Forelsket i en jeg ikke kan få...

[Gjest Gjest_sunglasses]

Hei!

Ja, da har jeg havnet i denne smørja igjen. Jeg har det for å falle for damer jeg ikke kan få. Jeg er hundre prosent sikker i dette tilfellet, hun har type og greier.

Vi har på en måte samme omgangskrets, men det er flere år siden (VGS). Jeg fikk kontakt med henne nylig, men det er platonisk og bare noen ganger i måneden.

Jeg har aldri vært typen til å dra på byen og feste, og liker meg best hjemme, så det er ikke enkelt å møte noen og bli kjent med nye og "gamle" folk. Dermed er det vanskelig å komme i hennes omgangskrets. Og ikke kan jeg det heller, for jeg er absolutt ikke typen som legger an på opptatte (heterofile) damer.

Det var en tilfeldighet at jeg traff denne jenta, og med en gang jeg så henne ble jeg helt betatt. Jeg har prøvd å skyve vekk tankene, og få dem over på noe annet, uten hell. I begynnelsen trodde jeg at det bare var en virkelighetsflukt, men nå har det gått ganske lang tid, så jeg lurer på om ikke det er noe mer seriøst.

Nå har jeg vært singel en god del år etter et vondt brudd jeg etterhvert har greid å bearbeide. Jeg føler meg egentlig ikke klar for å gå inn i et nytt forhold - jeg er opptatt med en ny karriere og så videre...

Men søren heller, hun er så nydelig.

Endret 1. november 2013 av sunglasses

[AnonymBruker]

Føler med deg, bro. Jeg har det på samme måte, kommer meg ikke over en fyr som jeg ikke får. Ingen gode råd annet ennå å ta tiden til hjelp. Åpne for andre og ikke gi næring til dyrkingen av henne...

Anonymous poster hash: 22a03...cea

[makkapakka]

vet ikke hva som er værst jeg, jeg blir stadig vekk forelsket i menn jeg ikke vil ha..

[AnonymBruker]

Hei!

Ja, da har jeg havnet i denne smørja igjen. Jeg har det for å falle for damer jeg ikke kan få. Jeg er hundre prosent sikker i dette tilfellet, hun har type og greier.

Vi har på en måte samme omgangskrets, men det er flere år siden (VGS). Jeg fikk kontakt med henne nylig, men det er platonisk og bare noen ganger i måneden.

Jeg har aldri vært typen til å dra på byen og feste, og liker meg best hjemme, så det er ikke enkelt å møte noen og bli kjent med nye og "gamle" folk. Dermed er det vanskelig å komme i hennes omgangskrets. Og ikke kan jeg det heller, for jeg er absolutt ikke typen som legger an på opptatte (heterofile) damer.

Det var en tilfeldighet at jeg traff denne jenta, og med en gang jeg så henne ble jeg helt betatt. Jeg har prøvd å skyve vekk tankene, og få dem over på noe annet, uten hell. I begynnelsen trodde jeg at det bare var en virkelighetsflukt, men nå har det gått ganske lang tid, så jeg lurer på om ikke det er noe mer seriøst.

Nå har jeg vært singel en god del år etter et vondt brudd jeg etterhvert har greid å bearbeide. Jeg føler meg egentlig ikke klar for å gå inn i et nytt forhold - jeg er opptatt med en ny karriere og så videre...

Men søren heller, hun er så nydelig.

Men du er kvinne ? så kanskje situasjonen er litt mer komplisert da ?

Anonymous poster hash: c9f77...2d2

[flinkeceline]

Det er nesten vanlig, det. Sette lista litt høyere enn prestasjonsevne. Jeg anbefaler deg å ta en god kikk på livet du lever i, og ta til takke med det du kan få. Inntil du finner noe bedre igjen etter det, da.

​

​Man må nesten bare bygge seg opp. Du knuller ikke selve modellen på dag nummer 1, liksom. Igjen så gjelder det å være smart, vise respekt og at du er en gentleman.

​

​Ellers er det bare å være seg selv

[AnonymBruker]

Jeg falt så "pladask" for en fyr, og vi holdt på i noen mnd.
Men han har en kronisk sykdom, som gjør at han ble veldig veldig skeptisk på å gå inn i et forhold.
Men han klarte ikke å gi slipp på meg heller sa han..
Men jeg har funnet ut at jeg bare må bite i det sure eple, jeg kan ikke fortsette å være så forelsket i en jeg vet så godt at jeg ikke kan få.

Det gjør vondt, og han er så nydelig.

Anonymous poster hash: bcbee...50a

[AnonymBruker]

Velkommen til

KLUBBEN FOR OSS SOM ER FORELSKET I EN VI IKKE KAN FÅ!

Anonymous poster hash: ed7fc...d18

[AnonymBruker]

Samme båten her og.. driver meg selv til vanvidd.

Mannen jeg er dybt forelsket i er forelsket i meg og - men har kone og barn. Vi kommer til å la det ligge. Helt forferdelig vondt - tenker på ham dag og natt. Ikke øyne for noen andre, ser på ham som verdens nydeligste..

Når i all verden skal dette gi seg?!

Anonymous poster hash: 5d149...d09

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, er jente da og er forelsket i en mann som ikke er forelsket i meg. Triste greier!

Anonymous poster hash: 2d6a6...a63

[Gjest Gjest_sunglasses]

Takk for at dere delte svar her inne.

