Hadde du syntes det var teit å gjøre det? Og hadde du lest den boka, om min barndom?

Hilsen meg

Det høres spennende ut og hvis boken er velskrevet, kunne jeg godt tenke meg å lese den

Anonymous poster hash: aef7c...27c

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt meg godt om. Det kan bli en belastning om responsen også blir negativ. Du kan bli gjenkjent, selv om opplysningene blir anonymisert når det blir så personlige detaljer. Jeg ville, som andre råder deg til, diskutert dette med psykologen først. Bre så man tenkeri gjennom konsekvensene før man handler. Og hva man egentlig vil med en slik bok.

Anonymous poster hash: b5280...722

[AnonymBruker]

Ta kontakt med forlag og se om noen er interessert Jeg ville nok vurdert et pseudonym, men det bestemmer du selv.

Lykke til

Anonymous poster hash: def7b...10a