Situasjonen er så klart litt mer vrien når man er homofil (finnes jo ingen merkelapp på folk! ). Jeg vet jo 100 % at denne jenta er hetero, ellers ville jeg kanskje ha gjort et forsøk(hvis hun var singel, vel å merke!). Eller, jeg er ganske sjenert av meg...

Det er nesten vanlig, det. Sette lista litt høyere enn prestasjonsevne. Jeg anbefaler deg å ta en god kikk på livet du lever i, og ta til takke med det du kan få. Inntil du finner noe bedre igjen etter det, da.

​

​Man må nesten bare bygge seg opp. Du knuller ikke selve modellen på dag nummer 1, liksom. Igjen så gjelder det å være smart, vise respekt og at du er en gentleman.

​

​Ellers er det bare å være seg selv

flinkeceline: Du har et poeng der, men jeg er litt usikker på hva du mener?

[AnonymBruker]

Velkommen til

KLUBBEN FOR OSS SOM ER FORELSKET I EN VI IKKE KAN FÅ!

Anonymous poster hash: ed7fc...d18

Døh, det var jeg som skulle poste dette!

Ellers så er det en kjip situasjon ja, uansett om man er straight, bi, homo eller lesbisk. Man kan drømme seg litt bort, men ikke frarive seg fra virkeligheten heller.

Crushen min har nå vart i ett år og overraskende nok tok hun det pent når jeg dreit skikkelig på draget første gang jeg åpnet meg. Heldigvis har hun bursdag denne uken og jeg får en ny sjanse. Er mer forberedt denne gangen og håper hvertfall at vennskapet får et boost i verste fall.

Det flinkeceline mener er at man ikke får drømmepersonen med en gang. Man må møte flere personer først og få seg erfaring og innse hva man faktisk ser etter i en drømmeperson. Da vil det komme en tid der man møter på vedkommende. Og så klart oppføre deg da, vise dine gode sider. De negative vil komme fram uansett når man begynner å leve oppå hverandre (både bokstavelig og overført betydning).

Ønsker deg bare lykke til og håper det ordner seg. Bare en viktig advarsel: Ikke overtenk og drøm deg bort for mye, da virkeligheten vil kjøre rått over deg og ta deg ned til et depresjonshelvete. Vært der før og var ikke lett å komme seg opp igjen.

Anonymous poster hash: 62dc9...bab

[flinkeceline]

Takk for at dere delte svar her inne.

Situasjonen er så klart litt mer vrien når man er homofil (finnes jo ingen merkelapp på folk! ). Jeg vet jo 100 % at denne jenta er hetero, ellers ville jeg kanskje ha gjort et forsøk(hvis hun var singel, vel å merke!). Eller, jeg er ganske sjenert av meg...

flinkeceline: Du har et poeng der, men jeg er litt usikker på hva du mener?

​Jeg mener det som anonymbruker sier over meg her.

[Gjest Gjest_sunglasses]

Takk for gode svar, dere! Dette hjalp å høre.

Har vært langt nede før også, og jeg ønsker ikke å havne der igjen. Har ikke sett henne på en stund nå, og det hjelper faktisk. Prøver å holde meg litt opptatt med jobb og annet, for å få tankene på avstand. Selvsagt sniker de seg inn nå og da, men... It's just the thing about being a human.

[Knirke]

Kjenner til problemet! Har man først kommet i forelskelsesklisteret sitter man fint i det. For min del har det tatt et år hver gang å komme på bedre tanker. Og da er det et år med konstant humørsvigninger, rosa skyer, sorte hull og masse tårer...

Har blitt såpass flink til å gjenkjenne signalene at jeg nå har nogenlunde kontroll når jeg får et crush på noen... Men det er MYE irrasjonelle tanker som dukker opp selv da Bruker masse energi på å fantasere om hvordan livet hadde blitt hvis det hadde blitt "oss". Det er en mager trøst at det skjer med alle i løpet av livet!

[nawuraM]

Trøst dere med at når dere runder de 30, vil det å være forelsket bli noe som tilhører fortiden.

[AnonymBruker]

Så jeg har bare ett år igjen til å treffe på den store kjærligheten, ellers vil jeg aldri finne meg noen?

Anonymous poster hash: 62dc9...bab

[flinkeceline]

​

Trøst dere med at når dere runder de 30, vil det å være forelsket bli noe som tilhører fortiden.

​Hahah! Det er i så fall en mager trøst altså.

​

​Neida. Har opplevd at menn godt opp i 40 årene har falt pladask for meg så kjærligheten har ingen alder.

​

​Må du slutte å tulle....

[AnonymBruker]

Trøst dere med at når dere runder de 30, vil det å være forelsket bli noe som tilhører fortiden.

Haha, jo det kan du tro du....

Hilsen over 30 og veldig forelsket

Anonymous poster hash: ed7fc...d18

[Gjest Gjest_sunglasses]

Søren ta. Det gikk så fint hittil, men idag så jeg henne igjen og da bar tankene rett utfor...

[AnonymBruker]

Rett utfor og ned stupet forhåpentligvis, for det er der tanker pleier å ende.

Jeg skal møte min utvalgte i kveld, ta en middag sammen og gå på kino. Har selv drøssevis av tanker som jeg prøver å sortere og gjøre om til samtaleemne. Men klarer alltid å rote det til. Skal heller prøve å drite i det og ta ting som det kommer.

Anonymous poster hash: 62dc9...bab